Reportasje
Da Willy Brandt gikk ned på kne foran minnesmerket i Warszawaghettoen i 1970, mente nesten halve den tyske befolkningen at det var en «overdreven» gest. Time Magazine skrev derimot at det var «et vendepunkt i Europas historie - og i hele verden».
NTB scanpix
Willy Brandts norske arv og miljø
I Norge mobbet borgerskapet Willy Brandt for hans tjukke l'er. Men norskkunnskapene reddet livet hans flere ganger.
«Det er hårdt, men vi må lære oss til å se kjensgjerningene i øinene, og det er en kjensgjerning at fascismen har seiret i Tyskland, at dens seier er en fullstendig og uhyre seier. Fascismen har seiret og arbeiderklassen er slått».
11. april 1933 var en stille dag i verdenshistorien. Men i Arbeiderbladet denne tirsdagen i påskeuka for 85 år siden kunne man lese to artikler som pekte fram mot en sivilisasjonstruende verdenskrig. Avisa var blant de tydeligste i Europa i sine advarsler mot nasjonalsosialisten Adolf Hitler. Denne dagen hadde avisens forside viet stor oppmerksomhet til provoserende tyske nazister iført uniform som krysset den danske grensen. Det var også smuglet uniformer over til den store, tyske befolkningen som hadde endt på dansk side etter Versailles-traktatens deling av Schleswig.
Det er likevel ikke dette iskalde frampeket som skal huskes best. Nederst på side 3 kan avisas lesere stifte bekjentskap med en ny signatur. Artikkelen «Hvordan ser det ut i Hitler-Tyskland» var skrevet av en Willy Brandt.
