– Jeg synes rasismedebatten sporer helt av

Glenn Hole og Angelica Bråten er begge utenlandsadopterte. På spørsmål om hvor de kommer fra, svarer Hole «Ålesund», mens Bråten svarer «Colombia».

I et nylig intervju med Dagsavisen Fremtiden uttalte forfatter og rådgiver Sylo Taraku at det å stille mennesker med utenlandsk opprinnelse spørsmålet «Hvor kommer du fra?» ikke er rasisme, men et tegn på nysgjerrighet og en invitasjon til en samtale

Han mente samtidig at denne type spørsmål kan være vanskelige å få for utenlandsadopterte, da de kan være konstant påminnelse om at man ikke ser norsk ut, selv om man er oppvokst i Norge med norske foreldre.

Utenlandsadopterte Glenn Hole ble født i Indonesia, oppvokst i Ålesund, og bor nå i Drammen. Når Hole blir spurt om hvor han kommer fra, svarer han «Ålesund.» Da kommer det ifølge Hole gjerne et oppfølgingsspørsmål.

– Det viser seg at mange som stiller dette spørsmålet lurer på hvor jeg egentlig kommer fra, siden jeg ikke ser etnisk norsk ut, forteller Hole.

Les også: – Jeg har selv blitt spurt hvor jeg kommer fra, og det har jeg aldri opplevd som rasistisk

– Fatter ikke at spørsmålet kan være galt

Når folk spør ham om hvor han kommer fra – eller om hvor han egentlig kommer fra, oppfatter Hole, i likhet med Sylo Taraku, ikke dette som rasisme, men som interesse for hvem han er.

– Når jeg får spørsmålet om hvor jeg egentlig kommer fra, så svarer jeg at jeg er adoptert fra Indonesia. Jeg fatter ikke at det kan være noe galt i dette spørsmålet, og jeg synes på mange måter at rasismedebatten sporer helt av – med all respekt, folk blir jo fornærmet og hevder seg krenket for den minste lille ting i dag, sier Hole og fortsetter:

– Ved overforbruk av ordet «krenket», mister det sin kraft når det faktisk er nødvendig å bruke det.

Les også: Adopterte Glenn Hole ble spurt om når han skiftet navn (+)

– Må kunne være stolt av å være både norsk og adoptert

 Hole forstår Taraku mener spørsmålet kan være vanskelig for utenlandsadopterte, men dette er ikke noe han kjenner seg igjen i.

– Det er godt mulig det kan være litt sårt, men man må da kunne være stolt av å være både norsk og adoptert, sier Hole.

Les også: Ny handlingsplan mot rasisme: – Håper på mangfoldig forskning (+)

«Jeg er fra Colombia»

Angelica Bråten (36), som er adoptert fra Colombia og bor i Svelvik, har heller ikke noe anstrengt forhold til spørsmålet «Hvor kommer du fra?». Hun er stolt av sin colombianske bakgrunn.

Men i motsetning til Glenn Hole, forteller hun hvor hun er født, når noen spør hvor hun kommer fra.

– Hvis jeg får det spørsmålet, så svarer jeg at jeg er fra Colombia. Det hender også at jeg får spørsmål om jeg har utenlandske aner, men jeg vil jo at man skal se at jeg er fra Colombia, så det har jeg ingen problemer med å svare på, forteller Bråten.

Saken fortsetter under bildet.

Angelica Bråten har ikke noe anstrengt forhold til spørsmål om hvor hun kommer fra – med mindre hun får oppfølgingsspørsmålet «Men du er jo norsk?». Foto: Privat

Bråten er likevel klar på at spørsmål rundt en persons bakgrunn kan bli problematisk for mottakeren. Hvis hun får spørsmålet «Men du er jo norsk?» etter at hun har svart at hun er fra Colombia, blir hun irritert.

– Jeg, som adoptert, har igjennom hele oppveksten vært provosert av at jeg ikke har blitt anerkjent som utlending. Min identitet ble tatt fra meg da jeg ble adoptert, og når folk skal dytte på meg den nordmannen jeg ikke er, blir det en konstant påminnelse om identiteten jeg ble frarøvet.

Les også: PST: Økt aktivitet fra Sian kan bidra til en endring i trusselbildet

Signaler og grenser

Ifølge Bråten finnes det ikke en fasit på hvordan spørsmål om hvor man kommer fra kan oppfattes, men hun mener personen som stiller spørsmålet har et ansvar når det kommer til å lese mottakerens signaler, samtidig som mottakeren har et ansvar for å være tydelig med egne grenser.

– Folk er jo nysgjerrige og spør om alt mulig. Men, det kan være vanskelig å bli spurt om akkurat dette når man kanskje ikke nødvendigvis klarer å plassere sin identitet selv. Hvis man da ikke klarer å lese situasjonen og signalene, men fortsetter å grave, kan det bli slitsomt å forholde seg til, sier Bråten og legger til:

– Men man kommer også til et punkt hvor alle, i hvert fall voksne, har et ansvar for seg selv og for å være tydelig med egne grenser.