Innenriks

Gransker norsk miljøpolitikk

Dommen mot Norge i EFTA-domstolen på grunn av dårlig luftkvalitet, innebærer ikke noe punktum. ESA fortsetter å granske flere mulige miljøsynder her til lands.

Bilde 1 av 2

Til sammen er det snakk om tre åpne saker innen miljøområdet. To av dem gjelder mulig brudd på EUs vanndirektiv, mens den tredje gjelder mulig brudd på EUs avfallsdirektiv.

EFTA er dessuten ikke helt ferdig med det påviste bruddet på EUs luftkvalitetsdirektiv.

– Luftkvalitetssaken har ganske riktig nådd en slags endestasjon i EFTA-domstolen, men vi kommer til å holde et øye med hvordan den blir fulgt opp av norske myndigheter framover.

Det opplyser informasjonssjef Andreas Kjeldsberg Pihl i EFTAs overvåkningsorgan ESA, til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Norge dømt for luftforurensning

– Tar ikke miljø på alvor

Da Norge ble dømt av EFTA-domstolen 2. oktober, var det etter en svært omfattende og langvarig saksbehandling. Astma- og allergiforbundet klaget Norge inn for ESA allerede høsten 2011. Forut for dette hadde forbundet i flere år forgjeves forsøkt å få myndighetene til å gjøre noe med den helsefarlige lufta i flere norske byer.

– Tidligere og nåværende regjering har ikke tatt oss på alvor. Da måtte vi gå veien om domstolen, forklarte assisterende generalsekretær Bo Gleditsch, da han kommenterte dommen.

Som Dagsavisen skrev 15. oktober, er det også flere andre samfunnsaktører som ikke er fornøyde med politikernes innsats på miljøfronten.

– Staten Norge tar ikke miljøet på alvor. Hensynet til miljøet må ofte vike for ønsket om å utvinne ressurser, økonomisk gevinst og gjennomføringen av store prosjekter, konstaterte Mathias Stang i den nyopprettede miljørettsgruppa til Juss-Buss, da.

LES OGSÅ: – Regjeringen er naturfiendtlig

Førdefjorden og kraftverk

Blant dem som har tatt konsekvensen av dette, er motstandere av planene om deponi for gruveavfall i Førdefjorden. I mai oversendte en rekke organisasjoner og lokalpolitikere en klage til ESA om mulig brudd på EUs vanndirektiv. Dette er dermed den ene av de norske sakene på miljøområdet , som overvåkningsorganet nå har til behandling.

EUs vanndirektiv ble forpliktende for Norge i 2009. Det setter også grenser for hvordan og hvor raskt vannmagasiner kan tappes og fylles ut i fra miljøhensyn. Men i 2010 fastslo regjeringen at norske kraftverk ikke påvirkes av direktivet. Det åpnet for en krangel mellom ESA og Norge som fortsatt pågår.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Deponi for farlig avfall

Den tredje norske miljøsaken ESA har til behandling, gjelder planene om å erstatte deponiet for farlig avfall på Langøya i Vestfold, med et nytt deponi for farlig avfall i Norcems gruver i Brevik i Telemark. ESA mener planene så langt har vært for uklare, og også i Telemark har det vært protester mot det nye deponiet. Det har ført til at Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet frist til 1. mai neste år med å utrede alternative steder for et nytt avfallsdeponi, ifølge Porsgrunns Dagblad.

– Felles for disse sakene er at det så langt ikke er tatt noen beslutning om å åpne den formelle traktatbruddsprosedyren, opplyser Andreas Kjeldsberg Pihl i ESA.

– Det vil si at de befinner seg i litt ulike stadier av kartleggingsfasen der vi arbeider med å innhente informasjon, klarlegge fakta og vurdere dette opp mot EØS-regelverket, fortsetter han.

Dette arbeidet foregår i dialog med norske myndigheter. Noen av sakene vil også bli diskutert i møter med norske myndigheter.

– Hvis ESA beslutter å åpne formell traktatbruddsprosedyre, vil første steg være å sende et formelt åpningsbrev som gjør rede for ESAs syn på saken, fortsetter Pihl.

– Norske myndigheter bes da om å komme med merknader og synspunkter, og blir man enige, kan saken avsluttes her. Hvis ikke er neste trinn å sende en grunngitt uttalelse. Den får norske myndigheter også mulighet til å svare på, før ESA tar stilling til hva som skjer videre. Siste trinn i traktatbruddsprosedyren er å ta saken til EFTA-domstolen, som har siste ordet i tolkningen av EØS-regelverket.

– Når kan det blir en avklaring for disse sakene?

– Det er dessverre ikke mulig å gi noen indikasjon på når sakene vil være endelig avgjort. Det vil avhenge av utviklingen i den enkelte sak, svarer Pihl.

LES OGSÅ: Det skal bli bilfritt i Oslo sentrum

Mer fra Dagsavisen