Innenriks

Den siste proletar i statsministerembetet runder 80

Han er den siste statsminister i Norge med røtter i klassekamp og fattigdom.

Nordli var statsminister mellom januar 1976 og 1981. Dermed opplevde han også å bli den første statsminister som fikk merke at Norge var blitt en oljenasjon med oljeinntekter på statsbudsjettet.

I løpet av sine leveår har Nordli opplevd de store skiftene i samfunnet. Han vokste opp på Tangen i Hedmark som i de «harde trettiårene» var et sterkt klassedelt samfunn.

Nordli forteller selv i en dokumentarfilm om sin oppvekst at det var to fotballbaner, to skibakker og to forsamlingshus i bygda. Det var viktig å vite hvor du hørte til og forsøk på å krysse grensene ble ikke tatt nådig opp.

Nordli var med på fremgangen etter krigen og ble statsminister da velstandsutviklingen skjøt fart for alvor.

Hans politiske karriere endte dramatisk. Nordli ble presset ut av statsministerembetet før han hadde tenkt, og han ble dratt inn i en hard og bitter maktkamp i Arbeiderpartiet. En maktkamp som endte med at Gro Harlem Brundtland ble statsminister i 1981.

Store saker

Nordlis statsministertid var ikke bare preget av maktkamp, men også av mange store kontroversielle saker som satte sinnene i kok. Alta-utbyggingen og dobbeltvedtaket om NATO er de største. Dette var saker som splittet partiet nesten slik EF-saken hadde gjort noen år tidligere.

Stemningen i partiet og i fagbevegelsen var ikke god. Reiulf Steen skriver i sin bok «Maktkamp» at han ikke kan huske at en statsminister ble møtt med mer fiendtlige holdninger i en fagforening enn da Nordli talte til landsmøtet i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund i 1980.

Selv har han uttalt at den største skuffelsen, også for han personlig, var at det ikke ble noe av Volvo-avtalen.

I intervjuer har Nordli stått fram og bedyret at visst var det tøft i topp-politikken, men han ville ikke ha unnvært et minutt.

Selv trekker han fram full sysselsetting, miljø-, natur- og ressursvern på den politiske dagsorden, innføring av arbeidsmiljøloven og høy boligbygging som noe av det viktigste han klarte å få gjennomført i sin regjeringstid.

Felt av lekkasjer

Presset mot Nordli for at han skulle gå av som statsminister var stort. Det ble drevet en aktiv kamp for at han skulle trekke seg. Selv har han innrømmet at han opplevde det siste halve året som statsminister som vond.

I tillegg til det politiske presset hadde Nordli en øyesykdom som til tider satte ham ut av spill. Han hadde tenkt å gå av i ordnede former noe senere enn det ble, men lekkasjer om sykdommen førte til at skiftet kom raskere.

Tilbake til røttene

I dag holder den pensjonerte politikeren og fylkesmannen til på gamle trakter, og ifølge hans etterfølger som fylkesmann, Sigbjørn Johnsen «henger Odvar fortsatt godt med».

Noen sjuende far i huset har han ikke blitt, men han har gitt klare meldinger om hva han mener om det som skjer, og om en samfunnsutvikling han mener går i gal retning med egoisme og jakt på stadig flere materielle goder.

Selv er han en sosialdemokrat av den gamle skolen der det handler om å bygge et samfunn som er tuftet på solidaritet i vid forstand.

– Det må da være godhet det skal dreie seg om, sa han en gang.

Mer fra Dagsavisen