Portrett

Knut Arild Hareide: En leder i limbo

Når Knut Arild Hareide en dag sitter på aldersheimen på Bømlo, sitter nok 2018 fortsatt sterkt i minnet. Det ble året han vant og tapte på en gang.

Bilde 1 av 2

«Gratulerer, Knut Arild!» ser vi det står på KrF-leder Knut Arild Hareides dataskjerm her inne på kontoret hans på Stortinget. Vi lener oss over skulderen hans, prøver å lese mer av teksten. For hva er det for slags seier han egentlig har vunnet? Er ikke han mannen som tapte i 2018? Som satte norsk politikk på hodet, bidro til å felle både Olemic Thommessen og Sylvi Listhaug fra sin vippeposisjon i Stortinget, og som satset alt i en dristig tale til KrFs landsstyre 28. september? Men så led han jo dette smertelige nederlaget på det berømte «skjebnelandsmøtet» 2. november. Snart må han trolig gå fra jobben som partileder. Ja, er han ikke mannen som går glipp av regjeringsmakt, og mister sitt KrF-rike attpåtil?

Jo, det er den samme Knut Arild Hareide som får denne gratulasjonen på skjermen, og nå ler han godt for seg selv. «Du har fått et bonuskjøp!» står det nemlig under, og nå ser vi at det også ligger bilder av de to ungene hans der, Sara (5) og Tord Olav (3). Aha, han holder på å bestille julekort på nettet.

– Det er julekort til besteforeldrene, blant annet, forklarer Hareide, med en fornøyd mine som sier: «Bare ikke tro at denne karen ligger etter med juleforberedelsene».

– Og nå har jeg visst bestilt så mye her at jeg kan velge meg noen ekstra krus på kjøpet! Hm, spørsmålet er: Ska` eg ta noen ekstra krus, tru?

Les også: Klasserampen Gudmund Hernes (DA+)

Hareide sier dette delvis henvendt til KrFs kommunikasjonsrådgiver på Stortinget, Dag Fedøy, som også er innom.

– Det var faktisk Dag som for noen år siden bestilte julekortene på denne måten. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg, sier Hareide med et påtatt alvor.

– Og ikke minst gjorde dette inntrykk på Lisa, kona mi, og det er hun som i år har minnet meg på … Men altså, trenger jeg å gjøre noe mer nå? Jeg tror vi stopper der. Så får vi heller la «de gode tilbudene» ryke! smiler Hareide, vel vitende om at mens vi prater nå, sitter hans to nestledere Olaug Bollestad og Kjell-Ingolf Ropstad et annet sted i stortingsbygningen og har møte om regjering med Høyre, Venstre og KrF. Mens Knut Arild Hareide altså sitter så stille her og bestiller julekort.

Slik endte altså det høydramatiske politiske året 2018 for KrF. En helt unik situasjon har oppstått i norsk politisk historie: Partiet er splittet i to like deler. To nestledere planlegger å forhandle med de borgerlige partiene om regjeringsmakt over nyttår, mens partilederen holder seg unna og har varslet sin avgang hvis de lykkes med det. De vant, han tapte. Han er fortsatt parlamentarisk leder, har vært med på å lose statsbudsjettet i havn, og han deltok i et underutvalg som ble orientert om sonderingene.

Men han ledet ikke forhandlingsdelegasjonen, slik en partileder ellers ville gjort. Han traff sine nestledere til morgenmøte her i KrF-fløyen, vinket dem farvel når de skulle inn i sitt delegasjonsmøte, og så møttes de gjerne igjen til lunsj. Hareide innrømmer at det føltes «litt rart». Selv har han lenge vært i et underlig limbo, og det vil han være helt fram til KrF eventuelt går ut av regjeringsforhandlingene på nyåret, med et klart ønske om å gå inn i Solberg-regjeringen. Først da vil Hareide etter planen gå av som partileder.

Les også: Hareide takket nei til Støre-hjelp

– Ble du skuffa når de to nestlederne dine ikke ville gå din vei?

– Ja, jeg ble skuffa over at de ikke tenkte som meg. Men jeg var mer politisk skuffa, enn menneskelig skuffa. Jeg visste at dette valget ville være kontroversielt. I begynnelsen følte jeg stor entusiasme, og da trodde jeg vi på rød side skulle vinne. Vi fikk mange nye medlemmer, og steg på meningsmålingene.

– Når tenkte du: «Oi, dette tror jeg faktisk ikke går likevel?»

– Da de kom med abortutspillene, medgir Hareide.

– Hadde jeg vunnet, hadde alt sett annerledes ut nå, på vei inn i 2019. Nei, jeg kom ikke på toppen av maktpyramiden ved dette årsskiftet. Som de fleste nå vet!

Nyttårsaften feirer Hareide i år hos svigerfamilien i Flekkefjord, jula hos familien på Bømlo i Hordaland, der Knut Arild vokste opp som den yngste av fem brødre. Han gleder seg tydelig til alt dette, og det er i det hele tatt lite i veien med Knut Arild Hareides humør denne dagen. Latteren og den finstemte selvironien sitter som vanlig løst. Det viser seg at han fortsatt liker å fortelle historien om at kona Lisa i sin tid forlot ham for å dra til USA, der hun traff «en US soldier». Men så trengte hun noe «mer macho», og derfor kom hun hjem igjen til ham. Men Hareide virker kanskje litt trøtt akkurat nå, og ser tynnere ut enn noensinne.

I ett av de mange intervjuene han har gjort etter landsmøtet 2. november har han spøkt med at han har tatt av seg to kilo denne høsten, mens hans blå konkurrent Kjell-Ingolf Ropstad har tatt av seg minst sju. Den tidligere KrF-politikeren Tordis Hareide, som bor med ektemannen Ragnar på Rubbestadneset på Bømlo, sa en gang i et intervju at eneste negative hun hadde å si om sønnen, er at han ikke er flink nok til å spise. «Noen ganger kan Knut Arild si at han har spist, at han ikke er sulten, og ikke sliten av all jobbingen, men jeg kan se at han skrøner for meg. Han har slettes ikke spist», sa hun til Dagbladet.

Les også: Bondevik: – De som hevder at KrF er et borgerlig parti, de har misforstått (DA+)

Broren Steinar, som Knut Arild og familien hans deler hus med på Grefsen, har tidligere fortalt Dagsavisen at brødrene mener Knut Arild er forbløffende lik sin mor hjemme på Bømlo. Hun skal være av den omgjengelige, sosiale typen med klisterhjerne for navn og ansikter. «Knut Arild er sånn passe god til mange ting, men hans største talent er utvilsomt det sosiale. Han er oppriktig interessert i mennesker», mener broren, som også har ergret seg litt når lillebroren iblant har blitt framstilt som en liten tass med pipestemme av komikere. «Han er tross alt 1,81 høy», sa broren til Dagsavisen. «Det er jo en ganske normal høyde for en mann, det? Da han var i militæret gikk han tremila på cirka tre timer – han er ikke så veik som alle skal ha det til».

Hareide, som akkurat har fått inn noe lunsj her på kontoret, går straks i forsvar overfor sin mors påstander om han er så dårlig til å spise.

– Først må jeg si at jeg nå har blitt ganske flink til å spise til faste tider. Jeg var mye plaget med migrene som liten, og nå unngår jeg anfall med å være nøye med mat og søvn. Men mamma og jeg har det til felles at vi er gode på å huske navn og personer. Det kommer særlig godt med i partisammenheng. Hun er dessuten en fantastisk taler, mykje betre enn meg! Og ja, vi er sosiale. Når folk spør: «Trives du i ditt eget selskap?» svarer jeg: «Ja, men ikke alene». Jeg vil mye heller sitte her med dere, enn å sitte alene på kontoret. Det sosiale gir meg energi. De fem ukene med valgkamp om veivalget i høst ga meg energi, selv om jeg jobba mer enn noen gang. De var så intensive, de ukene, men jeg hadde mye energi, og jeg var helt klar til å ta det neste steget om jeg hadde vunnet.

Tordis Hareide fortalte også en annen ting: Hun sa at hvis Knut Arild blir sinna, viser han det ikke. Han «kniper bare munnen igjen og sier ingenting», sa hun. «Han kjefter ikke høyt, bare bærer det inni seg. Akkurat som faren sin». Akkurat det kan kanskje forklare hvorfor Knut Arild Hareide ikke gikk ut og raste i mediene over visse sider ved KrFs tøffe veivalg-prosess i høst. VG avslørte en bitter, intern maktkamp der det ble hevdet at særlig Ropstad planla utspill i nær kontakt med statsminister Erna Solberg og Høyres kommunikasjonsavdeling.

Og faktisk kan vi ane en liten, arg undertone i den ellers så blide Hareides stemme når vi kommer inn på at statsministeren i kampens hete beskyldte ham for å ha et «maktbehov», og for å svekke tilliten til det politiske systemet når han rådet partiet å gå til venstre. (Og dermed kunne bli i stand til å felle Solberg-regjeringen). I tillegg kom massiv kritikk i kommentarfeltene, der opprørte Erna-tilhengere kalte ham «judas» og det som verre var.

– Jeg syns ikke den kritikken fra Erna var noen innertier, sier Hareide.

– Altså, jeg har hatt stående invitasjon om å delta i hennes regjering siden 2013. Jeg kunne kjørt svart bil i fem år. Men jeg takka nei, fordi det ikke var mitt politiske prosjekt. Da syns jeg det var noe snålt, for å bruke det uttrykket, at statsministeren var ute og kritiserte meg for et maktbehov. Og at jeg nærmest satte demokratiet i fare? Jeg syns tvert imot jeg har løfta demokratiet, ved å sette i gang en helt åpen prosess i KrF.

KrF-leder Knut Arild Hareide ser tilbake på et turbulent år.

– Du skapte i alle fall en hel ny interesse for KrFs direktesendte fylkesårsmøter? Det var «KrF minutt for minutt»?

– Ja. Jeg husker en søndag i slutten av oktober. Jeg så på NTBs meny, der det sto: «I dag er det viktige valg i Tyskland, Brasil – og Nordland KrF».

Nå runger latteren her inne på kontoret, men Hareide legger til:

– Jeg er jo ikke fornøyd med alt som har skjedd i denne prosessen. Men er jeg som sagt stolt av partiet, hvordan folk har takla dette. Dette veivalget kunne fått store konsekvenser for det politiske Norge. Vi kunne fått en helt ny flertallsregjering med Ap, Sp og KrF.

Det er i dette øyeblikket Dagsavisens fotograf ser sitt til å lene seg mot ham for å plukke vekk noe rusk og søl fra skjorta hans. Hun vil jo ikke ha slikt på bildene sine.

– Å, småbarnsfamiliens gleder! smiler Hareide, og skylder litt på ungene.

– Og etter denne høsten, så trenger denne dressen virkelig en rens!

Det viser seg at grunnen til at Hareide ser litt trøtt ut i dag, er at han i natt var den som sov sammen med ungene. Den yngste, Tord Olav, vekket ham i halvtretida på natta hjemme i leiligheten på Grefsen.

– «Jeg vil til mamma», sa Tord Olav. «Nei, vi skal ikke til mamma nå», sa jeg. Etter denne høsten er det jo Lisa som har hatt dem mest. Så vi sto opp litt, spiste noen pepperkaker, og så la vi oss i halvfiretida igjen. Eller kanskje det var kvart på fire? Jeg er vel kanskje ikke helt uthvilt, men ting som dette har verdi for meg, insisterer Hareide.

Han vet han har gått glipp av mye hjemme, og innrømmer at han kona Lisa har skjermet ham mye. Han sov på eget rom da KrF-prosessen sto på som verst, og han la seg tidlig for å få sove godt og takle alt som skjedde. Men det hendte at han våknet litt for tidlig på morgenen, og ble liggende og gruble over alt sammen. Men kona Lisa har sagt offentlig at hun samtidig følte at han var der for henne, også den tunge dagen i oktober, da hun spontanaborterte. De så fram til å bli fem i familien, men de blir fortsatt bare fire.

– Lisa har sagt at selv om jeg var mye borte, så var jeg veldig til stede i familien. Jeg tror det var fordi jeg følte meg så trygg på at jeg gjorde noe riktig, at jeg jobba for noe jeg virkelig trodde på. Slik var det ikke helt i valgkampen 2017. Da var jeg usikker, KrF hadde ikke tatt et veivalg, og etter det stortingsvalget ble det mer og mer klart for meg at vi ikke kunne bli der vi var. Ja, vi fikk gjennomslag og seire i samarbeid med Ernas regjering. Vi vant mange slag, men tapte krigen. Vi sank på målingene. Vi trenger ikke bare høflig applaus for enkeltsaker, men noen som sier: «KrF kan bli mitt parti». Den positive stemningen etter talen min 28. september, viste et potensial for at vi kunne blitt et bredt verdiforankra folkeparti.

Les også: For «skoletaper» Dale ble politikken redningen (DA+)

Dårlige meningsmålinger var også et tema våren 2011, da Knut Arild Hareide ble valgt til ny partileder. Men da lå de tross alt over sperregrensen, med rundt 4,5 prosent. Nå ligger de under, helt nede på 2- og 3-tallet. «Er Knut Arild Hareide (38) virkelig mannen som kan føre det medtatte minipartiet ut av ørkenen?» skrev vi i Dagsavisen, og siterte en BA-spaltist: «At Knut Arild Hareide skal kunne gjenreise partiet, vil kreve et mirakel på linje med Lazarus». Samtidig ble Hareide fremstilt som et friskt pust etter noen mørke år med den mer konservative forgjengeren Dagfinn Høybråten. Knut Arild Hareide virket ung, humoristisk, avslappet og spratt rundt i Angry Bird-kostyme i en episode av «Torsdag kveld fra Nydalen».

Våren 2011 var det også blitt alvor med Lisa Maria, og han bodde akkurat samme sted som nå, i leilighet i underetasjen hos broren Steinar på Grefsen. Siden den gang har han altså giftet seg, fått to barn, bygd et flott, stort hus på Grefsen og så solgt det. Han mener selv han har gjort en grei jobb for KrF som partileder i 2011-, 2013- og 2015-valgene.

Da bomben smalt i regjeringskvartalet 22. juli 2011, var Hareide på ferie i Kroatia med Lisa (og hadde planer om å fri). Like etter klokka tre på ettermiddagen fikk han en telefon fra Jens Stoltenberg som ville snakke om gaver til politikere. «Den dag i dag frir jeg meg ikke fra tanken på at jeg var den siste personen Jens Stoltenberg snakket med før uhyrlighetene inntraff», skriver han i boka som kom like før landsstyremøtet 28. september. Her skildrer han samholdet i landet, også mellom partilederne, og gir uttrykk for skuffelse over at «vi» i årene etterpå ikke har greid å ta et oppgjør med hat, løgner og konspirasjonsteorier mot Ap på nettet.

– 22. juli har preget meg som politiker. Jeg husker vi samlet oss den 24. juli 2011, vi som var partiledere da. Stoltenberg, Halvorsen, Liv Signe, Siv, Erna, Trine og meg. Det gjorde noe med oss, Vi var enige den gangen om at det var en gjerningsmann, og at ingen skulle bruke dette partipolitisk, forteller Hareide.

– Det var flott og viktig, selv om Ap var preget av dette var en terroraksjon som var rettet spesielt mot dem. Måten særlig AUF har håndtert dette på, har imponert meg, sier Hareide, som i boka forteller at når han først så Listhaugs berømte post om terrorister, sikkerhet og Ap på Facebook i mars i år, trodde han justisministerens konto var hacket. Han syns det lignet på noe hatefulle konspirasjonsteoretikere kunne lagt ut.

– 22. juli var en av grunnene til at jeg reagerte så sterkt på Listhaug-saken i vår. Jeg tror ikke Listhaug la ut den posten på Facebook med tanke på å minne om 22. juli. Med med tanke på 22. juli, burde hun aldri lagt den ut. Selv med de kraftige reaksjonene som kom, fjernet hun den ikke. Og når hun først fjernet den, var det på grunn av opphavsrettighetene til bildet, sier Hareide.

– Så begynte Høyre å forstå hvordan særlig AUF opplevde dette. Jan Tore Sanner forsto det med en gang. Erna brukte nok en uke på å forstå det, men når hun først gjorde det, forsto hun at det var riktig med en beklagelse, sier Hareide, som likevel brukte litt tid på å bestemme seg for å stemme for mistillit mot Listhaug i Stortinget. Han visste at hele Ernas regjering kunne gå med i fallet. Men han hadde bestemt seg for å gjøre det, og satt på T-banen ned fra Storo da en medpassasjer spurte ham om han hadde fått med seg at Sylvi Listhaug hadde trukket seg som justisminister.

Les også: Flyttingen til Wøyen guttehjem i Bærum ble et vendepunkt for Yngve Hågensen (DA+)

– Listhaug-saken preget meg etterpå. Frp stilte seg bak henne. Listhaug sa: «KrF har ingen ryggrad». Det er en uttalelse som Siv Jensen aldri har tatt avstand fra, presiserer Hareide, som i sin historiske tale til landsstyremøtet 28. september tok et kraftig oppgjør med Frp, og pekte mot venstre i stedet. Den kampen tapte han. Men hver gang han gir et intervju, ser han ut som en vinner i kommentarfeltene. Som en dame skrev: «Slike som deg vokser ikke på trær. Du har vunnet landets hjerter med din sterke karakter. All respekt at du står ved det du lovet. Norge trenger flere politikere av ditt kaliber». Hareide insisterer også på at han syns det er helt greit å bli sittende igjen på Stortinget, om de to nestlederne går inn i Solberg-regjeringen utpå nyåret en gang.

– Jeg blir oppgitt når folk sier «stakkars deg, da må du sitte på Stortinget». Det er da et privilegium!

– Men hva gjør du etter stortingsvalget i 2021?

– Først vil jeg gjøre en jobb for partiet. Så har jeg tenkt at nå er jeg 46 år, nå er jeg halvveis til aldersheimen. Kanskje vil mitt voksne arbeidsliv preges av noe annet. Jeg har ikke tenkt så langt, men jeg håper i alle fall at jeg får brukt mitt samfunnsengasjement. Men ting kan også snu fort i politikken.

– Hvilken «aldersheim» hadde du tenkt deg, blir det på Bømlo eller på Grefsen?

– Godt spørsmål. Jeg ser vel for meg Bømlo, eller kanskje Flekkefjord, der kona mi er fra?

– Så kommer lokalavisen på besøk når du fyller 90. og spør: «Er det noe du angrer på i ditt liv?»

– Det kan jo hende Lisa og jeg klarer oss sjøl hjemme, med litt hjemmesykepleie?! Men altså, til lokalavisen kommer jeg til å svare at det ikke var det som skjedde høsten 2018 jeg angrer mest på. Jeg kan nok heller angre mer på at jeg ikke valgte en vei tidligere. På aldersheimen kommer jeg også til å tenke på at det hadde vært lurere av partiet å følge mitt råd.

Fem favoritter

Musikk: Alt fra Bjørn Eidsvåg til Sigvart Dagsland!

Film: Her er jeg folkelig. Jeg liker serier som «Downton Abbey», «Vår tid er nå» og «Lykkeland».

Bok: Liker historiske romaner, særlig de av Ken Follett.

Mat: Pinnekjøtt, gjerne både på jule- og nyttårsaften.

Sted: Bømlo, hjemstedet mitt.

Mer fra Dagsavisen