Posisjonen om Veiavangen: – Sykkelvei er første steg for å få ferdig skolen

Lørdag skrev Dagsavisen Fremtiden om Veiavangen skole - der de ansatte og elevene er skuffet etter at kommunestyret i nye Drammen vedtok å skyve på investeringene i nytt skolebygg.

Mandag svarer posisjonens (altså de styrende partiene med flertall) gruppeleder, Simon Nordanger (Sp) for prioriteringene.

Han peker på kommunens prekære økonomiske situasjon, som gjør at man må senke summen kommunen kan bruke på investeringer årlig. Det krever at noen prosjekter må skyves på eller droppes.

Lovet i gammel kommune

– Alle prioriteringene er ikke valgbare. Bygging av ny bybru er noe vi må gjennomføre, uavhengig av hva vi mener, som et resultat av avtale med Bane Nor. Så må vi gjøre prioriteringer utover det. Så kan vi godt si at løftene var tilstede. Men vi må ta innover oss de økonomiske rammene i dag, og ikke det man ble forespeilet før sammenslåingen av kommunene, sier han.

Det er flere skoler i kommunen med store behov, påpeker han.

– Det er hele tida noen som har behov. Det er også behov for å åpne Berger skole for å avlaste Svelvik skole. Men det lar seg ikke gjøre.

Simon Nordanger (Sp) er gruppeleder for posisjonen i Drammen. Foto: Privat

Han sier at det vil bli gjort ting på skolen - det er ikke snakk om riving av det gamle bygget og bygging av noe nytt, per nå - siden det ble forskjøvet i investeringsbudsjettet - men å oppgradere og forbedre det gamle bygget. Drammen eiendom har ansvaret for dette.

– Man kan risikere å bruke mye penger på vedlikehold i et bygg som uansett skal rives. Men hvis alternativet er å rive uten å bygge nytt, er ikke det et reelt alternativ, mener han.

Sykkel- og gangvei

Samtidig som kommunestyret vedtok at utvidelsen av Veiavangen ikke skal være blant de tre prosjektene som skal gjennomføres i valgperioden, bevilget de tjue millioner til gang- og sykkelvei - og i vedtaket ligger det at Nedbergkollveien har høyest prioritet innenfor denne potten. Det er skoleveien til mange av elevene på Veiavangen.

Reelt er det en begynnelse på byggeprosjektet på skolen, mener posisjonen.

– For å komme videre i prosjektet må man bygge en gang- og sykkelvei, forklarer Cathrin Janøy.

Cathrin Janøy understreker at gang- og sykkelvei er første steg mot å ferdigstille Veiavangen. Foto: Pål Karstensen

Hun er leder for hovedutvalget for utdanning og oppvekst, men også MDGs gruppeleder i kommunestyret. Hun viser til den såkalte rekkefølgebestemmelsen i prosjektet - altså hva som må gjøres når. Ifølge den må gang- og sykkelvei på plass som en del av skoleutvidelsen.

– Det er en prioritering vi har valgt fordi da er vi i hvert fall på vei. Når man ikke klarer hele investeringa, må man se på om man kan få begynt, sier Nordanger.

Åskollen vs. Veiavangen

Kommunestyret vedtok også at Veiavangen skulle være høyest prioritert etter de tre prosjektene som skal gjennomføres i perioden (Krokstad sykehjem, ny bybru og ny Åskollen skole). Det betyr at prosjektet ikke kan strykes, men må tas med inn i alle videre budsjettbehandlinger og vurderinger, ifølge Nordanger.

I sosiale medier har flere stilt spørsmål ved at man bygger ny skole på Åskollen - som ifølge kommunens egen skolebehovsplan ikke har stort nok elevgrunnlag nå - i stedet for å oppgradere de eksisterende skolene. Det er en gal måte å se det på, mener Nordanger.

– Man kan ikke stille to skoler opp mot hverandre. Det blir gjort her, med å sette Åskollen opp mot Veiavangen. Man kan ikke si at de ikke fortjener lokalskole på Åskollen, når alternativet er at de må busses, sier Nordanger.

I dag blir elvene på Åskollen fordelt mellom Galterud og Marienlyst, i en rulleringsordning annethvert år.

– Ungdomsskoleelevene trenger en mer stabil løsning. Bussing har aldri vært ment som en permanent løsning, sier Janøy.

De to påpeker at også Åskollen har fått lovnader i tiår om ny skole.

Veiavangen skole mangler blant annet eget sløydrom, og har kun denne kroken til rådighet. Foto: Jenny Dahl Bakken

Avviser Drammen-fokus

Nordanger kjenner seg ikke igjen i at det nye kommunestyret bare er opptatt av Drammen by. Han påpeker at den største investeringen er nytt Krokstad sykehjem. De bruker også mer penger på vedlikehold i gamle Nedre Eiker enn Nedre Eiker kommune gjorde, hevder han. Men han forstår at mjøndølingene er skuffet.

– Som Sp-politiker kan jeg absolutt forstå det. Det har vært lovnader i alle kommuner om at det skal bli større økonomiske rammer med ny storkommune. Men det har aldri vært realiteten, staten vil at kommuner skal slå seg sammen for å spare penger, ikke for å bruke mer penger.

Han er tydelig på at løftene som ble gitt før kommunesammenslåinga ikke var realistiske. I tillegg har det vist seg at vedlikeholdsbehovet i de gamle kommunene var høyere enn forventet

– Det er noen som har forskuttert prosjekter. Rådmannen har vært tydelig på at de økonomiske løftene ikke har vært helt gjennomarbeida. Det er tydelig at det stemmer, sier han.

Posisjonen påpeker også at de har brukt av de ekstraordinære covid-19-midlene til å oppgradere Mjøndalen skoles skolgård, som et eksempel på at de ser hele den nye kommunen.

– Vi bruker betydelige midler på skoleanlegg om dagen. Vi ser behovene, og har et ansvar, sier Janøy.