– Hadde en livslang allergi mot arbeidsledighet

– Odvar Nordli var en pragmatisk politiker som satte mennesker i sentrum.

Det sier historiker og forfatter Hans Olav Lahlum.

Tirsdag 9. januar kom meldingen om at tidligere statsminister og mangeårig stortingsrepresentant, Odvar Nordli, er død. Hedmarkingen ble 90 år gammel.

Minneord: Enda en høvding har falt fra

Den røde tråden

Kondolantene har stilt seg i kø. Jens Stoltenberg, tidligere Ap-leder, statsminister, og nå generalsekretær i NATO, mintes Nordli med å peke på det han mener var en rød tråd gjennom Nordlis liv:

«Alltid stille opp for dem som trenger det. Aldri glemme hvor man kommer fra. De med sterkest rygg, skal bære den tyngste børa», skrev Stoltenberg på sin egen Facebook-side.

Lahlum jobber med en bok om en annen Ap-kjempe, Reiulf Steen, og var i den forbindelse i et intervjumøte hjemme hos Nordli for noen år siden. Engasjementet for de minst privilegerte i samfunnet var fortsatt til stede.

– Han var høyst oppegående, og opptatt av ting som skjedde rundt ham, sier Lahlum, og fortsetter:

– Han ga uttrykk for at han led av en livslang allergi mot arbeidsledighet. Han ble født 1927, og opplevde som barn kriseårene på 30-tallet. Så familier som mistet inntekten og barn som falt ned i fattigdom. Mitt inntrykk er at det aldri slapp taket i ham.

Les også: Odvar Nordli er død

– Distriktenes mann

Ap-nestor Martin Kolberg sier til VG at han sist snakket med Nordli bare for noen dager sider.

– Når Odvar Nordli er død, er den siste av de store i Arbeiderpartiets storhetstid gått bort. Han var en ekte rotfestet sosialdemokrat, som hadde lært at den folkelige forankringen og nærheten til befolkningen, var avgjørende for Arbeiderpartiets styrke, er Kolbergs skussmål.

Lahlum peker på at Nordli kom fra et arbeiderhjem, og vokste opp i enkle kår. Historikeren trekker fram noe han mener er en undervurdert faktor, nemlig distriktsperspektivet.

– På Gerhardsens tid var det kritikk om at partiet var for Oslo-dominert. Nordli hadde en klar distriktstilknytning som han beholdt også etter at han ble statsminister. Jeg tror at støtten fra distriktene, og hans pragmatiske distriktsperspektiv, var en viktig årsak til at han nådde så høyt opp, sier Lahlum. Han trekker igjen fram noe fra intervjumøtet mellom de to:

– Selv om han var tidligere statsminister, så fantes det ingen arroganse eller nykker over ham. Han dro inn til byen for å være toppolitiker, og så dro han tilbake dit han kom fra og fortsatte livet sitt der.

Krevende vakt

Tidligere Høyre-statsminister Kåre Willoch, som skrev en samtalebok sammen med Nordli i 2008, omtaler ham overfor NTB som «en fremragende mann».

– Jeg husker Nordli som en meget dyktig statsminister som fikk et vanskelig oppdrag, sier Willoch.

Statsministerperioden til Nordli mellom 1976 og 1981 var strevsom, selv om Norge i løpet av 70-tallet etter hvert ble en betydelig oljenasjon. Han gjennomførte flere reformer, som arbeidsmiljøloven, likestillingsloven, abortloven og sykelønnsordningen.

EF-striden i 72 hadde også delt partiet på midten. Et av grepene for å hindre ytterligere splid, var at Ap-landsmøtet i 1975 delte toppvervet mellom Reiulf Steen, som ble partileder, mens Nordli ble statsministerkandidat. I 1976 tok han over etter Trygve Bratteli.

Da måtte han etter hvert håndtere Alta-konflikten, og han mislykkes med planen for et industrielt samarbeid mellom Norge og Sverige, den såkalte Volvo-avtalen.

Lahlum plasserer Nordli i midtsjiktet av norske statsministre.

– Men det er vanskelig å sammenligne. Ulike statsministre har hatt ulike forutsetninger å forholde seg til. En stor suksess ble han ikke i den forstand at Arbeiderpartiet tapte regjeringsmakten få måneder etter at han ga seg som statsminister. Samtidig var valget i 1977, mens Nordli var statsminister, siste gang Ap var i nærheten av å ha rent flertall. Så det er nok et blandet bilde, han er verken topp eller bunn. Men til hans forsvar: Han ble statsminister i en krevende situasjon, med utfordringer som ble liggende der gjennom hele perioden, sier Lahlum.