– Det gjelder å treffe en strømning ute i folket. Treffer man en slik strømning i folket, så får man oppdrift og går fram, hører vi en fornøyd stemme si gjennom glassveggene.

Vi står og smuglytter utenfor et møterom i KrFs hovedkvarter i Nedre Vollgate, der det pågår et viktig stabsmøte foran helgens landsmøte og landskonferanse. Alle på KrFs landskontor sitter der som tente lys, og ved enden av bordet troner den påtroppende partilederen Dag-Inge Ulstein (44). Ved siden av ham igjen sitter en gammel storhet fra KrFs gullalder i årene rundt 2000: Tidligere KrF-leder og statsminister Kjell Magne Bondevik.

– I rekordvalget 1997 var folk opptatt av familiepolitikk og verdispørsmål, fortsetter Bondevik på sin avslepne moldedialekt, ikke uten en liten triumferende undertone i stemmen. Det er tydelig hyggelig for ham å minnes fortidens glade KrF-dager, da kontantstøtten var fersk og fin, verdikommisjonen var på alles lepper, og han selv fikk være sjef i to ulike regjeringer.

Bondevik er fortsatt tilbake i 1997:

– Da fikk vi en automatisk oppdrift. Vi gikk opp en prosent hver uke! Ja, vi vokste til 13, 7 prosent i løpet av fire uker …

Her blir han avbrutt av imponert og nesten vantro latter rundt KrF-bordet. En prosent i uka! Det hadde virkelig vært noe for et hardt prøvet, lite kristendemokratisk parti, som i lang tid har slitt tungt der nede under sperregrensen på fire prosent.

Les også: USA-ekspert: – En allianse verken han eller Trump kommer utenom (+)

Dag-Inge Ulstein

I øyeblikket virker det som om både KrF og Dag-Inge Ulstein har en fryktelig lang vei til målet: Å legge helt bak seg fjorårets vonde personkonflikter og turbulens, og så reise seg igjen fram mot stortingsvalget til høsten. Kanskje ikke vokse med en prosent i uka, men i alle fall nok til å få en større stortingsgruppe, og kanskje en plass i en eventuell borgerlig regjering, helst ledet av Høyres Erna Solberg. Ulstein drømmer om i alle fall 5–7 prosent, og helst litt mer.

Så vi spør Bondevik, som jo har klart dette før: Kan KrF greie å vokse?

– Ja, det tror jeg, sier Bondevik, som har kommet ut av møterommet for å hilse på.

– Som Dag-Inge sier, han reiser jo mye mer enn meg, da, så er det nå veldig mange rundt omkring som nå er opptatt av verdispørsmål, hevder den tidligere statsministeren.

– Det kan være menneskeverd, familien, kampen mot utenforskap, internasjonal solidaritet – alt dette er viktige verdier for KrF. Så jeg tror at noen av de strømningene som var da, for over 25 år siden, de er tilbake! Jeg har trua på at vi kan få en oppdrift til å komme tilbake igjen, sier Bondevik optimistisk, og Ulstein nikker, tydelig enig.

– Vi har jo suksessoppskriften med oss her, skyter han inn, og begge ler godt – både den tidligere partilederen, og han som lørdag kan bli valgt på KrFs landsmøte.

I heisen ned fra KrFs hovedkvarter virker Ulstein tydelig inspirert av Bondeviks peptalk.

– Det var noe som beveget seg i folket den gangen, og jeg tror det er noe som beveger seg nå også, knyttet til verdier, sier Ulstein.

– Dette er i alle fall en tid for å være optimistisk! Å komme over sperregrensen og helst litt til, det skal vi i alle fall klare.

Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)

En av Dag-Inge Ulsteins tre søsken hjemme på Sunnmøre omtaler lillebroren som «en ukuelig optimist», en lettlært mann som alltid har hatt mye energi, stor kapasitet og et lyst humør. Som barn turte han å stå opp mot de sterke i skolegården, og han ble tidlig opptatt av sosial rettferdighet. Han var dessuten glad, livlig og full av påfunn. Det siste kan komme godt med når han nå skal forsøke å «frelse» sitt lille parti i nød.

Men det var nok ikke KrF Ulstein hadde i tankene når han som vokalist i elektronikabandet Electric City i sin tid ga ut låten: «We will rise again». «We can work it out, we`ll be coming around again», sang den da 32 år gamle Dag-Inge Ulstein i 2012.

Dag-Inge Ulstein

Han var godt skolert etter en oppvekst i en musikkglad familie i Solavågen like utenfor Ålesund. Faren var teolog og predikant i Misjonssambandet, mens moren var utdannet jordmor og aktiv i frivilligheten. Begge engasjerte seg i barne- og ungdomsarbeid, og ekteparet drev et barnekor som var svært populært i den lille bygda. I det koret hendte det at lille Dag-Inge sang solo, med ren, klar og sterk stemme, ifølge sin eldre legebror. Han mener også at Dag-Inge, i motsetning til ham selv, alltid «fulgte hjertet» når han valgte yrkesliv. Da han var i 20-årene jobbet han blant annet først noen år som engasjert ungdomspastor i Salem menighet i Bergen. Han giftet seg tidlig med Ingjerd, som han først traff på en ungdomsfestival. Senere møttes de i Bergen og ble sammen der. Ulstein ble far til fire før han rakk å fylle 35.

Selv om Ulstein har solid bakgrunn fra Kristen-Norge, og hadde en KrF-bestefar som satt på Stortinget i all sin tid (i en periode sammen med Kjell Magne Bondevik), så var Ulstein aldri ungdomspolitiker i KrFU. Da KrF fikk sitt drømmeresultat i 1997 var Ulsteins nærmeste rådgiver Edvard nettopp født, og han selv var en ubekymret 17-åring som ikke var spesielt opptatt av norsk partipolitikk.

– Nei, da var jeg nok mest opptatt av å kjøre på ski og sånn, sier Ulstein, som dermed ikke måtte klatre i gradene i partiet for å få sin første politiske toppstilling. Sommeren 2013 fikk han en telefon fra daværende byrådsleder Monica Mæland (H), som gjerne ville ha ham som byråd for sosial, bolig og områdesatsing i det borgerlige byrådet i Bergen. Foran kommunevalget i 2015 var han KrFs toppkandidat i Bergen. Da partiet hans byttet side og gikk sammen med Arbeiderpartiet og Venstre, ble Ulstein finansbyråd og nestleder i et byråd ledet av Aps Harald Schjelderup.

I tre år arbeidet de to tett og nært. Schjelderup beskriver Ulstein som «lett å bli glad i, lar seg begeistre, full av ideer», en impulsiv mann som vil ha fart og fremdrift, men som også kan være pragmatisk. I samme periode, høsten 2018, støttet Ulstein tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide på «rød side» i partiets veivalgdebatt. Da KrF valgte Erna Solbergs borgerlige regjering, gikk Ulstein inn som utviklingsminister.

Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)

Og kanskje var det etter et VG-intervju i 2015 at også resten av landet først ble oppmerksom på Dag-Inge Ulstein. Den pirrende tittelen var nemlig: «Sex er det beste som finnes». Han ble omtalt som sexolog, og ble sitert på at han syns sex er «utrolig digg», og at alle burde snakke mer om sex – også i KrF.

– Du blir visst fortsatt forfulgt av det intervjuet fra 2015?

– Så du lurer også på om jeg fortsatt syns at sex er det viktigste og det beste som fins?!

– Du blir i alle fall den første KrF-lederen som har snakket så åpent og fritt om sex?

– Ja, men så bra! Det burde flere gjort.

Men det sto mer i det intervjuet i 2015. Ulstein fortalte at han hadde studert teologi, i 20-årene, men at han en periode slet hardt med å tro på Gud. En svoger og nær venn av ham fikk en alvorlig kreftsykdom, og døde som 26-åring. Ulstein opplevde dette på nært hold, og ble svært preget av det. For hva var Guds mening med at noe så brutalt kunne skje?

– For det var jo ikke noen mening med det. Det fantes ikke noen bedre gutt enn ham, sier Ulstein.

– Og han hadde så lyst til å bli frisk, han håpet sånn på at behandlingen skulle hjelpe. Det er lenge siden nå, men jeg kjenner fortsatt på det når du spør. Jeg kunne være sint og skuffet over Gud. Så opplevde jeg etter hvert at forholdet mitt til Gud tålte også dette. Men dette var nok en av de tøffeste periodene vi som familie har stått i. For det er så vondt når du mister noen på en sånn måte.

Når NRK Vestland presenterte den nye byråden tilbake i 2013, beskrev en bandkollega i Electric City ham slik: «Han synger dødsbra, og har en litt sår, herlig vokal med en egen signatur. Han er i tillegg en habil musiker og spiller bra piano. Noe av det som er kult med han er at han er en fyr med mange talenter, uten at han skryter av det. Han er blant annet en irriterende god fotballspiller». Bandets mest kjente låt, «Bittersweet», nådde en periode faktisk toppen av P3s lister over mest spilte låter.

Men det skulle altså ta enda noen år før Ulstein nådde toppen i KrF. Det ble noen år som byråd i Bergen, så som utviklingsminister, før han ble stortingsrepresentant for Hordaland KrF i 2021. På Stortinget sitter han i utenriks- og forsvarskomiteen, og han deler fortsatt lokaler med de to andre som til sammen utgjør KrFs lille stortingsgruppe: Tidligere partileder Kjell Ingolf Ropstad (som måtte gå av som statsråd og partileder etter en pendlerboligskandale), og tidligere partileder Olaug Bollestad (som i fjor trakk seg som partileder etter at det hadde kommet varsler mot henne).

Like før midnatt 22. august 2024 kom Bollestad ut til den ventende pressen i sin knall oransje kjole, etter det som må ha vært tidenes lengste sentralstyremøte i KrF. Hun sa: «Etter egen vurdering om hva som er partiets beste har jeg valgt å tre av som leder». Og pressefolkene, som bar preg av å ha ventet utenfor i nesten åtte timer, spurte Ulstein om han og nestleder Ida Lindtveit Røseth hadde presset Bollestad til å gå av.

«Vi har respekt for den beslutningen som Olaug har tatt, og den er det hun som har tatt», svarte Ulstein om og om igjen, til det nesten ble parodisk.

Dag-Inge Ulstein

Da hadde han vært fungerende partileder helt siden Bollestad ble sykmeldt i juni. Det var han som i hennes fravær steppet inn for KrF i den store partilederdebatten under Arendalsuka tidlig i august, noe de politiske kommentatorene mente han gjennomførte overraskende bra til å være så fersk. Han virket også overraskende rolig og avslappet.

– Men jeg var veldig glad da det var over, sier han med et smil, her vi sitter inne på et nytt møterom, denne gangen i KrFs fløy på Stortinget. Først var vi innom kontoret hans, der det hang tegninger og hilsener fra de fire barna hans («Pappa, du er snill»), bilder av Bondevik og andre KrF-skikkelser, samt et kart som viser at KrF er et landsdekkende parti med i alt 271 lokallag.

– Etter debatten i Arendal dro vi til et utested, der jeg feiret med melk og chips, sier Ulstein fornøyd.

– Teamet mitt vet at jeg er glad i det, så det sto klart!

– Melk og potetgull, det var da en veldig spesiell kombinasjon?

– Jo, men dette er min favorittkombo! Men nei, jeg er ikke avholdsmann eller noe. Jeg er bare glad i melk. Og chips.

Først langt uti september i fjor kom Dag Inge Ulstein endelig «ut av skapet» og sa seg villig til å bli partileder. Men han sto fast på sin beslutning om ikke å ta gjenvalg til Stortinget. Det gjør han fortsatt, og han tar altså sikte på å lede KrF selv om han ikke lenger er stortingsrepresentant. Men i flere måneder hersket det mye usikkerhet rundt partiledervervet i KrF. Det var litt som i Halvdan Sivertsens gladlåt «Bruremarsj fra Lødingen»: «Først sa du nei, så sa du ja, så sa du kjæresten min».

Ulstein virker smertelig klar over alt dette.

– For altså, da du til slutt sa ja til å bli innstilt som ny partileder …

– Jeg så jo litt rar ut der, gjorde jeg ikke det?! Det er lov å si det. Det var jo mye skift og snu, innrømmer Ulstein.

– Man får inntrykk av at du nærmest tenkte: «Ok, da får vel jeg ta det ansvaret da, når det først ble sånn». Eller er dette et ønske du har hatt tidligere, å bli partileder?

– Nei, og jeg sier ja til det første. Jeg hadde virkelig gledet meg til at jeg og familien skulle få et annerledes liv etter mange år i toppolitikken. Det var intense år for en hel familie. Jeg har så utrolig lyst til at vi som familie skal ha det bra.

– Så du mente det virkelig først? «Nei, det er ikke er aktuelt», sa du jo, flere ganger?

– Ja. Jeg hadde jo blant annet vært hos Fredrik Solvang i NRK og sagt nei. Men så sa kona mi, Ingjerd: «Du skal i alle fall ikke tenke at vi skal holde deg tilbake fra å revurdere dette her». Hun mente at det kunne bety noe for partiet, at jeg tenkte meg om en gang til, slik som situasjonen var blitt, sier Ulstein, og legger til:

– Nå du er i en sånn fase, så begynner du å se på øynene til folk rundt deg at. ja, at folk var skuffa over hele situasjonen, og at de ventet på at noen skulle lede partiet ut av den. Hadde ting gått veldig mye lengre da, så tror jeg flere hadde mistet troen på at dette prosjektet kunne lykkes. Jeg kjente veldig på det ansvaret. Men jeg hadde ikke kunnet snudd hvis ikke det var noe jeg visste familien også sto bak.

Like borti gangen her så vi navnet til Olaug Bollestad på en kontordør. I fjor sommer satt uttrykk som «kuppforsøk» og «maktkamp» løst når avisene skrev om KrFs turbulente, indre liv. Men siden har de tre sittet sammen her i KrF-fløyen: Bollestad, Ropstad og Ulstein. Grunnen til at de to første ikke er her nå, er at de begge er ute på reise med KrFs nye stortingskandidater, forteller Ulstein. Til høsten skal jo hele den gamle gruppa ut av Stortinget.

– Men hvordan var det for dere tre i gruppa å samarbeide om det daglige i sommer?

– Jah, sier Ulstein med et sukk, som om han tenker: «Der kom det».

– Det var ei spesiell tid, ja.

– Er ikke du sånn samlivsterapeut, da? Hadde ikke du noen triks?

– Ja, ikke sant …, mumler Ulstein, mest til seg selv.

– Men i sommer var det både ferie og sykmeldingsperioder. Så vi satt jo egentlig ikke og jobbet så mye sammen. Men etter at Stortinget startet opp igjen, så endret jo det seg, og jeg tror vi alle sammen syns det var godt å ta fatt på politikken igjen.

– Hvordan er forholdet ditt til Olaug Bollestad nå? Har dere tatt alvorspraten?

– Ja, vi snakker jo sammen og jobber sammen. Men vi er selvfølgelig påvirket av det halvåret vi har bak oss.

– Har det skapt noen varige sår i partiet, alt det som skjedde? Eller har dere kommet videre?

– I politikken vil det med ujevne mellomrom være konfliktstoff i ulike partier til ulike tider. Det er jo ikke noe nytt. Samtidig tror jeg nok at et parti som kjenner at mye står på spill, raskest mulig vil prøve å rette oppmerksomheten mot politikken. Men selvfølgelig kjenner jeg veldig på et ansvar. Ingen er tjent med at du bare skubber noe under teppet, sier han, og innrømmer at det kanskje har vært ting han kunne håndtert annerledes i året som har gått.

– Hvis man skal være ærlig, når man snur seg tilbake, så kunne man sikkert både møtt, gjort, løst og sagt ting annerledes. Samtidig tror jeg at det er noe å lære av dette, og at vi får prøve så godt vi kan å finne ut av det med hverandre igjen.

Les også: – Dette er viktig å kommunisere til foreldre med autistiske barn (+)

Dag-Inge Ulstein

Men kommer de borgerlige partiene til få finne ut det med hverandre igjen? Hvis det altså blir regjeringsskifte til høsten? Sist Høyre, Frp, KrF og Venstre satt i regjering sammen, ble det store gnisninger og konflikter, som endte med at Frp gikk ut. Ulstein er også klar på at det er Høyres Erna Solberg som er KrFs foretrukne statsministerkandidat, ikke Frps Sylvi Listhaug. Vel er både Listhaug og Ulstein to sunnmøringer som ønsker regjeringsskifte, og at de bekymrer seg for kjønnsforvirring i skolen, men ellers er den politiske avstanden mellom de to stor.

– Vi har sagt at vi ønsker en sentrum-høyreregjering, og har pekt på Erna som statsministerkandidat. Så har vi jo noen som flyr høyt i disse dager …

– Altså Frp?

– Ja, og mye kan skje fram mot valget. Men: Vi i KrF har ikke muligheten til å bruke tid og krefter på å tenke på regjering eller ikke regjering nå. Nå er det alle mann til pumpene på vår politikk. Kommer vi over sperregrensen, så betyr det å gå fra 3 til 7, 8 eller 9 representanter. Det gjør at vi plutselig kan, med utjevningsmandat, få en god representasjon fra ulike deler av landet med veldig dyktige politikere her. Så det er jo det vi må lykkes med, sier Ulstein.

– Og så tror jeg at vi fort kan ende opp med en nøkkelrolle her på huset. Det har jo KrF hatt før.

– Som på Bondeviks tid? Å gå opp en prosent i uka, det hadde vel vært noe?

– Ja, hahaha, det hadde vært noe! Ja, tro kan flytte fjell, det.


---

Dag-Inge Ulstein

Født 4. desember 1980. Oppvokst i bygda Solavågen utenfor Ålesund på Sunnmøre med foreldre og tre søsken.

I dag bosatt i Oslo med ektefelle og fire barn.

Utdannet familieterapeut med bachelorgrad i teologi ved Norsk Lærerakademi og Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Bachelorgrad i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen.

Tidligere blant annet ungdomsleder i Salem Misjonsforsamling i Bergen og utviklingssjef for Stiftelsen Bergen Diakonissehjem.

Vokalist i bandene Elevate og Electric City.

Medlem av Bergen bystyre for KrF (2009–2019), byråd i Bergen 2013-2014, og 2015–2018.

Utviklingsminister i Erna Solbergs regjering 2019–2021.

Stortingsrepresentant for KrF fra 2021. Tar ikke gjenvalg i 2025.

Innstilt som ny partileder i KrF. Valget skal skje på partiets landsmøte 25. januar.

---

---

Fem favoritter:

Musikk: «Come to me» med Jenn Johnson er mektig.

Bok: Anbefaler Eystein Hanssens bøker. Krim fra øverste hylle.

Serier/film: Litt miljøskadd etter år i noen år utenriks- og Forsvarskomiteen, så det ender ofte opp med etterretningsserier eller spionthrillere.

Mat: Pannekaker med blåbær og bacon står høyt på den listen.

Sted: Det må være på fjellet sammen med familien, uten mobildekning.

---



Flere artiklar for deg