Valgforsker om bioteknologiendringer: – Et dobbelt nederlag for KrF

Kristelig Folkeparti hadde trengt en blank seier, sier valgforsker Bernt Aardal. Nå går det isteden mot liberalisering av bioteknologiloven, etter et forlik mellom SV, Ap og Frp.

– Alle vet at dette er en viktig sak for KrF, og det av to grunner. Den ene er det som går på partiets hjertesaker og plattform, mens den andre er det som gjelder prosessen da de valgte side og gikk inn i Solberg-regjeringen, sier valgforsker Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo (UiO) til Dagsavisen. 

I Granavolden-plattformen fikk Kristelig Folkeparti vetorett i bioteknologispørsmål, og det er omtalt som et av partiets store gjennomslag. 

Nå går debatten igjen, og neste uke skal Stortinget stemme over et forslag fra SV, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet om omfattende endringer av bioteknologiloven. KrF er sterkt motstander av flere av endringene, og mener det åpner for et sorteringssamfunn. 

Les også: Det stormfulle første året: Regjeringskrise, homonederlag og medlemsflukt (+)

Hva har skjedd?

SV, Ap og Frp ble tidligere i vår enige om flere endringer i bioteknologiloven. De vil blant annet tillate eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, og tidlig ultralyd. I tillegg skal NIPT-blodprøven, som kan avlese blant annet Downs-syndrom, bli tilgjengelig for alle gravide. 

Til sammen har de tre partiene et knapt flertall på Stortinget med 86 representanter (grensa for flertall er 85). Regjeringspartiene har 61 mandater, og KrF vil be om full sal når saken skal behandles 26. mai. 

– Det er fordi vi tror det blir jevnt, og at vi har en reell sjanse til å vippe flertallet i vår retning, sa KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til NTB.

Ropstad og andre i partiledelsen skal ha jobbet gjennom 17.mai-helgen med å kartlegge eventuell støtte hos andre representanter, blant annet om det er noen i Frp som kan overbevises. Forslaget skal stemmes over enkeltvis, og Frps Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde har allerede varslet at de vil vurdere å gå mot deler av det. 

Les også: Frp torpederer Ap-seier om omstridt eggdonasjon – stopper mulighet for «fire foreldre» (+)

Frp ut av regjering

KrFs inntog i regjeringen til Erna Solberg (H) vinteren 2019 kom etter et opprivende retningsvalg høsten før.

Der gikk daværende partileder Knut Arild Hareide og den såkalte røde sida, som ønsket å søke regjeringssamarbeid med Ap og Senterpartiet, tapende ut. Ropstad, som ville søke samarbeid på borgerlig side, overtok som partileder.

I januar i år gikk imidlertid Frp ut av regjeringen. 

Aardal sier det er åpenbart at KrF ventet å få mer gjennomslag for sine hjertesaker, deriblant abortsaken, da de gikk inn i regjering. 

– Sånn sett er dette et dobbelt nederlag for partiet. På den andre sida vet de at de er i mindretall. Så hvis de hadde gått til Ap ville de kanskje ikke fått så mye mer gjennomslag der heller, fortsetter valgforskeren.

Høyres Jan-Tore Sanner innledet til storresolusjon om bioteknologi under Høyres landsmøte på Gardermoen i 2018. I Granavolden-plattformen fikk KrF vetorett i bioteknologispørsmål. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Aardal sier det ikke nødvendigvis er en blå eller rød side i KrF i spørsmål om bioteknologi, slik det var i retningsvalget, men mener koblingen til det valget er der det smerter. 

– De mente da at samarbeid var den beste løsningen og ville sikre partiet mot liberalisering hvis Frp ble værende i regjering, siden det var noe av det de fikk inn i Granavolden-erklæringen. Sånn sett rakner det litt for partiet, og det er noe å ha med seg i betraktningene. KrF hadde trengt noen blanke seire, for oppslutningsmessig går det dårlig, sier Aardal. 

Les også: Hareides nærmeste rådgiver melder seg ut av KrF

Flertallet mot

Valgforsker Johannes Bergh ved Insitutt for samfunnsforskning sier at selv om KrF nå ikke fikk til det de ønsket, tror han ikke retningsvalget hadde så mye å si. 

– Det samme hadde vel skjedd hvis de gikk til venstre. Utfallet hadde nok blitt det samme, siden de har flertallet mot seg, sier Bergh til Dagsavisen. 

Det at det er en tidligere regjeringsfelle som nå står på den andre sida, sier litt om Frps rolle, mener han. 

– De føler seg ikke forpliktet av det samarbeidet lenger, og kanskje tvert imot ser de seg tjent med en mer uavhengig rolle, sier Bergh. 

Les også: KrF-nestleder: – Åpner Erna Solberg for Frps krav, starter hun ballet igjen

Ikke rød mot blå

Flere fylkesledere i KrF som Dagsavisen har snakket med, sier de ikke opplever at bioteknologi er et spørsmål som skiller partiet. En av dem er fylkesleder i Oslo KrF, Espen Andreas Hasle.

– Jeg opplever ikke at det er et spørsmål som skiller mellom rød og blå side, i den grad de finnes. Vi står i stor grad samlet i spørsmålet, og det er ikke direkte sammenheng med retningsvalget sånn sett, sier Hasle. 

Han vil ikke gradere seirene til KrF i regjering, og sier han synes partiet har fått gjennom flere viktige saker. 

– Men dette har vært en viktig seier for KrF. Politikkens vesen er at du vinner litt og taper litt, sier Hasle. 

Fylkesleder Oddny Helen Turøy i Rogaland sier hun er glad for at Venstre og Høyre står sammen med KrF. På spørsmål om de har tapt en av sine største seire hvis bioteknologiloven liberaliseres, sier hun ja. 

– Da har vi tapt en av dem, men jeg håper det er noen som tenker seg om og snur, sier Turøy. 

Les også: SV spriker: Må ha toppmøte for å enes om synet på eggdonasjon (+)