– Forestilte meg at jeg var Berit Aunli

Hvem: Heidi Linde (45)

Hva/hvorfor: Forfatter fra Kongsvinger, som har skrevet både barnebøker, radiodramatikk, romaner, TV-serie- og filmmanus.

I senere år har du høstet flere veldig gode kritikker for bøker som for eksempel «Nu, jævlar» og «Norsk sokkel», og har blitt omtalt både som en norsk Nick Hornby og en kvinnelig Lars Saabye Christensen. Hvordan føles det å bli omtalt å denne måten?

– Temmelig overveldende. Men jeg kan ikke lese dette for mange ganger. Da kommer jeg ikke til klare å få til å skrive.

Du har skrevet noen ganske forskjellige bøker – med tanke på målgruppe, tema, sjanger og oppbygning. Hvordan i all verden bestemmer du deg for hvilket prosjekt du skal gå for?

– Jeg har nok et luksusproblem ved at jeg sjelden er tom for ideer, heller tvert imot. Hvilket prosjekt som får førsteplass i køen, bestemmes nok av hvilket som i størst grad presser seg på.

Kjenner du det når du leverer fra deg et manus – at dette kommer til å bli en suksess eller noe mer «lunkent»? Og har du funnet «oppskriften» – eller starter du litt på nytt hver gang?

– Selv om jeg etter hvert har blitt ganske erfaren, blir det å skrive og å utgi bøker aldri rutine. Hver utgivelse fremkaller nerver – og ifølge eldre kollegaer blir det visst ikke bedre med årene, heller.

Vil du anbefale barna dine å satse på en forfatterkarriere?

– Om det er det de ønsker, skal jeg selvsagt heie. For tida ønsker nok sønnene mine heller å bli fotballproffer på Barcelona. Jeg heier selvsagt på det også. Tipper de vil tjene mer der enn hva jeg gjør.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Hodja fra Pjort» av Ole Lund Kirkegaard. Fordi den fikk meg til å drømme og til å elske å lese bøker.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å sitte helt alene på en rolig kafé med pc og god kaffe, det er en av flere ting som gjør meg lykkelig.

Hvem var din barndomshelt?

– Hver gang jeg gikk på ski som barn, forestilte jeg meg at jeg var Berit Aunli. Om det ikke gjorde meg til skiløper, var det i hvert fall med på å gjøre meg til en bedre dagdrømmer, noe som jeg tenker er en viktige egenskap for en forfatter.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg tenker at det å bli eldre i stor grad handler om å tåle og holde ut sine skavanker og tilkortkommenheter. Derfor fokuserer jeg mest min mine elskbare sider. Men om jeg skal dra fram en svakhet, kan jeg røpe at jeg er skikkelig dårlig på forandring.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser kanelboller. I flertall.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Jeg skulle gjerne gått i årets 8. mars-tog, men brukte heller kvelden på å lese for 60 barn i hjembyen min Kongsvinger.

Er det noe du angrer på?

– Selvsagt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– I høst var jeg på turne med min fantastiske forfatterkollega Cecilie Enger. Nå som bokhøsten er over, lider jeg av Cecilie Enger-abstinenser, så jeg kunne godt tenke meg å henge litt med henne i heisen. Det beste ville være om heismontøren brukte en stund på å få oss ut, slik at vi ville få godt med tid til å diskutere de nye romanideene våre.