Regjeringspartiene enige om Moria-løsning

Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre vil hente asylsøkere fra Hellas, forutsatt at 8–10 andre land gjør det samme. Viktig seier for KrF, mener partilederen.

Av Kristian Skårdalsmo og Gunnhild H. Bjerve

– Regjeringen har hele tiden ønsket en bred europeisk løsning, og nå slår vi fast hva vi mener med det. Forutsatt at minst 8–10 andre land i Europa realiserer sine uttak, så vil regjeringen bidra og hente sårbare barn og familier med stor sannsynlighet for opphold fra leirene i Hellas, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) til NTB.

– Vi må forståelig nok komme tilbake til tidspunkt og antall barn, men i tråd med Granavolden-plattformen så vil vi gjøre dette innenfor rammen for antallet kvoteflyktninger, legger hun til.

Les også: Moria og bioteknologi: «Stortingsregjereri» kan skade Erna Solberg og regjeringen

– Viktig seier

Saken om Norge skal hente barn og familier fra de overfylte leirene i Hellas, har skapt splittelse internt i regjeringen. KrF og Venstre har kjempet for at Norge skal hente asylsøkere, mens Høyre har sagt nei.

Nå er de tre partiene altså enige om en løsning, før Stortinget skal behandle en rekke forslag om saken denne uken.

– KrF har fått gjennomslag for en løsning i Moria-saken i regjering. Regjeringen forplikter seg nå til å delta i en felleseuropeisk løsning som også innebærer at Norge vil hente barn og familier til Norge, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til NTB.

– Dette er et viktig seier for KrF i regjering, mener han.

Les også: Rapport: Koronapandemien får katastrofale følger for millioner av barn

Skuffet over Moria-kompromiss

– Det er bra at regjeringen nå sier den vil hjelpe, sier SVs Karin Andersen til NTB.

Hun er likevel kritisk til regjeringspartienes betingelse om at minst åtte–ti andre europeiske land må ha hentet ut asylsøkere fra Moria-leiren og andre leirer i Hellas før Norge gjør det samme.

– Nå er det mange europeiske land som har sagt ja. Hellas har bedt oss, EU har bedt oss, FN har bedt oss. Vi vet at det er krise i disse leirene, og vi vet at vi kan hjelpe. Så jeg må si at jeg er veldig skuffet over både regjeringen og over Venstre og KrF, sier Andersen.

SV-politikeren mener regjeringen i praksis legger beslutningen over i andre lands hender.

– Det må jeg si jeg mener er svakt, sier hun.

MDG-leder Une Bastholm kaller regjeringens Moria-løsning et «uforståelig kompromiss uten ryggrad».

– Dette sier verken om, når eller hvor mange barn Norge skal ta imot, sier hun til NTB.

Hun viser til at barna har behov for at Norge henter dem ut fra de overfylte leirene.

– Norge har høy kapasitet og vilje i kommunene til å ta imot dem. I tillegg vet vi at mange andre europeiske land har gjort vedtak om å ta imot barn, og at apparatet for både utvelgelse og evakuering er på plass i leiren, sier MDG-lederen.

Les også: Forvirret om bioteknologi? Her er noen svar (+)

Truet med egne forslag

KrF og Venstre truet mandag med å fremme et eget forslag som kunne fått støtte fra opposisjonen og dermed skapt flertall på Stortinget. Det ville i så fall være i strid med regjeringspartner Høyres ønske.

NTB kjenner til at forslag til tekst ble forelagt opposisjonspartier, men forslaget ble aldri fremmet. Forsøket ble lagt bort da det ble klart for de to regjeringspartiene at de ikke ville klare å oppnå flertall i Stortinget.

Også Venstres parlamentariske leder Terje Breivik mener det er svært gledelig at regjeringen vil hente sårbare barn og familier fra Hellas.

– Dette har Venstre jobbet for i lang tid, på Stortinget og i regjering. Vi er glade for at en løsning har kommet på plass for mennesker i en uholdbar situasjon, sier han til NTB.

Les også: Venstre- og Høyre-representanter sier ja til liberalisering av bioteknologiloven

– Bare Norge deltok

Problematikken med å få andre land til å bidra i en europeisk asyldugnad og hjelpe Hellas, Italia og Spania, som har flest migranter og flyktninger, er ikke av ny dato. Debatten har rast nærmest kontinuerlig siden migrasjonskrisen i Europa i 2015 og 2016.

– Norge påtok seg i 2015 å relokalisere 1.500 asylsøkere fra Italia og Hellas. Dette var en del av en større europeisk relokalisering, sier Mæland.

– I ettertid viste det seg at det nesten bare var Norge som levde opp til sine løfter. Derfor er det avgjørende at andre europeiske land faktisk bidrar til å relokalisere sammen med oss, understreker hun.

Les også: KrF og Venstre vil prøve å overkjøre Høyre i Stortinget

Saken bra

Breivik peker på at den humanitære situasjonen for flyktningene er svært kritisk. Han peker på at Norge tar imot mange kvoteflyktninger, men har både «ressurser og mottakskapasitet til å gjøre mer».

– Norge tar imot et stort antall kvoteflyktninger, sett i forhold til vårt folketall. Det er viktig, men vi har både ressurser og mottakskapasitet til å gjøre mer for folk i ytterste nød. Selv om det er rekordmange folk på flukt i verden, er ankomsttallene til Norge historisk lave. Det betyr at vi har muligheten til å hjelpe mer. I 2016 og 2017 hentet Norge 1500 asylsøkere som befant seg i Italia og Hellas.

– Det er viktig at Europa i fellesskap stiller opp og Norge bidrar med midler for å hjelpe Hellas og blant annet oppretter et eget mottak for 300 enslige mindreårige asylsøkere, sier Ropstad.

Les også: Moria-barna: Hvem er de og hva handler striden om?