Portrett
– Ingen reiser til Planica for å hoppe høyt. Du reiser til Planica for å hoppe langt
Daniel-André Tande vil tilbake til monsterbakken som nesten tok livet hans i mars. Han har aldri hatt noen plan B.
Daniel-André Tande gjør internasjonalt comeback etter det stygge fallet i mars.
Tobias Schildmann Mandt
– Jeg har aldri greid helt å beskrive hvordan det er når du er i svevet og tror heller aldri at jeg kommer til å greie det. Det er noe som må oppleves.
Daniel-André Tande er på Lillehammer for å trene med hopplandslaget. Han har satt av en hel ettermiddag til Dagsavisen og tenkte kanskje vi kunne sitte ute på sletta og ta en prat. Det er sånn sporten jobber. Det blåser småjævler, så det er helt uaktuelt. Isteden får vi bruke det gamle pressesenteret som ble bygget til OL i 1994. Etter å ha gått fra rom til rom i det spøkelsesaktige bygget, luktet på gjenglemte treningsklær og snublet over forlatte ting med den gamle OL-logoen på, finner vi et sted å sitte. Og der kommer han, Danny som han kalles av lagkameratene.
– Drømmen om å fly, du kjenner at det går langt … wow, det er en deilig følelse. Men det er litt for mye vind i dag til å hoppe, sier han og retter på capsen. Utenfor vinduet ligger Lysgårdsbakken badet i sol.
