Bybrann og eventyr i Drammen

Av: Haavard Fond-Garathun / Drammen byarkiv

Bybrannen den 12.–13. juli 1866 gjorde over 5000 mennesker husløse og 388 eiendommer fra Waagardsløkken til Brakerøya gikk tapt. I dag er det få synlige spor etter brannen, men det finnes likevel to minnesmerker i umiddelbar nærhet til kontorene til historisk arkiv i Drammen byarkiv.

Det første minnesmerket står i Drammen bypark, og marker hvor brannen oppsto. Det er ikke akkurat en stor og brautende bauta, og på sommerstid kan man nesten forveksle minnesmerket med en kommunal blomsterdekorasjon ved første øyekast. Det er først med nærmere ettersyn at man før øye på det lille messingskiltet hvor det står at det var en gnist fra en pipe som startet den store bybrannen i 1866.

Les også: «Det gikk de underligste rykter om at hele byen Drammen skulle bombes» (+)

Det andre minnesmerket står på Gamle kirkeplass i Drammen, hvor Byarkivet har et av sine lokaler. Navnet «Gamle kirkeplass» har en spennende historie. Fram til den store bybrannen lå Bragernes gamle kirke her, og stedet het da bare «Kirkeplassen». Det var også her byens torg og markedsplass lå.

Gamle Bragernes kirke ble etter brannen erstattet av den nåværende Bragernes kirke, og fra 1898 har plassen hett «Gamle kirkeplass». I 1874 ble det diskutert å få satt opp et felles minnesmerke over bybrannen og Bragernes gamle kirke. Informasjon om dette kan vi finne i magistratsarkivet, som vi har tatt vare på i et av Byarkivets magasiner. Der finnes det to utkast til et minnesmerke, og begge er signert B. Geelmuyden. Vi regner det som sannsynlig at initialen B står for Bernhard, og vi vet at sivilingeniør Bernhard Geelmuyden var gassverksbestyrer i Drammen.

Les også: Glimt fra Drammen gjennom hverdagen i 70 år (+)

Sammen med utkastene følger det detaljerte beskrivelser hvor det kommer fram at Geelmuyden så for seg to inskripsjoner. Den ene skulle være en redegjørelse for hendelsene i 1866, mens den andre skulle være et egnet Bibelsitat.

Utkastene ser ikke ut til å ha blitt realisert, for det var først i 1941 at minnesmerket om bybrannen og gamle Bragernes kirke ble oppført på Gamle kirkeplass. Monumentet ble utført av billedhuggeren Nic Schiøll, og verket består av en kubisk blokk av labradorstein med et relieff som viser den gamle kirken.

Neste gang du passerer Gamle kirkeplass, kan det kanskje være artig å ta en nærmere titt på dette monumentet. Der står det nemlig hvem som var kirkens siste sogneprest: Jørgen Moe. De fleste kjenner nok til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr, men det var kanskje ukjent for noen at Moe også var sogneprest i Drammen. Norske folkeeventyr har i dag en enorm kulturhistorisk verdi, og arbeidet til Asbjørnsen og Moe høstet internasjonal anerkjennelse og var en stor begivenhet for norsk åndsliv.

Les også: Statuen som skapte så mye harme at nazistene kastet den i elva (+)

Historie kan være springende og sammensatt, og det er ikke alltid like fruktbart å tenke på historien som en stramt tematisk fortelling med en tydelig rød tråd. Noen ganger blir historien rikere av å ta små avstikkere og tillate seg å spore litt av. Det å vandre rundt i Drammen og kikke på historiske skilt og monumenter viser nettopp det.

Denne korte turen fra byparken til gamle kirkeplass begynte med minnesmerket over en katastrofal bybrann, og endte opp med oppdagelsen av at en av Norges viktigste kulturpersonligheter var sogneprest i Drammen.

På det lille messingskiltet står det at det var en gnist fra en pipe som startet den store bybrannen i 1866.

Les også: Da deler av Bragernes brant opp