Kampen for tilstedeværelsen

- Det er noe som holder på å skje. Jeg opplever det som en slags oppvåkning.

Jeanette Healey bor i en liten, tømret hytte i Nordmarka. Nettdekningen er elendig. NRK er den eneste kanalen hun får inn. Varmtvannet holder til en fire minutters dusj. På veggen i stua henger et stort bilde av Buddha. Healey er instruktør i yoga og mindfulness, personlig trener og har en mastergrad i idrettspsykologi. For et halvt år siden leide hun ut leiligheten på Grünerløkka i Oslo og flyttet til skogs.

- Det er en naturlig forlengelse av det jeg driver med. Med mindfulness får du en dypere forståelse for at det er naturen som gir næring til kropp og sjel.

Healey snakker så rolig og behersket at vi nesten blir urolige. Hun forteller at katten trives bedre her de bor nå. På Grünerløkka gikk den aldri ut. Healey tror stadig flere vil gjøre som henne i årene som kommer, forlate det stressende storbylivet og bruke mer tid på meditasjon.

- Jeg har spurt meg selv om det bare er fordi jeg holder på med mindfulness at jeg opplever at alle er opptatt av det. Men jeg tror ikke det. Det er noe som skjer nå. Og for meg er det helt logisk når vi lever så unaturlig som vi gjør.

Etter alle medieoppslagene om mindfulness det siste året, kan det virke som om folk i Vesten ikke lenger er i stand til å puste for egen maskin. Nylig satte Time Magazine av hele forsida til «The Mindful Revolution». På inngangsbildet i reportasjen vandret deltakerne på et mindfulness-kurs formålsløst rundt som zombier i en park i New York. Leserne fikk tips om at det er lurt å puste med magen, dumt å ta med seg telefonen i senga og at det går an å gå ut i naturen uten å legge ut et bilde på Instagram.

Behovet for selvhjelp ser ut til å være bunnløst. Søker man etter «self-help» hos nettbokhandelen Amazon, dukker det opp over 220.000 titler. Utvalget hos norske bokhandlere eser også ut år for år. Inne hos Norli i Universitetsgata i Oslo får vi raskt øye på en plakat der det står «Mindfulness for barn». En av barnebøkene det reklameres for, er «Rolig og oppmerksom som en frosk». Bortenfor står det hyllemeter på hyllemeter med selvhjelpsbøker. «Hvordan puste deg trygg, sunn og avslappet», «Stress», «Selvkontroll som nøkkel til suksess», «Sensitiv og sterk», «Alt om selvfølelse». Ifølge Norli har salget av selvhjelpslitteratur økt med over 50 prosent de siste årene. Tanum kan melde om en tilsvarende vekst i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor.

- Som stresset småbarnsfar er det ikke vanskelig å skjønne motivet for at man ønsker å være på plass i seg selv og finne ro.

Ole Jacob Madsen, psykolog og filosof, slapp denne uka boka «Det er innover vi må». Tittelen spiller på det han mener er hovedbudskapet i den psykologiske selvhjelpslitteraturen. Boka er en kulturhistorisk studie av selvhjelp. Madsen tar for seg de mest utbredte formene for selvhjelp - hvordan de oppsto og om de virker. I researcharbeidet har han lest seg gjennom en rekke selvhjelpsbøker.

- I begynnelsen var det morsomt, men etter hvert får du den samme følelsen som når du overspiser godteri. Du blir kvalm og utmattet - kicket gir seg.

Madsen har lenge vært kritisk til at svaret på våre stressrelaterte psykiske plager i stadig større grad ser ut til å være selvhjelp. Han har beskrevet selvhjelp som et «sosialt bedøvelsesmiddel» og mener det er en fare for at vi blir ute av stand til å handle kollektivt når alle søker innover for å takle problemene i hverdagen. I boka har han satt av et kapittel til mindfulness, som må sies å være den mest populære selvhjelpstrenden for tida. Kort fortalt er mindfulness eller oppmerksomt nærvær en meditasjonspraksis som springer ut av en 2.500 år gammel buddhistisk lære. En viktig grunnholdning i mindfulness er å akseptere tanker, følelser og opplevelser til enhver tid, uten å ta stilling til betydningen eller å bedømme innholdet som godt eller dårlig. Denne våkne tilstedeværelsen oppnås gjennom meditasjon, der aktiv bruk av pusten står sentralt. Mindfulness brukes i dag i barnehager, skoler og helsevesenet. Stadig flere arbeidsplasser tilbyr også kurs i oppmerksomt nærvær.

- Jeg har selv fått tilbud om kurs i mindfulness på min arbeidsplass. Det sier noe om tida vi lever i. Tenk om vi ble tilbudt kurs i psykoanalyse, det ville jo ha vært absurd, sier Madsen og smiler.

Det er vitenskapelig bevist at mindfulness hjelper mot stress og en rekke kroppslige plager. Madsen mener likevel det er viktig å sette et kritisk søkelys også på mindfulness. Mest fordi psykologisk selvhjelp siver inn i alle våre samfunns­institusjoner. Siden 2000-tallet har økt bruk av selvhjelp vært en viktig målsetting for å styrke folkehelsen. Det er altså forventet at vi selv skal løse en større del av våre problemer i framtida.

- Det er vitenskapelig evidens for at en selvhjelpsteknikk som mindfulness fungerer bra som stressmestring. Men er det bra hvis arbeidsgivere i økende grad bruker det som et middel til stressede arbeidstakere eller at det blir forventet at barn og unge i barnehagene og skolene selv skal løse sine problemer ved å gå i seg selv? Når alle tiltak blir individuelle, er det mindre sannsynlig at de grunnleggende spørsmålene blir reist. Hvor kommer stresset fra? Hvordan er det vi organiserer oss i det moderne arbeidslivet? Hvordan produseres stresset?

Madsen mener det også bør settes spørsmålstegn ved om mennesker kan reparere seg selv fra alskens plager.

- Budskapet i selvhjelpslitteraturen er at du bærer på alt du trenger i deg selv for å få et bedre liv. Det er noe av forlokkelsen i det. Bare du administrerer deg selv på en ordentlig måte, vil gode ting skje. Men hvis du er utbrent, arbeidsledig eller deprimert, kan det være strukturer i arbeidslivet og samfunnet som forårsaker dette, sier Madsen og legger til:

- Dere kjenner sikkert til det folkelige uttrykket «det viktigste er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det». Det har sikkert en viss grad av sannhet i seg. Livsinnstillingen vil alltid være viktig, men hvis innstillingen blir viktigere enn livets innhold, synes jeg det er problematisk.

Den hardeste kritikken retter han mot selvhjelpsteknikken som kalles nevrolingvistisk programmering (NLP). NLP er en metode for å lære seg hvordan man avlærer visse handlingsmønstre for å oppnå ett eller flere ønskede mål. Metoden brukes mye innenfor coaching, og bokhandlene er fulle av selvhjelpsbøker som tar utgangspunkt i denne metoden.

- Fra et vitenskapelig ståsted er den fortsatte populariteten til NLP et mysterium. Det finnes ingen vitenskapelig bevis for at metoden har noen effekt. Jeg mener det er skandaløst at bokhandlene kan slippe unna med å selge et produkt som ikke har noen virkning. I andre bransjer måtte de ha endret markedsføringen eller trukket produktet tilbake. Men på dette området er det ingen form for kontroll.

Sist uke skrev Aftenposten om en barnehage som har innført et ledelsesprogram for barn. Barnehagelederen mente det var viktig at barna lærte seg å bli «proaktive» og «skape synergier». Programmet var basert på bestselgerboken «De 7 gode vanene», som er et standardverk innenfor selvhjelp og ledelse. Ole Jacob Madsen er ikke overrasket over at selv­ledelse også blir brukt på barn.

- Da vi lette etter en barnehage til sønnen min, ble jeg oppmerksom på at mange barnehager skrev i sine pedagogiske planer at barna skulle få være den beste utgaven av seg selv. Det er det samme uttrykket som gikk igjen da jeg analyserte selvhjelpssaker i ukebladene KK og Tara - et uttrykk som mange forbinder med Oprah Winfrey, dronningen av selvoptimalisering. Det høres jo flott ut å være den beste utgaven av seg selv. Men hva blir det neste? At barna skal jobbe med seg selv? Mange vil si at små barn ikke engang har et selv.

- Siden selvhjelpslitteraturen tar utgangspunkt i selvet, kan du si hva et selv er?

- Det er ingen som har sett et selv. Så hvis man skal snakke om et selv i objektive termer, blir det vanskelig. Jeg sammenligner selvet med gravitasjonssenteret i fysikken. Det er en abstrakt størrelse som ikke kan lokaliseres, men som er nødvendig for at ting skal gå opp. Kanskje noe av grunnen til at vi har fått så enormt mange varianter av hvordan vi skal nære selvet, ligger i at selvet er en så diffus kategori.

I «Det er innover vi må gå», skriver Madsen om Andries J. Kroese, forfatter av mindfulnessboka «Stress». Kroese beskriver jorden som en stresskule. En verden som koker, mens byene og fattigdommen vokser: «Hvor skal vi gå, hvis vi ikke ønsker å rømme og heller ikke vil bli dradd inn i heksegryten?» spør Kroese og svarer: «Det eneste vi kan gjøre, er å gå innover». Og: «Hvis vi ikke liker noe i verden, må vi starte på enkeltmenneskets nivå - ikke med politiske programerklæringer.» Et slikt resonnement betyr at vi for eksempel bare kan løse klimaproblemene hvis hver og en av oss går i seg selv. Madsen er kritisk til en slik tankegang og mener det er naivt å tro at mennesker som driver med mindfulness vil være bedre i stand til å redde verden. Han avslutter boka med å etterlyse selvhjelpsbøker der budskapet er: «Det er utover vi må gå» - at vi trenger et nytt kollektivt prosjekt der vi kan glemme oss selv for en stakket stund. Inspirasjon til denne tankegangen fant han i selvhjelpsboken «The conquest of happiness», skrevet av den britiske filosofen Bertrand Russell. I boka, som kom ut i 1930, forteller Russell at han som ung ble oppdratt i en puritansk selvgranskende tradisjon og at han utviklet et hat mot tilværelsen. På et tidspunkt var han på randen av selvmord. Selvhatet slapp først da han ble likegyldig til seg selv og sine mangler.

- Russell skriver at han fikk det bedre med seg selv gjennom sitt engasjement med den ytre verden. Han viser et annet ideal som jeg personlig har hatt stort utbytte av. Kanskje er det slik at vi er lykkeligst når vi tenker minst mulig på oss selv - når vi bare går opp i noe, filosoferer Madsen.

Michael de Vibe er en av Norges fremste eksperter på mindfulness. Legen, som er tilknyttet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, mener Madsen drar opp en viktig problemstilling.

- Men for meg er ikke det å gå innover eller utover noe enten-eller, det er et både-og. Den aktuelle situasjonen vi har i dag, er at folk føler seg stresset. Det vet vi av undersøkelser. Da blir problemstillingen: Hvordan gjør vi noe med det som stresser oss?

De Vibe skal senere i år disputere med en doktorgradsavhandling om mindfulness. Han er ikke i tvil om at meditasjonsformen virker.

- Hvis du øver deg på å kjenne etter hva det er som skjer i deg når du blir stresset, og blir klar over hvordan dette påvirker deg, vil du bli i bedre stand til å takle stresset. Vi har sett at de som har øvd seg på nærvær, i større grad bruker aktive mestringsstrategier i stedet for passive når de står overfor utfordringer. Det vil si at man tar tak i problemene. Disse funnene taler mot at mindfulness fører til at vi blir mer selvsentrert og ikke tar tak i årsakene til at vi er stresset.

De Vibe mener likevel det er mange fallgruver ved denne formen for selvhjelp.

- Det er en fare for at vi kan bli navlebeskuende. Hvis mindfulness utelukkende brukes som et plaster som du tar på ditt stress når du har det ille, kan det bidra til å opprettholde en situasjon som du ikke bør opprettholde. Tar man ikke tak i de underliggende problemstillingene, vil det bli mer frustrasjon. Men hele hensikten med mindfulness er å gå nærmere virkeligheten og våge å erkjenne situasjonen slik den er, i og utenfor en selv. Det gir økte valgmuligheter.

Det kan virke litt komisk at vi etter årtusener med evolusjon har kommet til et punkt hvor vi ikke lenger greier å puste ordentlig. Men de Vibe synes ikke det er rart at nettopp pusten nå står i sentrum for våre problemer.

- Det som er spesielt med pusten, er at den er nært koblet til alle følelsestilstander i oss. Sinne. Sorg. Glede. Pusten er et speil på det som skjer i oss. Når mange bare puster helt oppe i brystet, er det et uttrykk for en tilstand. Å vende oppmerksomheten mot pusten vil påvirke sinnet. Og sinnet vil igjen påvirke pusten.

- Er det et sunnhetstegn eller et sykdomstegn at det blir stadig flere selvhjelpsbøker på markedet?

- Jeg ser på selvhjelpsbøker som en del av konsumkulturen. Hvis noen får deg til å tro at du mangler noe, så kjøper du det. Det gjelder ski, vaskepulver og selvhjelpsbøker. I mindfulness er noe av poenget at du ikke trenger å lete etter noe utenfor deg selv. Det er ikke behov for å kjøpe noe.

Men enkelt er det visstnok ikke å ta i bruk seg selv på en riktig måte.

- En av fallgruvene er at det overselges som noe lettvint. Det å være til stede høres jo enkelt ut, at det bare er å samle oppmerksomheten om det du holder på med. Men å praktisere det i hverdagen er utfordrende. Jeg har holdt på med dette i mange år. Jeg strever fremdeles med livet som alle andre, sier de Vibe og ler.

På spørsmål om verden ville sett helt annerledes ut hvis alle drev med mindfulness, svarer han:

- Nei, jeg tror ikke det. Menneskelig endring er veldig utfordrende. Det er et stort personlig arbeid å endre handlingsmønstre. Og jeg er usikker på om det store flertallet greier å endre seg selv. Men jeg tror at hvis du skal endre verden, så må du begynne med deg selv. Jeg tenker på det Dalai Lama sa, at du selv må være den freden du vil se i verden. Møter du verden med aggressivitet, er det større sjanse for å ende opp i en slåsskamp.

- I mindfulness skal man la tanker og følelser komme og gå uten å ta stilling eller bedømme innholdet som godt eller dårlig. Kan ikke det føre til at folk blir ute av stand til skille mellom viktig og uviktig?

- Det er en rimelig innvending. Men essensen i nærværstrening er å gå nærmere livet, både det som er behagelig og det som er ubehagelig. Gjør du det, blir muligheten for å gjøre noe med det større, ikke mindre.

Legen tror at grunnen til at stadig flere oppsøker selvhjelpsmetoder som mindfulness, skyldes stresset i hverdagen.

- Jeg tror det har mye å gjøre med at vi skal være tilgjengelige hele tida. Det er blitt for mange ting å forholde seg til, og da blir det vanskelig å konsentrere seg om én ting. Vi får ikke ting unna. Når jeg sitter her, popper det opp mail hele tida. Jeg bringes hele tida ut av det jeg holder på med.

Etter en times prat, sier de Vibe:

- Du, nå må jeg nesten avslutte. Jeg har så mye jeg skulle gjort. He-he.

Forfatter Agnes Ravatn tar ikke telefonen. Som vanlig. Det tar også tid før hun svarer på mail. For noen år siden innså Ravatn at hun var i ferd med å ødelegge livet sitt fordi hun ikke lenger klarte å konsentrere seg om å skrive. Hun slettet Facebook-kontoen og skjerpet inn sine nettrutiner. I dag skriver hun med penn og papir.

- Hvis jeg skal identifisere én årsak til at selvhjelp er blitt så populært igjen, så er det avhengigheten til smarttelefoner og internett. Jeg ville gått til grunne med de internettvanene jeg hadde. Jeg ble stresset og deprimert. Til slutt handlet det om at jeg kunne miste levebrødet mitt hvis jeg ikke gjorde noe. For meg var det tilfredsstillende å få kontroll over et helt åpenbart problem.

Ravatn har skrevet en rekke artikler om selvhjelpslitteratur i Dagbladet. Nå er hun i gang med en serie i Dag og Tid der hun har satt seg som mål å hjelpe leserne i «Operasjon sjøldisiplin». Av selvhjelpsbøker hun har hatt nytte av, trekker Ravatn fram «The now habit».

- Majoriteten av selvhjelpsbøkene handler om å på en diffus måte endre tankesett og ansvarliggjøre den enkelte, uten egentlig å levere praktiske verktøy. Denne boka har konkrete råd, med vitenskap i bunnen, om hvordan du kan endre vaner. Den hjalp meg.

Hun synes verken det er galt eller rart at mennesker forsøker seg på selvhjelp.

- Jeg synes selvgransking er en fornuftig aktivitet. Det er heller ikke noe nytt. Å bli et bedre menneske har alltid vært et ideal. Platon mente den menneskelige tilværelsen handler om kampen mellom det høye og lave selvet. Og at mye av meningen med livet er å overvinne det lave selvet.

- Er det en fare for at all selvhjelpen gjør oss selvopptatte?

- Selvopptatte vil vi uansett alltid være. For meg har selvhjelp handlet om å få bukt med forskjellig irrasjonell atferd i hverdagen, slik at jeg har kunnet samle meg om viktigere ting, for eksempel arbeid. Klarer man å identifisere konkrete nok problemområder, og deretter på egen hånd finne verktøy som hjelper, så er jo ingenting bedre. Så er de psykologutgiftene spart. Det tradisjonelle problemet med selvhjelp har jo vært at de ikke har tilbudt konkret nok hjelp - det har vært mye quick fix, tomt språk og glossy omslag, men der synes det å ha kommet en endring det siste tiåret. Jeg vil nok som en generell regel si at selvhjelp kan være bra, så lenge det ikke er altfor store ting man søker hjelp for.

Ravatn har også forsøkt seg på oppmerksomt nærvær. I en periode brukte hun en mindfulness-app flittig på telefonen.

- Mindfulness er fint, det. Men jeg skjønner ikke at folk bruker penger på det, at noen drar på en resort i Italia og bruker 20.000 kroner. Det virker som mange forsøker å gjøre noe veldig banalt til noe mystisk. Hvis du er stresset, så sier det seg selv at det hjelper å lukke øynene og trekke pusten.

Hun forteller at hun har kvittet seg med smarttelefonen og skaffet seg en gammel Nokia.

- Jeg orket ikke å ha en telefon som er i kontakt med hendene hele tida. I framtida tror jeg overklassen kommer til bestå av mennesker som har befridd seg fra teknologien og som greier - og har lov til - å skille jobb og fritid. Og den skal iallfall jeg være en del av, sier Ravatn og ler.

Mindfulnessinstruktør Jeanette Healey har akkurat avsluttet et av sine kveldskurs. Deltakerne forsvinner ut en etter en. De fleste er kvinner. Healey har sett hvordan de har endret seg gjennom ukene kurset har pågått. Men å forklare hva slags endringer mindfulness fører med seg, synes hun er vanskelig.

- Den dyptgående effekten mindfulness gir, lar seg nesten ikke beskrive i ord. Det handler om subjektive opplevelser. Etter at jeg begynte med mindfulness, er det mindre som skal til for å gjøre meg glad. Jeg er blitt mer sensitiv slik at hvert øyeblikk blir rikere. I dag liker jeg mennesker bedre enn jeg gjorde før. Og jeg gruer meg ikke lenger til å gjøre ting som jeg før kunne føle var ubehagelig. Min reise begynte med flere flytopplevelser i ekstremsport, deretter vokste det fram i yoga og meditasjon, og nå preges selve hverdagen av flyt.

Stresset i hverdagen står sentralt for nesten alle som oppsøker meditasjonskursene til Healey.

- Vi blir stresset når vi gjør motstand. Hvis du greier å ta bort motstanden, vil du tåle stresset mye bedre.

Som mange av de andre vi har snakket med mener hun vår nettavhengighet og presset om hele tiden å skulle prestere kan forklare mye av stresset folk sliter med.

- Det er et paradoks at alle de teknologiske hjelpemidlene som skulle gi oss mer tid, nesten tar all vår tid. Vi bruker for mye tid på ting som ikke gir energi.

Hun har ingen tro på at de som øver seg på oppmerksomt nærvær blir mer selvsentrerte og mindre opptatt av verden utenfor seg selv.

- Det er mennesker som ikke har det bra som bare ser seg selv.

jens.marius.saether@dagsavisen.no

I Nasjonal plan for selvhjelp heter det: «Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker.»

Historisk sett handlet selvhjelp om nasjoners indre forhold, der idealet var at man skulle klare seg selv uten økonomisk hjelp fra andre.

I dag forbindes selvhjelp med psykologi og hvordan individer kan styre seg selv for å nå sine mål og bekjempe negative tanker.

Mindfulness er for tida den mest populære selvhjelpstrenden. Meditasjonsformen har vist seg å hjelpe mot stress og en rekke kroppslige plager.

Selvhjelp