For dyrt å redde

– De skyhøye omkostningene spenner i praksis beina under naturens rettssikkerhet. Et eventuelt tap kan jo innebære konkurs, konstaterer Christian Børs Lind, rådgiver for informasjon og naturmangfold i Naturvernforbundet.

15. oktober skrev Dagsavisen om jurister som anbefalte at jussen måtte tas i bruk for å vinne miljøkampene i Norge. Med fellende dommer mot seg, vil politikerne bli tvunget til å handle, ble det påpekt.

Nylig ble Norge dømt for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv av EFTA-domstolen, men det er altså ikke gitt at det blir mange lignende dommer i det norske rettssystemet.

– Lovverket bør prøves ut

– Utgiftene ekskluderer i praksis andre enn velbemidlede aktører, slike som også tåler å bli idømt motpartens saksutgifter, påpeker Børs Lind.

– Kunne du ønske at miljøorganisasjonene i større grad hadde mulighet til å ty til rettsvesenet?

– Ja. Naturen er et stykke på vei beskyttet av lovverk som bør prøves ut jevnlig, og vanligvis er det bare naturvernsiden som kan og vil ta saker på naturens vegne, svarer Børs Lind.

– I hvor stor grad har dere brukt rettssystemet?

– I forsvinnende liten grad, nettopp fordi det er så ressurskrevende. I 2009 opplevde Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) å bli trukket for retten av godseier Carl Otto Løvenskiold for å ha brukt miljøinformasjonsloven til å få ut miljøinformasjon om skogen i Nordmarka. Løvenskiold anket helt til Høyesterett, men tapte og måtte betale forbundets saksomkostninger på en halv million kroner. Et motsatt resultat ville slått NOA konkurs.

For Naturvernforbundet er derfor miljøkampen først og fremst en kamp om politikk og ikke juss. Forbundet har lenge prioritert systematisk arbeid for å forbedre eksisterende lovverk.

LES OGSÅ: Gransker norsk miljøpolitikk

– Nærmest uoppnåelig

– Det blir rimelig ironisk når bruk av rettssystemet for å etterprøve lover vi selv har bidratt til å forbedre, nærmest er uoppnåelig, påpeker Børs Lind.

– Det siste eksempelet er utredningssvikten fra regjeringen da den endret loven slik at fornøyelseskjøring med snøskuter ble tillatt. Det slapp regjeringen unna med, i åpenbar strid med grunnlovens nye bestemmelser om at innbyggerne har rett til informasjon om miljøkonsekvensene av inngrep.

Børs Lind påpeker også at det er «ytterst krevende» å gå til rettssak mot staten, som vanligvis vil være motpart.

– Da settes det inn ubegrenset med ressurser, og man kan til og med oppleve at spillereglene endres underveis. I Sørdalen naturreservat i Sogn og Fjordane gikk grunneierne til rettssak mot planene om høyspentmaster, en sak de vant, men til ingen nytte, underveis hadde regjeringen endret vernebestemmelsene.