– Jeg har selv blitt spurt hvor jeg kommer fra, og det har jeg aldri opplevd som rasistisk

Er det hverdagsrasisme å spørre hvor noen med en annen hudfarge kommer fra? Sylo Taraku mener spørsmålet er et produkt av nysgjerrighet – ikke rasisme, men det er ikke alle enig med ham i.

Hvem: Sylo Taraku (46)

Hva: Forfatter og rådgiver i Tankesmien agenda. Har blant annet integrering, islam og ekstremisme som fagområder.

Hvorfor: Har nylig uttalt seg i Drammens Tidende om hverdagsrasisme i forbindelse med rasisme-anklager mot en butikk i Drammen, hvor Taraku selv bor.

Hva er egentlig hverdagsrasisme?

– Det er generaliserende eller stigmatiserende kommentarer som man kan bli utsatt for i hverdagen og som folk flest oppfatter som rasistiske. Dette kan være kommentarer på nettet, eller i samtaler.

Har du noen eksempler?

– Ja, det kan være utsagn som «Jævla utlendinger» eller «Reis tilbake dit du kommer fra». Det mener jeg er hverdagsrasisme.

Les også: Fikk beskjed om å gå ut av køen fordi det var for mange innvandrere inne (+)

Disse eksemplene er jo tydelig negative. Hva med når man stiller spørsmålet «Hvor kommer du egentlig fra?», er det en form for hverdagsrasisme?

– Nei, det mener jeg er et spørsmål som blir stilt av nysgjerrighet- og som en invitasjon til en samtale. Alle kommer jo fra et sted. Jeg har selv blitt spurt hvor jeg kommer fra, og det har jeg aldri opplevd som rasistisk. Jeg er opptatt av at vi skal senke skuldrene og ikke gjøre det så vanskelig å kunne kommunisere med hverandre, slik at folk ikke tør å spørre om dette. Jeg pleier ofte å spørre om de kan gjette, og det blir litt morsomt. Når man kommer fra Balkan, er det ikke alltid så lett å gjette – folk svarer alt fra Iran til Frankrike, og det er bare gøy.

Men det er ikke sikkert det er slik for alle?

– Nei, jeg har faktisk sett på en emneknagg om rasisme hvor dette med «hvor kommer du fra?» kom frem. Jeg ser at noen opplever det som ubehagelig, for at det er et signal som sier at de ikke er en av oss. En gruppe som kanskje reagerer med mer rimelighet er de som er utenlandsadopterte. De er vokst opp i Norge med norske foreldre, og de blir hele tiden minnet på at de ikke er opprinnelig fra Norge. Men jeg vil fortsatt ikke karakterisere det som rasisme. Det mener jeg er å gå for langt, for det er nok ikke intensjonen bak spørsmålet.

Hva har intensjon å si satt opp mot oppfatning?

– Ja, jeg mener det er veldig viktig å reflektere rundt intensjoner og resultat. Om man sier noe med rasistisk motiv eller ikke – hvis resultatet av utsagnet blir å skape avstand, hat eller stigmatisering, så må man fokusere på det fremfor intensjonene til personen som kom med utsagnet, uansett.

Les også: Ønsker konkrete tiltak mot rasisme i skolen

Altså må man ikke være rasist for å si noe som oppfattes som rasisme.

– Nei. Og det å bli stemplet som rasist er veldig belastende, så det blir urettferdig å beskylde noen som ikke er det for å være det. Noe av problemet her mener jeg er at alle ikke er klar over hva som er «lov» å si og ikke. Grensene for dette flyttes jo hele tiden, og det er det ikke alle som får med seg.

Hvordan forandrer disse grensene seg?

– Gjennom reaksjoner mot ord vi bruker. I USA, for eksempel, flyttes grensene så fort at det skaper forvirring og polarisering. Vi får ta den tiden vi trenger, og ikke være så rigide når vi trenger tid på å flytte grensene. Hvor grensene skal gå bør kontinuerlig være oppe til diskusjon. Nylig har vi hatt noen diskusjoner om hvorvidt vi skal fortsette å bruke ordet «svart» eller om det er bedre å si «melaninrik» når vi refererer til mørk hudfarge, for eksempel.

Hvordan skal man ellers gå frem for å stå imot hverdagsrasismen?

– Det å ta til motmæle er viktig. Rasistiske ytringer er mest utbredt på nettet, for der er terskelen for å komme med slike ytringer mye lavere. Vi ser det på Facebook, Twitter, i kommentarfelt – det er massivt. Undersøkelser viser at nordmenn er mer positive til innvandring nå enn før, så jeg tror ikke rasismen i Norge har økt – men den er mer synlig, og vi snakker mye om det fordi den er på nettet. Andre som ikke selv har kommet med en rasistisk ytring bidrar til å spre rasisme gjennom delinger og likes. Hvis man deler et innlegg med rasistisk innhold på sosiale medier, har man etter min mening kommet med en halv rasistisk ytring. Hvis man liker dette innlegget, har man kommet med en kvart rasistisk ytring. Dette bidrar til mer synlighet, og her må vi ta ansvar.

Les også: – Kan bety at mange tror de ikke har vern mot diskriminering (+)

Hva slags konsekvenser kan man få for å si noe rasistisk?

– Når det kommer til straffeforfølgning for hatefulle ytringer, så skiller man mellom individer og grupper. Hovedformålet er å beskytte minoritetsgruppene mot det hatet som den ytringen kan skape i resten av samfunnet. Hvis man sender en direkte melding med rasistisk innhold til noen, så vil den personen som får meldingen oppleve det som svært ubehagelig, men det vil ikke nødvendigvis skape hat rettet mot en gruppe, og derfor blir ikke avsenderen rammet av hatytringsparagrafen.

Hva tenker du om det?

– Selv mener jeg at rasismen som rammer enkeltindivider bør reageres strengere på enn generelle utsagn om grupper. Én ting er å si noe stigmatiserende om grupper i den løpende debatten om innvandring, men det er noe helt annet å komme med rasistiske ytringer mot en enkeltperson i det offentlige rom, som for eksempel på skole eller jobb. Det er alvorlig diskriminerende og kan virke psykisk belastende.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Broen over Drina» av Ivo Andric. Den har betydd mye i den forstand at jeg har forstått mer av historien og konflikten i Balkan og Jugoslavia.

Hvem var din barndomshelt?

– Robin Hood. Han tok fra de rike og ga de til fattige.

Les også: Ny nedstengning og ny runde hjemmesitting? Heldigvis leverer bokhøsten (+)

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er B-menneske og blir mer energisk utover dagen og kvelden. Så det at jeg ofte er veldig sent oppe, det liker jeg ikke helt. Det er ofte sånn at jeg må opp tidlig, og noen ganger kan lite søvn gå utover produktiviteten i løpet av neste dag. 

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Ytringsfrihet, alltid. Den saken brenner jeg virkelig for.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må bli Zlatan. Jeg er stor fan av ham, og hadde jeg fått tatt en liten samtale med ham på bosnisk – det hadde vært kult.