Forvirret om bioteknologi?

Av Per Anders Hoel, Vårt Land

I dag skal Stortinget vedta ny bioteknologilov. Det kan bli thriller om stemmene og KrF kjemper «dag og natt» mot endringer Ap, Frp og SVs kan vedta. Men hva provoserer – og snur en lov?

Debatten er full av vanskelige begreper. Ruller du ned gardina når du hører ordet «mitokondriedonasjon»? Heng heller med her. Vårt Land gir en gjennomgang av temaer i ny bioteknologilov: Hva forslag handler om – og spenningen rundt dem. Det mest omstridte og omtalte fremstøtene kommer først:

Les også: Moria og bioteknologi: «Stortingsregjereri» kan skade Erna Solberg og regjeringen

Eggdonasjon

Striden har gnistret i årevis. Men siden 2018 har alle partier minus Sp og KrF ønsket et ja. Ap, Frp og SV har nå flertall til å få dette vedtatt fra 1. juli.

• Hva: Innebærer at en kvinne donerer en eller flere eggceller til forskning eller til befruktning. Andre nordiske land tillater at en kvinne kan bli mor med egg fra en annen kvinne. Få land tillater embryodonasjon – med et ferdig befruktet egg fra andre.

• Muligheten: Tilhengerne vil gi kvinner og par med fertilitetsproblemer mulighet til å få egne, biologiske barn. Eggdonasjon bør likestilles med sæddonasjon. Motstanderne mener dette bryter med tradisjon om at mor også er genetisk mor. Samt barns rett til å kjenne sitt opphav.

• Lovlig: Hittil forbudt. Ap, Frp og SV vil ha en ikke-kommersiell modell. Frp går mot eggdonasjon til enslige, mens Ap også sier ja til embryodonasjon.

• Spenningen: Utsikt til flertall. Men kan bli stemt ned om mange nok i Frp går for nei.

Les også: «Mari» har donert egga sine: – Men eg blir ikkje mor av den grunn (Dagsavisen+)

Assistert befruktning

Skal en enslig kvinne tidlig i 20-årene ha rett til assistert befruktning? Nå foreslår Ap, Frp og SV at ikke bare par skal få tilbudet.

• Hva: Norge er eneste nordiske land uten assistert befruktning til enslige. Årlig fødes 2.000 barn i Norge etter assistert befruktning.

• Muligheten: Grepet er at enslige tas inn i ordningen fra 1. juli. Sivil status bør ikke lenger avgjøre, men om lege mener man er egnet. Motstanderne etterlyser aldersgrenser nedover og mener barn som blir til med kun én forelder, er mer sårbare om noe skulle skje med mor.

• Spenningen: Kan bli thriller – om motstandere i Frp støtter regjeringens nei. I utgangspunktet vinner Ap, Frp og SV.

Les også: Venstre-representant velger å stemme mot egen regjering

Tidlig ultralyd

Offentlig tilbud om tidlig ultralyd til opp mot 60.000 gravide skaper vel så sterke fronter som eggdonasjon. Ap, Frp og SV vil pålegge regjeringen tilbudet.

• Hva: I dag får gravide mulighet til ultralyd i uke 18-20 i svangerskapet. En rekke private klinikker tilbyr i tillegg ultralyd langt tidligere, noen på drop-in-basis.

• Muligheten: Dette skaper «ulikheter i helsetilbud», mener de tre partiene. Og med avansert medisin kan stadig flere alvorlige tilstander behandles – om ultralyd avdekker risiko tidlig nok. Sverige og Danmark har tidlig tilbud. For KrF og Sp er forslaget «etisk utfordrende», fordi tidlig ultralyd tydelig påviser Downs syndrom før dagens abortgrense. Regjeringspartier frykter også kostnader og press på helsevesenet.

• Spenningen: Får trolig flertall.

Blodtester

Ultralyd kan fange inn mye, men den langt mer enkle blodtesten NIPT kan avsløre enda mer. Ap, Frp og SV vil tillate den.

• Hva: Blodtesten NIPT er svært treffsikker og sensitiv og avdekker avvik i arvematerialet hos fostre fra uke 10 i svangerskap. Grensen for selvbestemt abort går ved uke 12.

• Muligheten: De tre partiene vil tillate testen for alle gravide – da mot egenbetaling. Motstandere frykter gravide vil føle press for å ta testen. Den kan bli til «systematisk undersøkelse» etter kromosomfeil.

• Lovlig: NIPT kan i dag tilbys kvinner over 38 år som fosterdiagnostikk i helsevesenet. Ellers forbudt.

• Spenningen: Får trolig flertall.

Les også: KrF og Venstre vil prøve å overkjøre Høyre i Stortinget

Mitokondriedonasjon

Et ubegripelig ord for folk flest, men fremtidsmulighet som kan bli vedtatt.

• Hva: Mitokondriene er kraftverket i cellene våre, og inneholder noe arvestoff. Dersom der er arvelige skader i DNA-stoffet, kan uhelbredelig sykdom også overføres til fosteret. Sykdom kan ramme nervesystem, hjerte og muskler.

• Muligheten: Skadet arvestoff i eggcellen kan «repareres» med donasjon av arvestoff fra en tredjeperson. Da vil barnet da ha arvestoff fra mor, far – og tredjepersonen. Storbritannia sier ja til metoden. Første barn etter mitokondriedonasjon ble født i Mexico i 2016.

• Lovlig: Nei. Det kreves bruk av egg fra en donor. Teknikken anses ennå som risikofull og ikke sikkert nok utviklet. Regjeringen og Sp sier nei til et «vitenskaplig eksperiment». Men Ap, Frp og SV vil pålegge regjeringen fremtidig ja.

• Spenningen: Blir trolig vedtatt – om ikke utbrytere stopper dette.

Les også: Moria-barna: Hvem er de og hva handler striden om?

Lagre egne egg

Skal kvinner få lagre egg til et tidspunkt det passer å bli mor?

• Hva: Hittil har lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev kun vært tillatt for kvinner som oppfyller kravene for assistert befruktning. Regjeringen vil nå utvide muligheten også til dem som kan miste muligheten til å få barn i ung alder. Men den sier stopp for at friske skal få fryse ned egg for senere bruk.

• Muligheten: I andre nordiske land er dette lov. Kvinner kan lettere velge når det passer å få barn. Motstandere frykter kommersialisering og press fra arbeidsgivere mot kvinnen. Nedfrysing gir dessuten ingen garanti for å bli gravid.

• Lovlig: Ap, Frp og SV vil gjøre nedfrysing lov – mot full egenbetaling.

• Spenningen: Blir trolig vedtatt.

Les også: – Kan være tilfeldig om barn får den hjelpen de trenger

Sjekk av egg

Igjen handler det om et «uhyggelig» ord: Preimplantasjonsdiagnostikk – PGD. Temaet er hvor lett et befruktet egg skal kunne sjekkes for arvelig sykdom.

• Hva: Metoden gjør det mulig for par med anlegg for en alvorlig, arvelig sykdom å få et barn uten den aktuelle sykdommen.

• Muligheten: Arvematerialet i et befruktet egg kan undersøkes – og paret kan velge det vekk om sykdom påvises.

• Lovlig: Ble tillatt i 2004, men en nasjonal nemnd behandler forespørslene. Siden da er 309 søknader innvilget. Utføres ikke ved norske sykehus. Ap, Frp og SV vil skrote nemndene og overlate vurderingen til spesialisthelsetjenesten.

• Spenningen: Blir trolig vedtatt.

Les også: Bekymret for mørketall på grunn av færre henvendelser (+)