Moria og bioteknologi: «Stortingsregjereri» kan skade Erna Solberg og regjeringen

Under koronasituasjonen har tilliten til regjeringen og statsminister Erna Solberg vært svært høy. Ifølge et gjennomsnitt gjort av nettsiden PollofPolls var Høyre landets største parti i både april og mai med henholdsvis 26 og 27 prosent oppslutning.

De siste ukene har det derimot dukket opp en rekke saker i det politiske landskapet som tyder på at mindretallsregjeringen bestående av Høyre, KrF og Venstre må bøye av for stortingsflertallet.

Saken som har fått mest oppmerksomhet er foreslåtte endringer i bioteknologiloven, ført frem av SV, Arbeiderpartiet og Frp. Sammen har de tre partiene stortingsflertall og kan stemme for endringer som oppfattes som et nederlag for regjeringspartiet KrF.

Mandag kom det også frem at regjeringspartiene KrF og Venstre ser på muligheten for å få gjennomslag for å hente barn fra Moria leiren i Hellas, til tross for at regjeringspartner Høyre motsetter seg dette. Et slikt forslag trenger da støtte fra ett eller flere av opposisjonspartiene.

I tillegg ønsker Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Frp å fremme forslag til blant annet en ny finansieringsmodell for Universitets- og høyskolesektoren, kunne avisen for høyere utdanning og forskning, Khrono, melde forrige uke. Disse tre partiene utgjør også et stortingsflertall.

I dag skal Stortinget stemme over både Moria-saken og bioteknologiloven.

Les også: Regjeringspartiene enige om Moria-løsning

«Stortingsregjereri»

Bernt Aardal, professor i Statsvitenskap ved det Samfunnsvitenskapelige Fakultet ved Universitetet i Oslo, mener en situasjon med såkalt «Stortingsregjereri» er relativt vanlig for mindretallsregjeringer.

Begrepet stammer fra Jus og Statsvitenskap. Begrepet betyr at en mindretallsregjering, slik som dagens, kan bli overstyrt av Stortinget. Det er altså snakk om en situasjon hvor Stortinget har makt over regjeringen, og ikke omvendt.

– Du kan si dette er en skjebne mindretallsregjeringer ofte havner i. I slike situasjoner har det vist seg at mindretallsregjerings overlevelsesevne er avhengig av hvor godt de tåler sånne nederlag. I og for seg er ikke dette nytt, men det som er så spesielt denne gangen er at Fremskrittspartiet er med på å utgjøre flertallet i to av sakene. Dette er et parti som nylig var i regjering, sier Aardal til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dersom regjeringen skulle gå på flere nederlag, både i dagen saker om bioteknologi og Moria-saken, samt finansiering av høyere utdanning og forskning, vil det ikke nødvendigvis føre til umiddelbare problemer for dagens regjering, mener Aardal.

– Som parlamentarisk system har man klart å leve godt med Stortingsregjereri uten at det har ført til krise. Så lenge regjeringen ikke stiller kabinettspørsmål går det jo greit, sier Aardal og viser til fenomenet hvor regjeringsmedlemmer eller statsministre går av dersom de ikke får flertall for sin politikk i Stortinget.

Til tross for dette mener Aardal det er spesielt at regjeringen selv ikke er enig to av sakene som skal opp i dagens Storting: Moria-saken og Bioteknologiloven.

– Det som gjør disse sakene spesielle er at de på mange måter er hjertesaker for et eller to av regjeringspartiene. Det at Kristelig Folkeparti nå, særlig når det gjelder bioteknologi, kan gå på et nederlag river jo bort litt av argumentene man brukte for å faktisk gå inn i regjering. Dette smerter nok mye for KrF, sier Aardal.

Les også: Forvirret om bioteknologi? Her er noen svar (+)

Regjeringen svekkes på sikt

Aardal mener dagens situasjon kan svekke regjeringens posisjon på lang sikt, særlig når samarbeidsklimaet innad i regjeringen og med en tidligere regjeringspartner er så svekket.

– Den langsiktige effekten av å lide nederlag i Stortinget er at autoriteten til en regjering gradvis kan svekkes. Særlig når det er en spenning mellom nåværende og tidligere regjeringspartnere. Alle regjeringer ønsker å få synliggjort forskjeller med opposisjonen, men både KrFs innpass og kanskje enda mer FrPs utgang har vist at det politiske grunnlaget for Solbergregjeringen er utsatt. Det å skulle gå inn en ny valgkamp som et reelt regjeringsalternativ på høyresiden undermineres hver gang denne typen saker oppstår, forklarer Aardal og understreker:

– Her er det et mønster i flere saker. Fremskrittspartiet føler seg fri fra Granavold erklæringen, og selv om FrP sliter litt med oppslutningen nå vil ikke Solberg kunne klare å regjere uten FrP. I tillegg kan saken med KrF skape spenninger både til Venstre og Høyre nå, sier Aardal samtidig som han peker på at Venstre og KrF har svært lav oppslutning akkurat nå.

– Høyre gjør det jo godt på meningsmålingene nå?

– Det er klart at koronaeffekten styrker Høyre, men det er jo bare Høyre som nyter godt av det. Inntil nå ser det ikke ut til å være nok til å bære flertall, sier Aardal om meningsmålingene som viser et sterkt Høyre, men svakt Krf og Venstre.

Les også: Venstre- og Høyre-representanter sier ja til liberalisering av bioteknologiloven

Ny situasjon grunnet korona

Peter Egge Langsæther er postdoktor ved Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap ved NTNU, med velgeratferd som spesialfelt. Langsæther tror eventuelle nederlag for regjeringen i Stortinget i dag kan skade velgeroppslutningen. Koronakrisen og de gode meningsmålingene til Høyre og Erna Solberg gjør det derimot vanskelig å si i hvor stor grad.

– Vi har ikke forsket på hvordan folk vektlegger denne type saker i en krisesituasjon. Jeg tror dette kommer veldig an på intensiteten i koronadekningen. Sånn som det er nå, når koronasituasjonen begynner å dempe seg, færre medier har koronaforsider fra morgen til kveld, kan tapene ha en innvirkning. Jo mindre korona er i media og i folks hode, jo mer normale reaksjoner vil vi se fra velgerne i andre saker, sier Langsæther.

Langsæther peker på at sittende regjeringer i vestlige land har fått økt tillitt i meningsmålinger under koronakrisen, men at mindre koronafokus kan forandre dette.

– Nå er situasjonen veldig uforutsigbar. Man kan forvente mer reaksjon fra velgerne nå enn for to uker siden, sier Langsæther og understreker at det vil ha sammenheng med mediedekningen og utviklingen både i stortingssakene og koronasituasjonen.

Les også: Moria-barna: Hvem er de og hva handler striden om?