LO-lederen vil ta frihetsbegrepet tilbake

Arbeiderbevegelsens historie handler om kampen for frihet, sa LO-leder Gerd Kristiansen i sin 1. mai-tale på Youngstorget, der «Frihet i fellesskap» var hovedparolen.

Lakrispiper og proffboksing

- Vi godtar ikke at de som sa nei til demokrati på arbeidsplassene, kidnapper frihetsbegrepet. Vi godtar ikke at de som vil øke forskjellene mellom folk skal få gjøre det i frihetens navn. Vi godtar ikke at «frihet» skal være synonymt med Segway og lakrispiper og proffboksing, sa Kristiansen blant annet.

Etter talen slo hun fast at høyresiden snakker om individuell frihet som om alle enkeltmennesker kan klare seg på egen hånd.

- Mange lar seg besnære av en slik tanke, men virkeligheten er ikke slik, sa Kristiansen.

Høyre-leder Erna Solberg tolker LO-lederens hardkjør på frihetsbegrepet slik:

- Jeg ser det som en erkjennelse av at venstresiden ikke har klart å forklare sine velgere at politikken deres leder til frihet, sier hun til TV 2.

Forstår frustrasjonen

Valgforsker Anders Todal Jenssen skjønner godt hva Kristiansen snakker om.

- Det har lenge vært et ønske fra sosialdemokratiet om å vinne tilbake frihetsbegrepet. LO-lederen er den første som tar opp diskusjonen, sier han til Dagsavisen.

Todal Jenssen skjønner også frustrasjonen der dette handler om frihet til proffboksing, Segway og lakrispiper.

- Problemstillingen for venstresiden er at i en liberal samfunnsteori, så er staten den store trusselen mot individet. Det blir en debatt for eller mot staten. Venstresiden mener at staten er nødvendig for å gi individet frihet. Men de tar opp en kamp på bortebane, sier han.

- Mangler vi frihet i Norge, siden debatten nå kommer?

- Vi mangler ikke frihet i Norge. Men i mange sammenhenger er det en konflikt mellom personlig frihet og allmennhetens interesser, slik vi har sett i snøskuterdebatten. Skal de som elsker å kjøre snøskuter hvor de vil og så ofte de vil, gjøre dette på bekostning av interessene til de som ikke like ofte bruker naturen, men som har glede av at den er der, oppleves uberørt, og er viktig for rekreasjonsformålet? Vi er på en måte kommet så langt at den individuelle friheten er stor. Spørsmålet er hele tida den praktiske avveiningen mellom allmennhetens interesser og den enkeltes særinteresser, sier han.

Pengene avgjør

Et annet eksempel han trekker fram, er hvordan folk kan kjøpe seg frihet der loven ikke er nok.

- Klarer man ikke å gå lovveien for å regulere den balansen, ender det ofte med at folk kjøper seg frihet fra andre med å bruke penger. Frykter man å få en ny hytte helt opp til sin egen, kjøper man nabotomten til hytta, slik at andre ikke kan bygge der. Det blir pengene som avgjør om du har frihet ikke, sier han.

Tapte kampen

Venstres stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn fulgte talen med stor interesse.

- Det veldig bra at LO-lederen snakker om frihet. Det viser at venstresiden og LO skjønner at de har tapt kampen om frihetsbegrepet, og vil ta det tilbake, sier han til Dagsavisen.

- Det utfordrende er at de er nødt til å ta konsekvensen av det, og ta begrepet på alvor. Arbeidslivspolitikk er et veldig godt eksempel. LO-lederen sa i talen at alt skal være som i dag. Noe som er én grunn til at venstresiden tapte valget. Jeg tror ikke arbeidstakere i dag opplever det frihet at de er lovbrytere når de tar opp PC-en etter klokka ni for å skrive en e-post. Det er en type ufrihet som LO forsvarer, sier Venstre-politikeren.

- Så mitt svar til Gerd Kristiansen er at det er flott å være for frihet, men da må du være det også i praksis. Ikke bare i teorien, sier Sveinung Rotevatn.

Frigjøringsbevegelse

Aksel Braanen Sterri, forfatter av boken «Tilbake til politikken», som skriver om hvordan Arbeiderpartiet igjen skal bli folkets parti, mener at LO-leder Gerd Kristiansen har helt rett i at arbeiderbevegelsen har vært en frigjøringsbevegelse, og at de fortsatt som fagbevegelse har en en viktig rolle å spille i å sikre folk frihet i egne liv.

- Det ser ut til at frihet for Kristiansen, er alt det LO mener er bra. Men det er å misbruke begrepet. Frihetsbegrepet til Kristiansen mangler sentrale elementer. Frihet er ikke bare det som gagner arbeidslinja. Selv om kontantstøtten langt er fra optimal, er den også med på å øke folks valgmuligheter og dermed frihet, sier han til Dagsavisen.

Må se framover

Marte Gerhardsen er daglig leder i den sosialdemokratiske Tankesmien Agenda, og er enig med Kristiansen i mye. Men er også kritisk til mye:

- Hun snakket godt og varmt om mye av det som er bra med norsk arbeidsliv, og som man bør ta vare på. Men jeg savner noe mer framoverskuende. Vi er et arbeidsliv og samfunn i endring, og hvordan skal LO og fagbevegelsen skal forholde seg til det? Det sa hun ingen ting om, sier Agenda-lederen.

- Jeg er veldig opptatt av frihet. Det opprinnelige slagordet, «frihet, liket og brorskap», det som startet arbeiderbevegelsen, handler om at alle mennesker skal ha mulighet til å bruke potensialet sitt og leve det livet de ønsker. Høyresiden har fått det til å handle om søndagsåpne butikker eller ikke. De har utvannet frihetsbegrepet, sier Gerhardsen.

Murens fall

Leder i Unge Høyre, Paul Joakim Sandøy, mener at høyresiden aldri har kidnappet frihetsbegrepet.

- Høyresiden vant frihetsbegrepskampen ved Murens fall, sier han til Dagsavisen.

- Jeg skjønner at Arbeiderpartiet vil realisere seg selv som frihetspartiet, men tror de liker ordet bedre enn konseptet. En del av det å være for frihet, er å tillate andre å ta valg man selv ikke ville tatt. Men det står ikke sterkt i den sosialdemokratiske sjela, sier Unge Høyre-lederen.

tom.vestreng@dagsavisen.no

Utdrag fra LO-lederens tale

Kamerater!
Godtfolk!

Siden høyrebølgen skylte over verden på 80-tallet har de kreftene som sloss imot frihet for alle forsøkt å ta æren for våre seire.

Det skal vi ikke godta lenger!

Vi godtar ikke at de som sa nei til demokrati på arbeidsplassene kidnapper frihetsbegrepet!

Vi godtar ikke at de som vil øke forskjellene mellom folk skal få gjøre det i frihetens navn!

Vi godtar ikke at «frihet» skal være synonymt med Segway og lakrispiper og proffboksing!

For snart 70 år siden talte statsminister Einar Gerhardsen her i Oslo om friheten og demokratiet som det nye Norge skulle bygge på.

Landsfaderen sa:

«Til demokrati hører også muligheten for full frihet, trygghet og velferd. De som har hatt og har privilegier, må forstå at friheten ikke blir mindre verd for den enkelte fordi om hele folket blir delaktig i den.»

Gerhardsen sine ord ble en programerklæring for det nye Norge.

Den skal vi hegne om.

Den skal vi bygge videre på.