Anders Behring Breivik står alene bak sine handlinger. Men holdnignene hans deles av mange.

- Dersom ekstremistene mister støtten fra hverdagsrasismen mister de også terreng. For handlingene skjedde for å forsvare holdningene. Mange har godt av å stoppe opp og tenke om man vi være en del av kampen gjerningsmannen og andre ekstremister mener å kjempe, sier AUF-er Torunn Kanutte Husvik (28) til Dagsavisen. 22. juli overlevde hun massakren på Utøya. Nå tar hun og AUF-kolleger opp kampen mot holdningene bak den.

Fremmedfrykten

I forrige uke skrev Dagsavisen at terroristtiltalte Anders Behring Breivik opplever støtte til mange av sine ideer om innvandring og antiislamisme, både i nettdebatter og i diskusjonsforum på nett. Husvik er ikke overrasket, og mener de samme synspunktene deles rundt mange lunsjbord. Hun mener alle må ta et ansvar for å utfordre fremmedfrykten.

- Tenk om jeg skulle brukt all energien min på å dømme alle konservative kristne, eller kapitalister på vestkanten, eller frimurere eller tidligere medlemmer av Frp, fordi Breivik har gjort det han har gjort? Når vi snur det ser vi at kollektiv fordømmelse aldri er en farbar vei, mener hun.

Hun får støtte fra AUF-kolleger. Vegard Wennesland (28) er leder av Oslo AUF og slapp også fra Utøya med livet i behold. Han synes det er skummelt og urovekkende at det tilsynelatende er mange som støtter deler av tankegodset som la grunnlaget for det som skjedde 22. juli, og mener det minner om at det helt klart lå et politisk motiv bak terroren. Stine Renate Håheim (28) overlevde også Utøya. Hun er AUF-medlem og stortingsrepresentant for Oppland Ap. For hennes del ble 22. juli og det som skjedde i etterkant en påminner om hvor viktig kampen mot ekstremisme er. 22. juli ble også en dag som synliggjorde hatet som finnes i samfunnet.

Abdullah Alsabeehg (26) er AUF-er og sitter i Oslo bystyre for Ap. Han var ikke på Utøya 22. juli i fjor. Men engasjementet er sterkt.

Kunnskap er våpenet

- Vi må gå bort fra å diskutere om vi skal være et flerkulturelt samfunn eller ikke. Det er vi. Diskusjonen må heller være hvordan vi takler det, sier han.

Alle er enige om at kunnskap er det viktigste våpenet mot frykten. Vi må etterspørre hvor vi har faktaen vår fra, sier Husvik. Hun viser til at både hun selv og Breivik tilhører den første generasjonen med fri tilgang til internett, også i undervisningen.

- Vi som driver med opplæring og utdanning har et ansvar for å ta kildekritikk dette inn i skolen, for eksempel i bruk av internett. Så er det en utfordring og hvordan vi skal tette kunnskapshullene til oss som er litt eldre. I tillegg må vi stille spørsmålstegn, sier hun.

Hun synes aktoratet har gjort nettopp det på en forbilledlig og måte gjennom å plukke fra hverandre argumentasjonen og faktagrunnlaget til gjerningsmannen under rettssaken gjennom å stille enkle spørsmål. Blir folk utfordret framfor å bli sensurert vil de heller ikke føle at de blir fjernet fra den offentlige debatten, mener hun.

Kamp for framtida

Toleranse, mangfold og kampen mot rasismen har vært en sentral del av engasjementet hos mange AUF-ere. For mange i Utøya-generasjonen blir dette engasjementet enda viktigere.

- Jeg føler i dag et forsterket ansvar for å ta til motmæle mot konspirasjonsteoriene og fremmedfrykten som finnes der ute, sier Stine Renate Håheim.

Husvik mange har glemt å ta det brennende engasjementet for antirasistisk arbeid fra ungdomspolitikken over i voksenpolitikken. 22. juli ble en påminner om at den kampen ikke er over. Wennesland tror også AUF må erkjenne at de må ha et enda større fokus på det flerkulturelle samfunnet, mangfoldet, solidariteten og likeverden.

- Jeg har dårlig samvittighet for at jeg kanskje ikke har vært flink nok. Denne kampen er ikke en man kan vinne og så stryke av lista. Denne kampen tar aldri slutt, sier han.

hannah.gitmark@dagsavisen.no

Folkesamling om regnbuebarn

I sin forklaring i retten fredag pekte Anders Behring Breivik på sangen «Barn av regnbuen» som et eksempel av hjernevask av norske skolebarn. Det provoserte Lill Hjønnevåg fra Oslo. Sammen med en venninne fikk hun ideen om å stille opp et kor utenfor Oslo tinghus og synge den folkekjære sangen av full hals. Hjønnevåg opprettet en gruppe på Facebook. 1700 har svart at de kommer. 1000 sier kanskje. I morgen leveres en formell søknad til politiet.

– Dette blir på en måte å ta sangen tilbake. Vi vil synge så alle de som sitter i rettssalen og må høre på forferdelige detaljer om barna sine, vennene sine, ektemennene og konene sine, hører det. Dette er for dem, sier hun.

Nå håper hun Lillebjørn Nilsen selv vil være med og synge sangen, og avventer respons fra artistens management.