Sankthansfeiring – julens motstykke

Av Haavard Fond-Garathun, Byarkivet i Drammen

Det er noe nesten magisk ved å lukke seg inn i et historisk arkiv for å lese seg tilbake til fortiden. Det er en reise i tid, og når man reiser andre steder finner man ut at noe er annerledes og eksotisk – men mye er likevel overraskende likt. Mange kjenner sikkert til fortellingen fra den greske antikken om hvordan Sokrates klaget på ungdommen, og enda flere kjenner seg sikkert igjen i hvordan dagens voksne gjør akkurat det samme som for 2400 år siden.

Det er jo nettopp litt av dette som gjør historie viktig: Vi kjenner oss igjen i fortidens mennesker og det gjør at vi føler en tilknytning. Byarkivet har tatt vare på mye av Drammens historie, og en av de beste måtene å finne frem til hva folk var opptatt av og hvordan de tenkte, er nettopp gjennom aviser.

«Hva vet de fleste mennesker i dag om St. Hans?» spurte Fremtiden sine lesere for 60 år siden. Svaret på det retoriske spørsmålet var at «Det er nok ikke stort, og det ser også ut til at St. Hans mer og mer er i ferd med å skifte karakter og betydning blant folk». Det kunne like godt vært skrevet i dag, for menneskeheten har en lang tradisjon for å tro at «dagens unge» ikke lever opp tidligere generasjoners dyder og bragder – det har vi trodd siden Sokrates dager, og vel så det!

Sankthansbålet var motiv i flere av bilder av kunsteren Nicolai Astrup. Landskapet var ofte fra områdene rundt Jølstravatnet i Sunnfjord. Enkelte steder i Norge har man brente heksedukker på bålet. Foto: Wikimedia commons

Det er også en annen grunn til at teksten kunne vært skrevet i dag, og det er at historien lever kun så lenge den blir gjenfortalt. På samme måte som i 1960 feirer vi sankthans med fest og bål, uten at vi nødvendigvis tenker så mye om hvorfor vi feirer denne dagen og hvor denne tradisjonen kommer ifra. Det er både viktig og riktig å dele kunnskap om historien: Den forteller oss nemlig noe om hvordan samfunnet har blitt som det har blitt.

Nå som vi dyrker solen til det nesten helseskadelige, kan det være interessant å vite at helt siden de eldste tider har solen vært forbundet med liv og fruktbarhet. I Norge har vi feiret at solen «snur» i lange tider, og et av tegnene på dette finner vi faktisk i helleristninger. På linje med dyr, båter og andre ting som ble regnet som viktig i livet, var også ulike symboler for solen svært vanlig.

Julen er restene av den hedenske festen som ble feiret omkring vintersolverv, og Sankthansaften er julens motstykke. Da Norge skulle kristnes, hadde solvervsfestene et godt feste i folket, og den katolske kirken forsto hvilken makt tradisjonen var i menneskenes liv. Det er farlig å tulle med folks tradisjoner, så i stedet for å fjerne festene ble de endret til å handle om Døperen Johannes på sommeren og Jesus Kristus fødsel om vinteren.

Sankthansbålet har vært en fast tradisjon på Holmennokken de siste ti årene. I år blir det heller tomt på holmen. I fjor meldte nemlig Drammenselva Venner at det var siste året de skulle stå for arrangementet. Arkivfoto: Katrine Strøm

I 1770 bestemte kong Christian VII at Sankthans skulle være vanlig hverdag, og det har den i og for seg vært siden. Men tradisjoner står sterkt, og så sent som i 1957 var det en konflikt rundt om sankthans skulle regnes som fridag. Striden sto mellom fagforeningen Fremad og arbeidsgiveren Treschow-Fritzøe i Larvik. Fagforeningen hevdet at sankthans var en fridag på grunnlag av sedvanerett, altså tradisjon, og vant frem med sitt krav om dette i Arbeidsretten.

Mange av de gamle og hedenske skikkene overlevde også, og den eldgamle tradisjonen med å brenne bål på sankthansaften holder fortsatt stand. I Drammen ble det for noen år siden debatt da en «heks» skulle brennes på det årlige Sankthansbålet på Holmennokken. En av kristendommens skyggesider var forfølgelse, undertrykkelse og drap av mennesker som ikke passet inn i deres verdensbilde, og hekseforfølgelsen er et kjent eksempel på dette.

Trolldom og hekseri ble sett på som en svært alvorlig forbrytelse, og fra 1400-tallet frem til 1700-tallet var det rettslige undersøkelser for beskyldninger om trolldom. Av de kjente norske trolldomssakene kjenner vi til minst to fra Drammen. I 1681 måtte Rennel Jansdatter og Eli Amond Bentsen møte til Tinget i Drammen, men saken ble henvist videre til Christianias magistrat «på grunn av dens tvilsomhet».

Avskrift fra Drammen bytingsprotokoll, 1681-1682. Saken til Rennel Jansdatter og Eli Amond Bentsen ble henvist videre til Christianias magistrat «på grunn av dens tvilsomhet».

Vi vet ikke nøyaktig hvor mange som måtte bøte med livet på grunnlag av beskyldninger om trolldom og hekseri, men når vi nå vet at det var faktiske mennesker som ble brent på bålet, gjør det også noe med hvordan vi tenker. Det hører med til historien at «heksen» på toppen av bålet på Holmennokken i 2015 ble fjernet før bålet ble tent, og det var kanskje like greit.

Den beste måten å bli kvitt en uønsket ting på, er ikke alltid å forby den, men å gi den en annen karakter og innhold, og det kan kanskje passe å avslutte denne teksten i samme tone som for 60-år siden: For det er verdt å tenke litt over at vi ved å ta del i denne urgamle feiringen binder en bro bakover i historien. En bro til mennesker som levde i andre tider og under andre forhold – men som vi likevel har mye til felles med.