President Markussen

Hvem: Trond Markussen (55)

Hva: Ingeniør

Hvorfor: Ble nylig gjenvalgt som president for NITOs 88.000 medlemmer.

Hva står NITO for?

– Norges ingeniør og teknologorganisasjon, som er en fagforening for ingeniører og teknologer. Vi jobber for lønn og arbeidsvilkår. Faglig tilhørighet har også en viktig rolle,

Du ble valgt som president. Er dere ingeniører så fine på det at dere velger president og ikke leder?

– I mange av disse fagforeningene blir politisk valgt leder kalt president, mens direktøren ofte kalles generalsekretær. Vi har beholdt noen av disse godt innearbeidene titlene. I miljøet skjønner man enkelt hvem som er valgt og hvem som er ansatt.

Hva har du lovet medlemmene nå, som du ikke gjorde da du ble valgt i 2012?

– Vi har treårige perioder og jeg er nå inne i min tredje. Jeg tror de resultatene vi har skapt over langt tid er en årsak. Vi har hatt en periode med høy arbeidsløshet, og store utfordringer innen særlig petroleumsindustrien. Nå er dette i ferd med å snu. Det er flere jobber, selv om arbeidsledigheten fortsatt er for høy. Vi vokser og blir en stadig større organisasjon. Vi er blitt større og tydeligere, vi er ingeniørenes stemme, på den politiske arena, men også ellers i samfunnet. Vi har medlemmene med oss, og jeg tror jeg ble gjenvalgt blant annet fordi det er en god match mellom hva jeg står for og hva de tillitsvalgte ønsker. Jeg opplever at medlemmene og tillitsvalgte har tro på at det vi gjør.

Det er stadig snakk om at det er for få jenter som velger ingeniøryrket. Hva skal til?

– Det der er spennende, og det er helt klart at det er for få kvinner i yrket. Vi jakter på de gode rollemodellene, og har et spennende rekrutteringsprosjekt sammen med NHO, «Jenter og teknologi». Dette prosjektet får penger over statsbudsjettet, så vi kan si at også regjeringen er med på laget her. Vi er i gang med en «roadtrip», som startet i Oslo og vil gå over hele landet. Her vil vi motivere jentene til å velge teknologiske utdanninger. Det er tydelig at mange unge i dag velger et yrke der de kan være med å gjøre en forskjell. I for eksempel hjelpearbeid rundt om i verden er det behov for ingeniører for å bygge opp infrastruktur. Det er ikke bare helsepersonell som trengs. Det handler om å vekke nysgjerrighet for realfag og teknologi. Denne helgen arrangerer vi også «Barnas ingeniør dag» rundt om i landet sammen med Vitensentrene, for å vekke nysgjerrighet.

Hvorfor valgte du selv den veien?

– Da jeg var ung elsket jeg å skru ting fra hverandre, for å se hvordan de virket. For så å sette dem sammen igjen. Da skjønte jeg at det var mulig å kunne gjøre mer ut av det som var gøy, og utdannet meg til elektronikkingeniør, og etter hvert tilleggsutdanning innenfor IKT. Jeg startet å jobbe i Tandberg Data.

Dere er en fagforeningsorganisasjon. Hva er de viktigste oppgavene for dere framover?

– Det aller viktigste for oss er å være enn sterk fagforening som ivaretar våre medlemmers interesser. Vi er stolte av trepartsamarbeidet i Norge men da er vi avhengig av høy organisasjonsgrad blant partene i arbeidslivet. Vi jobber for at flest mulig ingeniører og teknologer organiserer seg, helst i NITO. I tillegg er rekruttering til ingeniørfaget viktig. I petroleumsnæringen vil det fortsatt være stor behov for ingeniører, og for å være med å utvikle teknologien for fornybar energi. Men fortsatt vil det være behov for fossilt. De som tar utdanning i dag, kan jobbe hele yrkeskarrieren med fossil energi. Det vil være stort behov for ingeniører framover, og arbeidsoppgavene forandrer seg hele tida.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg ble veldig fascinert av «Sofies verden», av Jostein Gaarder. Og da i forhold til filosofi og hvor mye det betyr.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når jeg sitter på en konferanse under en middag eller lunsj og hører praten rundt bordet, og at folk har det hyggelig sammen. Det har en sosial og faglig merverdi.

Hvem var din barndomshelt?

– Har alltid synes sånn som TV-serien MacGyver har vært spennende. Som å kjapt se mulighetene ved teknologi, og det å finne løsninger. k

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Er vel ikke noe jeg direkte misliker. Men jeg jobber mye med å være til stede i nuet, være i situasjonen. Jeg har en tendens til å se mer på veien enn stedet.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Hvis jeg skal kose meg, setter jeg meg ned med en bok som ikke betyr noe faglig. Gjerne med en kopp kaffe eller et glass vin. Eller ta med samboeren et sted, og bare være oss to.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Vi har en regjering som utfordrer oss tøft når det gjelder arbeidsmiljøloven. Da går vi på barrierene. Vi har et godt arbeidsliv i Norge, og det er det viktig å ta vare på.

Er det noe du angrer på?

– Nei, jeg har vært utrolig heldig og fått lov til å drive på med ting jeg synes er gøy, og fått utfordret meg selv. Jeg skulle nesten ønske døgnet hadde flere timer.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Dette er ikke en floskel, men vi hadde statsminister Erna Solberg på besøk på kongressen nå i høst for å snakke om bærekraft. Hun imponerte meg med kunnskap og engasjement. Jeg skulle gjerne fortsatt den diskusjonen.