Kaptein Sabeltann frarøvet ham litt av livet

Dagsavisen har avtalt å intervjue artisten, komponisten og forfatteren Terje Formoe (73) på Litteraturhuset i Fredrikstad. Studiojobbing, NRK-intervju og en obligatorisk tur innom barndommens gate i plankebyen er allerede unnagjort.

Lørdag 30. september går Terje Formoe på scenen i Litteraturhuset Fredrikstad med «Å møte et menneske», sammen med band og Forzato strykekvartett ledet av Ole Hermann Huth. Selv om konserten i hjembyen først er i slutten av september, er Formoe opptatt av god planlegging. Struktur og orden, kombinert med stor kreativitet. Slik var det også i barndommen.

– Som guttunge hadde jeg utrolig mange permer, gliser han og forklarer:

– Prosjektpermer. Spesielt én interesse husker jeg godt ble kategorisert. Ufoer. Alt jeg fant i aviser og ukeblader om uidentifiserte flygende objekter, klipte jeg ut. Limte på ark. Satte inn i permer.

Terje Formoe var to år da familien flyttet inn i et nybygd hus i Paul Holmsens vei i Fredrikstad. Minnene strømmer på. Bandy-spilling i gata, granbarhytter og opplevelsen av orrfugl-leik.

Han ramser raskt opp flere navn i Fredrikstad-marka. Skihytta, Stordammen og Dølasletta. Med skog og fjellrabber rett bak barndomshjemmet – en gedigen lekekasse.

– Vi var mange barn i nærområdet. Mangelen på fotballøkke fikset vi ved å felle noen trær og rydde plass. I samme gate bodde det også en som etter hvert ble en stor fotballstjerne. Per Egil Ahlsen.

– Per Egil sto dag etter dag og sparket ball mot garasjeporten. Han er yngre enn meg, men da han kom til løkka og spurte om å få være med sa vi alltid ja. Hvorfor? Fordi han hadde en fin lærball, ler Formoe.

Mange timer utendørs utkonkurrerte likevel ikke interessen unge Terje Formoe brukte mest tid på. Kan hende inspirert av annonsen i Donald Duck & Co, fikk han foreldrene til å abonnere på: «Svart og hvitt – Et tegnekurs», av Åke Skiøld.

Brevkurset, i en serie på totalt 15 hefter, lovet at man snart kunne tegne både mennesker, dyr og landskap.

– Jeg tegnet hele tiden, med en sterk drøm om å kunne leve av å tegne. Jeg sendte ikke inn tegningene, men gjorde alt som sto i heftene. Jobbet med å få fram skyggene på buksebeinet, og opplevelsen av fartsfylte tog og biler i tegningene.

[ Terje Formoe på jakt etter roen ]

Formoe forteller engasjert om tegnedrømmen. Eller for å være korrekt, målet om å bli tegner og illustratør. Hver dag syklet han forbi kontoret til sitt store forbilde: Sten Nilsen.

Fredrikstad-tegneren Sten Nilsen beskrives med følgende ord: «Norsk illustratør, tegner, sangkomponist og plateartist». Det er lett å finne fellestrekk til hvordan Terje Formoes liv har blitt.

– Bokomslagene til «Hardyguttene», «Frøken Detektiv» og «Bobseybarna». For ikke å glemme «Birre Bever på eventyr». Store illustrasjoner i Norsk ukeblad. Barne-TV, hvor han sang, tegnet og klippet ut figurer. Det er ikke rart han var mitt store forbilde. Et idol, minnes Terje Formoe.

En kunstnervenn av familien ga Terje et staffeli. Med eget rom i kjelleren ble alle teknikker utforsket. Men målet om et yrkesliv som tegner, falt ikke i god jord hos foreldrene. «Det er en hobby. Ikke noe du kan leve av.», var beskjeden.

– Jeg fulgte «lydig» anbefalingen og søkte meg inn på lærerskolen i Kristiansand.

Han kikker opp med et lurt smil.

– Nylig fikk jeg en SMS fra min yngre bror, Erik. Det sto: «Noen ganger er det greit å ha en storebror som baner vei.» Mamma og pappa ble tydeligvis mykere etter hvert.

– Erik studerte på Statens håndverks- og kunstindustriskole og Kunstakademiet under professor Knut Rose. Han har hatt en rekke utstillinger, innkjøpt offentlig og er en anerkjent maler og grafiker.

---

Terje Formoe (73)

Født: 6. desember 1949, Fredrikstad

Artist, komponist og forfatter. Han begynte som visesanger, og platedebuterte i 1975. Har skrevet tekster for en rekke norske artister.

Formoe utga barneplaten «Livet er toppen» (1983) som blant annet inneholdt slageren Juliussangen. Han var markeds- og underholdningssjef i Kristiansand Dyrepark fra 1984 til 1994, og oppnådde stor suksess med barneforestillingene om Kaptein Sabeltann.

Kilde: Snl.no

---

I et intervju med VG beskriver Formoe familien som hjernevasket. Foreldrene tilhørte en liten, lukket menighet i Fredrikstad. «Du er 12 år og får nærmest beskjed om at du skal være jordens salt, et eksempel for alle andre. Det er heavy, altså.», sier han til avisa.

– Det var strenge krav. Mye vi ikke fikk lov til å delta på. Eksempelvis hadde vi ikke TV hjemme i min oppvekst. Husmøter to ganger i uka. Jeg tror oppveksten ga næring til at både jeg og min bror flyktet inn i kreative aktiviteter.

19 år gammel flyttet Terje Formoe til Kristiansand og begynte på lærerskolen. Ferdig utdannet varte lærergjerningen kun i tre år.

– Da jeg flyttet fra Fredrikstad til Kristiansand planla jeg tre år fram i tid, for deretter å dra tilbake til hjembyen. Tiden går, det blei ikke sånn. Du kan legge så mange planer du vil, men så møter du mennesker som får deg til å legge om kursen.

I studietiden ble det også plass til lidenskapen for tegning og musikk. Terje smiler og tenker tilbake på foreldrenes formaninger om å få seg en «ordentlig» utdannelse.

Han ler og minnes første utbetaling av studielånet, som gikk til innkjøp av en gitar. Kan hende ikke helt etter innspillene han hadde med seg hjemmefra. Men en god investering for å invitere jenter til fest på studenthybelen, mente han og kameratene.

Kombinert med lærerjobben i Kristiansand dyrket Terje Formoe livet som trubadur. Han dro ut på mange turneer med Rikskonsertene og Folkeakademiene. Med rekkehus og familie var veien videre staket ut til et ganske gjennomsnittlig A4-liv. Det passet ikke for den kreative unge mannen fra Fredrikstad. Han søkte om ett års permisjon fra lærerjobben.

– Datteren vår Janne var i barnehagen og jeg tok ansvaret for huslige sysler. I tillegg fikk jeg tid til å skrive sanger. Middagslaging og låtproduksjon. Helt perfekt.

– Jeg søkte om ytterligere ett års permisjon. Da fikk jeg nei. Valget jeg tok var det nok noen som mente var uhørt. Jeg sa opp lærerjobben.

[ Ingenting tar knekken på Mona Levin ]

På slutten av 70-tallet traff han Rolf Løvland. Musikeren som senere komponerte låtene «La det swinge», «Nocturne» og suksessen «You raise me up» jobbet på den tiden som kulturfrilanser i Fædrelandsvennen.

Musikerne fant kjapt tonen. Løvland produserte, arrangerte og spilte åtte instrumenter i Formoes andre album «Scenespill». Broren malte coverbildet. Plata ble utgitt på Formoes forlag, Labyrint.

Terje Formoe ler:

– På sedvanlig Fredrikstad-humor sa jeg følgende i forhold til navnet på plateselskapet; «Dette selskapet skal bli så stort at du kommer til å gå deg vill i korridorene». Nå ble det ikke helt slik, men målet var i alle fall hårete.

Med hundre prosent satsing som musiker medførte turnévirksomheten mange dager borte fra familien. Hver gang han kom hjem hadde datteren lært seg nye ord. Det stakk i pappahjertet å miste verdifull tid i en periode hvor utviklingen gikk fort.

Det ble et ønske å redusere reisevirksomheten. Da kom Terje på ideen om å ta med datteren på kino. Målet var ikke å se filmen, men kinoreklamen.

– Jeg tenkte det måtte være noen firmaer i nærområdet som kan hende trengte musikalsk hjelp. En vignettlåt eller lignende, minnes Terje.

Midt i rekken av reklame kom det som skulle endre hele tilværelsen for trubaduren.

– Som en åpenbaring lyste bilde av Julius som henger i et tre opp på lerretet. Dagen etter ringte jeg til administrerende direktør Moseid i Dyreparken, og ba om et møte.

Edvard Moseid var i ferd med å realisere planene for Norges første fritidspark i Kristiansand. Han tok gjerne en prat med Terje Formoe, men da musikeren foreslo å lage en hel kassett med sanger til parken – takket Moseid nei. Så mye trengte han ikke. I stedet fikk Formoe en utfordring. «Skriv en sang om Julius», var beskjeden.

– Jeg dro hjem, spiste middag og gikk inn på hjemmekontoret. Etter to timer kunne jeg fortelle familien at låta var klar.

Edvard Moseid var mangeårig direktør for Kristiansand Dyrepark og dyreekspert med hjemmet hvor Norges mest kjente sjimpanse vokste opp. Å høre sangen om Julius trengte han ikke, men var mest interessert i hva Terje Formoe skulle ha for å spille den inn.

– Jeg foreslo 5.000 kroner. Deretter bar det rett i studio for å lage mitt første album for barn. Foran noen av landets dyktigste gitarister; Svein Dag Hauge, Frode Alnæs og Marius Müller, puttet jeg min lille opptakskassett i spilleren. Ubeskjedent, sa jeg: «Nå skal dere få høre det som skal bli albumets største hit».

Hit ble det. 40 år etter platelansering er sangen: «Her kommer Julius», fortsatt populær. I 2022 streamet den 731.000 ganger. Albumet «Livet er toppen» ble nylig gjenutgitt i en digitalisert versjon. Urfremført på scenen i Kjuttaviga 19. mai 1983 – av låtskriveren selv, Terje Formoe.

– De fleste har nok glemt hvem som laget låta. Men det var meg, smiler Terje.

– Suksessen kom utrolig fort. Jeg husker at jeg begynte å ta drosje hjem etter sene byturer på fredager. Kveldsbussen ble noe slitsom. Da jeg kom om bord, begynte halve bussen å synge «Her kommer Julius som alle vil se».

Julius-låta ble starten på et langt teater- og musikkliv i Kristiansand dyrepark. I samarbeid med fjorten distriktsaviser dro Terje Formoe i gang Barnas Talenttreff. Etter hvert ble det fulltidsjobb i Dyreparken.

– Barn er det mest ærlige publikum du kan ha. Julius-sangen ble en suksess, men i tankene hadde jeg planer om å gjennomføre et større prosjekt.

– Høsten 1989 rablet jeg ned et teatermanus og satte av plass til mange sanger. Produksjonen var i gang. Hver dag i en uke skrev jeg en ny låt. På en torsdag skrev jeg «Sjørøverne kommer, hiv o` hoi». Disse sangene topper fortsatt streaminglistene mine.

Formoe kontaktet nå avdøde skuespiller Svein Haagensen om han kunne ta ansvar for regien i den planlagte Kaptein Sabeltann-forestillingen. Haagensen takket umiddelbart ja.

Det gikk ikke lang tid før skuespilleren kom med casting-lista. Selv skulle han spille sjømannen «Ruben», Terjes datter Janne fikk rollen som «Sunniva», Linda Tørklep som «Tante Bassa», Ingolf Karinen som «Pelle» og Morten Usterud som «Pinky».

– Hvem skal være «Kaptein Sabeltann»? spurte jeg. «Det skal du», sa Svein.

– Men jeg er jo ikke skuespiller. «Det skal vi lære deg,» svarte Svein.

Slik ble det. Med påklistret stor bart i varianten ungarsk, blodrøde lepper og kritthvit ansiktssminke ikledde Terje Formoe seg sjørøverskikkelsen i ti år. På scenen i Dyreparken.

I 2010 ble det comeback i én sesong, tre år senere musikk-kabaret på Chat Noir. 30 forestillinger med fulle hus. 2015 var året Terje Formoe tok på seg sjørøverhatten for siste gang. Som overraskelsesgjest ved midnatt på strandfestivalen Palmesus i Kristiansand.

Terje Formoe blir stille i noen sekunder og kikker ut i rommet.

– Jeg har signert en kontrakt med 30 års varighet. Dyreparken skal få alt jeg har lovet i god tid innen avtalen går ut om 14 år.

– I hue er jeg «tidløs». Sjekker du fødselsattesten min står det 73, smiler Terje Formoe på spørsmål om hans alder.

– Kaptein Sabeltann har luktet gull, men det har blitt en grei bankkonto for Terje Formoe også?

– Ja, jo. Det har blant annet gitt meg muligheter til å sette i gang stadig nye prosjekter. Samtidig har Kapteinen på en måte stått i veien for meg, men også gitt meg ufattelig mye glede. Suksessen har åpnet dører. Da jeg var i 20-årene og sa opp en fast lærerstilling var det høyt fokus på hva jeg kunne tjene på hvert prosjekt. Mange av dem så aldri dagens lys. I dag kan jeg si at alle mine prosjekter realiseres. Jeg har fått erfaring, folk rundt meg vet hva jeg står for.

– Et opplevelsesunivers med kvalitet har alltid vært målet. Vi har bygget stein på stein. Etter våre forestillinger er det selvfølgelig mange barn som ønsker å treffe Kaptein Sabeltann. Med 2.600 publikummere på tribunen blir det en umulig oppgave. Derfor har jeg i alle år ønsket å invitere spesielt barn som har traumer, sykdommer, syndromer eller andre utfordringer i livet – til å komme bak scenen.

– Jeg har sett autister smile, barn med Downs syndrom hoppe av glede. Det koster ikke oss mye, men gir utrolig mye tilbake.

– Har Kaptein Sabeltann tatt over livet til trubaduren fra Fredrikstad?

– La meg si det på denne måten: I 1990 var vi åtte personer i staben, i fjor 72 personer som gjennomførte forestillingen. Og ny besøksrekord. Neste år kommer vi til å passere to millioner solgte teaterbilletter sammenlagt. Jeg tror ikke du finner en opphavsmann i hele verden som ville ha beklaget suksessen, ler han.

– Men jeg forstår selvfølgelig spørsmålet ditt. Hadde ikke Kapteinen kommet inn i livet mitt, ville jeg fortsatt med turnélivet, med en gitar i nevene. Så på en måte har Kaptein Sabeltann frarøvet meg den delen av livet.

Terje Formoe prater mye om sitt neste prosjekt: «Å møte et menneske». Lørdag 30. september går han på scenen i Litteraturhuset Fredrikstad med band og Forzato strykekvartett ledet av Ole Hermann Huth. Etter hvert kan det bli en turné.

Trangen til å spille egne konserter uten teatersminke er sterk. Med nære, norske tekster håper han flere oppdager sangene.

– Det som ligger mitt hjerte nærmest er når jeg får tekst og melodi til å fungere som en helhet. Det er noe jeg vil gjøre mer av. Da blir jeg lykkelig. Fredrikstad-publikummet får også høre låta «Tilbake», fremført for første gang. En sang som handler om barndommen og oppveksten.

– Jeg jobber mer enn jeg noensinne har gjort. Jeg har mye å gjøre, mange prosjekter. Men nå vil jeg tilbake til røttene mine.

… er det derfor du selger huset ditt i Kristiansand?

– Har du sett på Facebook? Dagen etter at jeg la ut denne posten, ringte både Se og Hør, Dagbladet og Fædrelandsvennen. Vel, jeg sjekker kun markedet. Eller … vi kommer til å selge. Etter hvert. Drømmen er å komme enda nærmere havet, bo ute i skjærgården. På Sørlandet.

Tre om Terje Formoe:

Janne Formoe, skuespiller. Terjes datter. Utdannet ved Statens Teaterhøgskole. Hun debuterte allerede som niåring på scenen.

– Jeg husker lyden av pappa spille gitar og synge gjennom hele oppveksten. Det gir meg alltid en trygghetsfølelse når jeg hører gitar nå. At han har tatt opp igjen visesangen og lager plater er så gøy å følge med på. Pappa snakker aldri om alder – eller lar det være et hinder for å drømme stort og jobbe videre med målene han setter seg.

– Han vet akkurat hvordan ting skal være og gir seg ikke før alt sitter. Drivkraften hans er å skape magi for store og små. Han er forresten en skikkelig hønepappa. Jeg lurer noen ganger på hvor mye tid han bruker på å bekymre seg for dem rundt seg. Han blir så redd for at noe skal skje med de nærmeste at han nesten kan virke litt sint, men jeg har lært meg at det er omsorg. Pappa hadde kommet til Kuala Lumpur hvis en av oss var i trøbbel der.

– En fin samtalepartner med vill intuisjon, og skikkelig pappahumor. Faren min er evig ung, og jeg håper virkelig jeg har arvet de genene.

Erik Formoe, maler og grafiker. Terjes tre år yngre bror.

– Da jeg i ung alder utviklet meg i retning billedkunst, reiste Terje på turne som visesanger. På mange måter skapte vi hver vår karriere uavhengig av hverandre. Vi vokste begge opp i et til dels strengt religiøst miljø. Behovet for å uttrykke seg innen kunst og musikk ble sterkt hos begge, og vi gjorde vel begge opprør mot den religiøse, strikte oppdragelsen. Ingen av oss ble oppmuntret til å satse på en kunstnerkarriere. Det ble bare et sterkt behov vi ikke greide å stå imot.

– Karrieren til Terje skjøt fart mye raskere enn min. De første LP-platene og viseboka hans var det jeg som illustrerte. Han har vært en god støttespiller gjennom hele min karriere. Terje er veldig opptatt av flokken sin, og at alle har det bra.

Tor Andersen, journalist, programleder og radioveteran.

– Terje var en av dem som var viktig og løftet Viseklubben Hartvig i Fredrikstad på begynnelsen av 1970-tallet. Han skrev allerede da viser av imponerende høy kvalitet. Dukket ofte opp i Gamlebyen og gledet publikum på visekveldene i Donkejongården med nye viser. En selvfølge at han er representert på Viseklubbens Hartvigs første LP-plate. Terje har siden den gang vist at kan nå et stort publikum. At han nå bruker mer tid på visesangen er veldig hyggelig.

[ Fra rasshøl til redningsmann – Eddy er bipolar og har ADHD ]

[ – Når diagnosen endelig kommer, opplever mange å ikke få noe hjelp ]