Spira Svendsen (t.v.) og Eivind Bjørkavåg graver opp jord til hügelkultur (jordhaugen i bakgrunnen), der de håper å få til et frodig planteliv. FOTO: FREDRIK VARFJELL/NTB SCANPIX

De som dyrker jorden

PERMAKULTUR: Tilhengere av permakultur mener de har funnet løsningen på ­miljøproblemene.

Hagen ligger i en skog i Bærum. Eivind Bjørkavåg (31) peker på en høy jordhaug formet som en halvsirkel med åpning mot sør.

- Dette er Rolls Roycen.

Han er leder av Bærum ­permakulturforening og forteller engasjert om hvordan jordhaugen skal bli et prakt­eksempel på hügelkultur: En metode for høybed som skal gi mer fruktbar jord og bedre vekstvilkår for plantene.

Haugen er bygget opp med stokker og kvister under jord iblandet matavfall. Treverket skal absorbere vann og slik redusere behovet for vanning. 19 deltakere på grunnkurs i permakultur har skrapt fram steingrunn nedenfor, som skal ta opp varme fra solen og bidra til høyere temperatur for plantene, sammen med god vindskjerming fra jordhaugen.

- Slik vinner vi fort et par klimasoner, sier Eivind Bjørkavåg.

Målet er å dyrke fersken, sitrus og avokado i hügelkulturen i Bærum-skogen. Usannsynlig? - Med permakultur blir det umulige mulig, mener han.

 

Bærekraft

Begrepet permakultur ble innført av australierne Bill Mollison og David Holmgren i 1970-årene. Norsk permakulturforening definerer begrepet slik: «Et designverktøy for bærekraftig utvikling. Det tar utgangspunkt i det eksisterende, og har naturen med dens optimale løsninger som forbilde. Gjennom en systematisk og helhetlig tilnærming oppnås en maksimal utnyttelse av ressursene.»

Holmgren framholder at tida er knapp, og at verden trenger en kulturell revolusjon for å dekke menneskehetens behov innenfor økologiske, bærekraftige prinsipper.

- Permakultur har løsningene som skal til for å redde verden, mener Eivind.

Norsk permakulturforening teller foreløpig 150 medlemmer. Deltakerne på kurset i Bærum spiser bare overskuddsmat som lokale Coop-butikker har sagt seg villig til å gi dem i stedet for å kaste.

- Ingenting er avfall, alt er ressurser, sier Bjørkavåg.

 

- Ikke løsningen

Av vellykkede permakulturprosjekter trekker tilhengerne gjerne fram Josef «Sepp» Holzer i Østerrike. Han eier over 45 hektar med såkalte skoghager, der han dyrker flere ulike vekster lagvis. Mer enn 70 dammer skal fungere som habitat for liv, solreflektorer og energifangere. Han har også brukt hügelkultur, og har fått mer motstandsdyktige trær ved ikke å beskjære dem.

Men permakultur har i liten grad fått innpass i det akademiske miljøet. Jens Aune, professor i jordbruk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, ser mange gode prinsipper, men er skeptisk til realismen i bevegelsen.

- Man er tilbake til naturjordbruket. Det vil være vanskelig å oppskalere og mekanisere, sier han.

Dermed tror han ikke permakultur er løsningen verken for Norge eller utviklingsland.

- De fleste bønder vil ha noe å selge. Permakultur er selvberging. Kanskje hvis alle hadde bodd på landsbygda med sin egen hageflekk, men det er ikke den måten verden er organisert på, sier han.

Styreleder i Norsk Permakulturforening, Hege Iren Svendsen, understreker at permakultur er mer enn en måte å drive jordbruk på.

- Først og fremst er det en måte å tenke helhetlig på, som kan benyttes innen økonomi, for sosiale strukturer og hage- og jordbruk, mener hun.

- Tankegangen tilpasses plassen der du bor og ressursene du har rundt deg.

 

Mobilt hønsehus

På sikt skal stedet i Bærum bli en demonstrasjonshage for permakultur. I et bed har de planter med nyttige egenskaper. Som valurt, som med sine dype røtter henter opp mineraler fra langt nede i jorden og gjør dem tilgjengelige for grønnsakene rundt. Så er det de åtte hønene, som en bonde måtte kvitte seg med fordi de ikke la nok egg. De legger mange nok for Bjørkavåg og gjengen. De har bygd en «eggmobil», et hønsehus på hjul. Solceller på taket skal gi strøm til en elektrisk innhegning som skal utgjøre hønsegården. Noen ganger i måneden skal de flytte på det.

- Da kan hønene spise insekter og frø fra rundt omkring og få i seg masse mikronæringsstoffer, sier Bjørkavåg.

Resultatet blir mer næringsrike egg og lykkeligere høner, tror han. Kursdeltakerne bygger også en bikube, der honningen skal ses som bienes eiendom, og de skal bare hente ut et eventuelt overskudd. For folk som vil begynne å snuse på permakultur, er rådene mer omfattende enn hagetips:

- Sett deg ned, pust dypt og rolig og finn ut hvordan du egentlig vil leve, foreslår Eivind Bjørkavåg. (NTB Tema)