Nyheter

Uføretrygdede på minstesats får ikke fri rettshjelp

Fri rettshjelp skal sikre at personer som ikke har råd til advokat, får juridisk bistand. Men i dag er inntektsgrensen så lav at selv uføretrygdede på minstesats faller ut av ordningen.

– Kjerneproblemet er at de som ordningen var ment for, nå faller utenfor.

Advokatene Lene Wallem og Fredrik Sverstad Eriksen jobber begge med trygdesaker hos Osloadvokatene. I lys av Nav-skandalen mener de det nå er på høy tid å sette et kritisk søkelys på ordningen fri rettshjelp.

– Rettshjelpsordningen skal gi fri rettshjelp til vanskeligstilte, og det er jo flott. Problemet er at inntektsgrensen er så lav at de færreste kan benytte seg av den, sier Wallem.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hun viser til at en enslig uføretrygdet person som mottar minstesats i dag, har for høy inntekt til å motta rettshjelp.

– Inntektsgrensen har ikke vært oppjustert siden 2009, da ble den satt til 246.000 kroner før skatt. Minstesatsen på uføretrygd er på litt over 247.000 kroner, sier hun og legger til:

– Tanken bak fri rettshjelp er at alle skal ha lik tilgang til domstolene. Slik er det ikke i dag. En person som skal skatte av en inntekt på 247.000 kroner, har ikke råd til advokat. Det sier seg selv.

Les også: Nav-skandalen: Mener Trygderetten har sluppet for billig unna

Da inntektsgrensen ble oppjustert til 246.000 kroner i 2009, hadde den ligget på 230.000 helt tilbake til 1997.

– På over 20 år har altså inntektsgrensen blitt hevet med bare 16.000 kroner totalt.

Eriksen påpeker også at inntektsgrensen for ektefeller eller andre som lever sammen og har felles økonomi, er svært lav. Den totale inntekten kan ikke overstige 369.000 kroner før skatt om man skal fylle vilkåret for rettshjelp.

Les også: – Jeg har ikke troa på behandling i egen bolig

Mumlet om krise i august

Det var i mai at inntekten til enslige uføretrygdede, som mottar minsteytelse, for første gang oversteg inntektsgrensen til rettshjelpsordningen.

– I august begynte vi å mumle om at dette er en krise. Det kom vedtak på vedtak der folk ikke fikk rettshjelp. Vi trodde først at man ville legge seg på en liberal praksis overfor dem som havnet rett over inntektsgrensen, men det har de ikke gjort, og det har vi også fått bekreftet fra fylkesmennene.

Wallem og Eriksen mener det får dramatiske konsekvenser når så mange faller ut av ordningen.

– Det gjøres mange feil i Nav som går på grunnleggende velferdsrettigheter, det er blitt godt belyst de siste ukene. Vi som jobber med trygderett, vet at utredningene Nav gjør ofte er mangelfulle og overfladiske. Når Nav ikke er grundigere når det gjelder å hente inn informasjon og gjøre skikkelige utredninger, er det ofte vi som må gjøre jobben.  

Lene Wallem, advokat, og Fredrik Sverstad Eriksen, advokat. Osloadvokatene.

Inntektsgrensen for fri rettshjelp har ikke blitt oppjustert på ti år. Advokatene Fredrik Sverstad Eriksen og Lene Wallem mener det er på høy tid at den settes opp. Foto: Mimsy Møller / Arkivfoto

Eriksen forteller om en sak han har holdt på med i to år for å vise hvor tidkrevende det kan være å få inn tilstrekkelig informasjon for å få en sak belyst.

– I denne saken hadde Nav mistet mappa med dokumenter, og jeg måtte bruke mye tid på å innhente alt av informasjon, som egentlig er Navs jobb. I Nav legges det stor vekt på at den som søker om en ytelse er pliktig til å legge fram dokumentasjon, men i mange saker har ikke Nav selv gjort sin utredningsplikt. Det gis avslag før nødvendig dokumentasjon er hentet inn, sier Eriksen.

Les også: Nav-sjefen beklager at flere hundre mistet inntekten uten vedtak

Kritiske til nytt lovforslag

De to advokatene er også svært kritiske til noe av det som kommer fram i en ny utredning, der et regjeringsoppnevnt utvalg har lagt fram sine forslag til ny forvaltningslov.

Utvalgets flertall foreslår å fjerne regelen som går på at privatpersoner skal få dekket saksomkostninger om de vinner fram i en klagesak mot forvaltningen.

– Det betyr at om du får medhold i din sak, vil du fortsatt sitte igjen med regningen. Hvis forslaget får gjennomslag, antar vi at noen vil vegre seg eller vente til prosessen har kommet lenger, før de oppsøker advokat. Saker som kunne blitt avgjort i Navs klageinstans, vil ende i Trygderetten, der de har egne ordninger for å få dekket saksomkostninger. Dette vil føre til enda større trykk på domstolene, som allerede sliter med å få unna sakene.

Wallem mener den foreslåtte innstrammingen, er alvorlig.

– Hadde jeg hatt tiltro til at Nav gjorde en god jobb og utredet folk skikkelig, hadde det ikke vært et problem. Da ville man ikke hatt behov for advokat. Men vi vet at det gjøres svært mange feil, feil som ikke rettes opp.

I en rapport fra SINTEF i 2016 gikk det fram at over 50.000 vedtak som ble fattet i Navs førstelinje i 2015, ble påklaget til Navs klageinstans. Av disse klagene ble 42 prosent omgjort. Ifølge SINTEF-rapporten, var mangelfull utredning en av hovedårsak til at så mange vedtak ble omgjort.

– Direkte feil

Dagsavisen har lagt fram kritikken for Nav.

– Det er direkte feil at våre utredningen ofte er mangelfulle og overfladiske. Tvert imot viser gjennomgangen fra Nav Klageinstans at det jevnt over er god kvalitet i saksbehandlingen. Samtidig vet vi at det er flere eksempler på at vi burde ha gjort en bedre jobb. Men det betyr ikke at vi tar lett på utredningsplikten vår, skriver Ketil Svanholm, avdelingsdirektør i Nav.

– I 2018 ble det behandlet 53.263 klager i vedtaksinstansen. Av disse er i underkant av 17.500 saker omgjort. Det er ikke unormalt høyt.

Han skriver videre at SINTEF-rapporten fra 2016 ble gjennomgått «svært nøye».

– Vi konstaterte den gangen at vi i større grad måtte bli flinkere til å etterspørre dokumentasjon og opplyse hvilken dokumentasjon som kreves. De siste årene har vi gjennomført målrettede tiltak for å unngå unødvendige klager på saker som kunne vært vedtatt i første runde. Vi har fremdeles en vei å gå, men tallene viser tydelig at effekten er god, skriver han og legger til:

– I 2016 var omgjøringsprosenten for alle ytelser nesten 39 prosent. Det har vært en nedgang to år på rad, og i 2018 var omgjøringsprosenten under 33 prosent.

Les også: Nav ringte for å beklage til feilaktig dømte Marianne (54): – Det blir for dumt

Mer fra Dagsavisen