Nyheter

Luminita (31) jobbet med rekruttering, men fikk selv ikke jobb

1.000 innvandrere har kommet ut i jobb som følge av prosjektet Internasjonale Drammen. Nå blir det en permanent del av Nav.

Luminita Pantir (31) sitter i XXL-uniformen sin på Jordbærpikene på Gulskogen senter. Klokka nærmer seg 15.30, når hun skal ta plass bak kassen i sportsbutikken.

Mange vil kanskje dra føttene litt ekstra etter seg når det nærmer seg jobbvakt, men ikke Luminita. Hun gleder seg.

– Jeg elsker jobben min! Den gir meg motivasjon til å stå opp, gjør at jeg blir bedre i norsk og har et sosialt fellesskap med kollegene mine. Jeg er veldig takknemlig for den, forteller hun sprudlende mens hun tar en slurk av kaffe latten.

Luminita er opprinnelig fra Moldova, der hun begynte å jobbe allerede da hun var 16 år. Etter en bachelorgrad som lærer i engelsk og IT, begynte hun å jobbe i rekrutteringsbransjen. Men da hun var besøk hos en vennine i Drammen i 2014, endret alt seg. Hun bestemte seg for å si opp jobben i Moldova, og jobbe her noen måneder, mens hun sparte opp til en USA-reise.

Men på basketballbanen i Drammen fant hun kjærligheten. Etter noen år var de både gift og hadde ønsket en sønn velkommen til verden.

Les også: Rasisme i skolen: – Jeg ble kastet i elva, banket opp og de tok klærne mine og pisset på dem

Frarådet å kontakte Nav

Jobbjakten i Drammen begynte bra. Med russisk, engelsk og rumensk språkkompetanse, fikk Luminita jobb på en neglesalong på Gulskogen senter. En kunde som skulle ordne neglene var så imponert over Luminita, at hun tilbød henne jobb i butikken hennes på senteret.

Men da driverne bestemte seg for å flytte til Nord-Norge, sto hun uten jobb.

Etter en rekke jobbsøknader var jobben fremdeles ikke i sikte.

– Jeg ville ta kontakt med Nav, for å se om de kunne hjelpe meg, men vennene mine sa «Ikke dra til Nav, det er bare tull». Jeg tror mange innvandrere dropper å søke hjelp av den grunn, men jeg ville heller prøve det som er, istedenfor å angre.

Luminita Pantir hjelper en kunde i kassa på XXL. Selv om hun har en bachelorgrad som lærer i IT og engelsk, er hun fornøyd med å ha en jobb med gode kolleger i Norge. Foto: Emma Huisman Moskvil

Skal få 300 innvandrere ut i jobb årlig

På Nav ble hun en del av prosjektet Internasjonale Drammen, et tiltak via Nav for å få flere innvandrere ut i arbeidslivet. Målet er å få 300 innvandrere ut i jobb årlig.

Jobbsøkerne blir kurset i norsk arbeidsliv, hvordan man skal skrive en cv og søknad og matchet med arbeidsgivere. I tillegg får man individuell oppfølging på hva som kan hindre en i å få arbeid. For Luminita ble det klart at hun måtte bli bedre i norsk. Da sendte Nav henne på norskkurs.

Selv om Luminita hadde jobbet med rekruttering i Moldova, var det avgjørende forskjeller fra Norge, som bidro til at hun ikke fikk napp i jobbjakten.

– Jeg trodde jeg hadde en perfekt søknad, forteller hun litt flau.

– Kurset ble en åpenbaring. Jeg tenkte «Herregud, jeg har jobbet i rekruttering. Hvem kan skrive bedre enn meg?». I Moldova skal en god søknad være tre til fire sider. Det skjer jo ikke her i Norge! Arbeidsgiverne gidder ikke å bla gjennom fire sider for hver kandidat, forteller hun og ler.

Der var skoene i boks (bokstavelig talt). Foto. Emma Huisman Moskvil

Les også: – Jeg synes rasismedebatten sporer helt av

Steg raskt i gradene

Etter kurset var fullført, fikk hun en liste med arbeidsgivere som var på utkikk etter nye medarbeidere. Først på lista var XXL Gulskogen.

– Vi fikk tilbud om en tredagers praksisplass der, slik de kunne se hvordan vi fungerte. Jeg tenkte «Hva har jeg å miste»?

1,5 år senere er hun nestkommenderende for kassa, og har et fulltidsvikariat. 

Emil Bischoff, koordinator Internasjonale Drammen. Foto: Emma Huisman Moskvil

Les også: – Jeg har selv blitt spurt hvor jeg kommer fra, og det har jeg aldri opplevd som rasistisk

Viderefører prosjektet

Det er Emil Bischoff som er koordinator for Internasjonale Drammen, og har ordnet samarbeidet med arbeidsgiverne.

– Drammen kommune har et mål om å inkludere flere i arbeidslivet, hente ut potensialet i mangfold og forhindre utenforskap. Vi har mange innbyggere som i dag ikke får brukt kompetansen og erfaringene sine, og det ønsker vi å gjøre noe med, forklarer han.

Prosjektet ble startet i 2016 – ledet av Drammen næringsforening – men skulle etter planen avsluttes i fjor. I løpet av prosjektperioden kom hele 1.000 personer med innvandrerbakgrunn ut i jobb. I år ble tiltaket integrert i Nav, og er dermed ikke lenger tidsbegrenset.

– Innvandrere trenger drahjelp – spesielt i tiden vi er inne i nå. Statistisk sentralbyrå melder at arbeidsledigheten blant innvandrere har blitt uforholdsmessig høy i pandemien, sammenlignet med resten av befolkningen.

Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) ferskeste registrering av arbeidsledighet, var 13,7 prosent av innvandrerne i Norge arbeidsledige i andre kvartal 2020, mot 4,9 prosent i resten av befolkningen.

Mehmet Safak, avdelingsleder Nav. Foto: Emma Huisman Moskvil

Les også: Fikk beskjed om å gå ut av køen fordi det var for mange innvandrere inne (+)

Nølende arbeidsgivere

Internasjonale Drammen er et viktig ledd i kampen mot diskriminering i arbeidslivet. 

I 2012 kom Institutt for samfunnsforskning med rapporten «Diskrimineringens omfang og årsaker: Etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv».

Den viste at å ha et utenlandsklignende navn senket sjansen for å bli innkalt på intervju med 25 prosent. I undersøkelsen sendte forskerne inn 1800 fiktive jobbsøknader til ulike stillingsutlysninger. Disse ble sendt i par med like gode kvalifikasjoner – men den ene hadde et utenlandsklignende navn.

Avdelingsleder Mehmet Safak i Nav tror noen arbeidsgivere er nølende til å ansette innvandrere, fordi det kan oppleves mer forutsigbart å ansette noen med samme kulturelle bakgrunn.

– En arbeidsgiver kan være usikker på om den aktuelle søkeren har kulturelle vaner eller regler som begrenser han eller henne i arbeidet. Da kan det føles tryggere å velge noen med samme kulturelle bakgrunn. Vår oppgave er å formidle til arbeidsgivere at mangfold beriker bedriften, og trygge dem i at vi skal legge til rette for at arbeidstakeren har tilstrekkelige kvalifikasjoner for å klare arbeidet.

– Det er likevel viktig å understreke at vi opplever at de fleste arbeidsgiverne i drammensregionen er rause og positive til å ansette personer med innvandrerbakgrunn.