Planlegger sluttbehandling for ny reguleringsplan for Konnerud i mars

Et nytt Konnerud torg ved skolen, nye kollektiv-, gang- og sykkeltraseer langs Konnerudgata og Jarlsbergsveien, og en helt ny folkepark nord for idrettsparken er sentrumstiltak som skal legge til rette for at Konnerud går fra å være et eneboligområde, til å bli et mer variert boligmarked.

Bebyggelsen vil variere mellom tre og sju etasjer. Totalt er det planlagt 600–700 nye boliger.

– I utgangspunktet skal all infrastruktur i området finansieres av utbyggerne, uttalte kommunalsjef for infrastruktur og samferdsel Bertil Horvli.

Det betyr at de private utbyggerne Bjaro AS, Pettersvollen 7 Eiendom AS, Konnerud Sentrum AS og Konnerud Utvikling AS (der Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS er deleier) skal finansiere infrastrukturtiltak til en verdi av totalt 131 millioner kroner. Anslått samlet bidrag fra kommunen er 24 millioner, som skal gå til skole, helse, barnehage og idrett.

Saken fortsetter under illustrasjonen.

Oversikt over hvem som eier og bygger ut hvilke deler av reguleringsområdet.

– Ny plan overskriver alle gamle

Arbeidet med en ny regulering av Konnerud har pågått over over lang tid, og utbyggerne har tidligere uttalt at de er utålmodige. Egentlig skulle sluttbehandling skje i høst, men politikerne valgte da å utsette behandlingen i påvente av ny kommune.

En av årsakene var innsigelser fra innbyggere på Konnerud som blant annet naboene i Pettersvollen som hevder kommunen driver maktmisbruk, som Dagsavisen Fremtiden skrev om onsdag.

–  Alle eldre planer kan i prinsippet gjøres om på, i en ny plan. Ikke slik at man endrer på eksisterende bygningsmasse, men prinsippene kan være annerledes enn i eldre planer, sa kommunalsjef for infrastruktur og samferdsel Bertil Horvli til formannskapet, da han og Lene Basma orienterte kommunepolitikerne i formannskapet torsdag.

– Det dere får til sluttbehandling, tar utgangspunkt i at dette skal være et senterområde. Derfor har vi foreslått et sett med høyder som vi mener er riktig der, sa Horvli. Han forventet at det ville være ulike meninger om hva som er hensiktsmessig, men anså forslaget de presenterer for å være det beste.

LES OGSÅ: Forventer at elementer i ulovlighetssak sjekkes før ny reguleringsplan vedtas

– Man går ikke inn i hagen til folk

– At en ny plan overskriver gamle planer, er i og for seg greit. Men det jeg lurer på, er de som har kjøpt den boligmassen med en utnyttelsesgrad på tomtearealet som legger opp til at de har så og så mye friareal. Den verdien tas da fra tomteareal de eier, bare fordi arealet ikke er underlagt deres boligområde, men nå regnes som fellesareal, sa Simon Nordanger (Sp), som nektet å la tematikken i ulovlighetssaken ligge.

– Går kommunen god for å nedskrive ulovligheter ved eksisterende bygningsmasse, fordi noen har stikki av med tomta?, spurte han.

I stedet for å svare for ulovlighetssaken, som administrasjonen vil besvare ut skriftlig, svarte Horvli generelt om innføringen av nye prinsipper som følger av at en ny planprosess er satt i gang.

– Det vil være eksisterende bebyggelse fra før planprosessen satte i gang, som får endrede omgivelser. Det skjer mange steder hele tiden, sa Horvli.

– Men som regel går man ikke inn i hagen til folk og tar av den, og kaller det for fellesareal, sa Nordanger.

– Dette er en fortettingsplan, minnet Basma om, og bekreftet at prinsippene for hvilket uteareal man kan legge til grunn for å søke høyder, endres.

– I reguleringsplanen, som er tuftet på vedtak i komuneplanens arealdel, sier vi at de fakta vi sitter med fra tidligere, stemmer. Det har vært en diskusjon om man oppfyller kravet for slike høyder som vi foreslår, og at dersom man ikke har oppfylt kravet, må høydene være lavere. Men en aktør kan velge å finne utearealer et annet sted enn før, det legger reguleringsplanen opp til, forklarte Horvli.

– Alle kort på bordet

Fredrik Haaning (H) var positiv til planen som et svar på vedvarende boligmangel på Konnerud.

– Høyre støtter planarbeidet fullt og helt og har gjort det fra start, selv om jeg kan skjønne naboers motstand mot å få høyere hus tett oppå seg.

Han viste til tidligere uro for opp mot elleve etasjer, mens høydene det legges opp til nå er noe helt annet, mente Haaning. Han benyttet også sjansen til å pirke i ulovlighetsoppfølgingen Nordanger hadde bragt inn i møtet.

–  Det er helt grunnleggende for oss i Høyre at vi får alle kort på bordet. Da får vi bruke den tiden som er nødvendig før vi tar en beslutning i regleringssaken, sa Haaning.

LES OGSÅ: – En av grunnene til at jeg var skeptisk til opprettelsen av DKEU

Saken fortsetter under bildet.

Lene Basma er virksomhetsleder for arealplan i Drammen kommune. Foto. Pål Karstensen

Viser til medvirkning

Også Ulf Erik Knudsen hadde spørsmål. Både når det gjaldt samspillet med idretten, trafikkproblemet som 600-700 nye leiligheter trolig vil forsterke – og rundt dialogen med innbyggerne på Konnerud, som har gitt uttrykk for at de ikke ønsker utbyggingen. Frp har vært svært negativ til planene fra start, åpnet Knudsen med å minne om.

– Har man hatt større møter for innbyggerne der, eller gitt informasjon i postkassene?, spurte han.

– Vi har hatt møte med idretten så sent som i dag. Jeg opplever at vi er enige. Når det gjelder medvirkning har det vært åpne møter, møter med borettslag og i høringsrunden hadde vi åpne kontordager på biblioteket. Vi har snakket med folk som berøres av planen, og hatt relativt lange samtaler med de som bor i disse boligblokkene. Vi vet at noen er for og noen imot.

Men dette har ikke foregått inne bak fire vegger, sa virksomhetsleder Basma.

Arbeiderpartiets Arve Vannebo roste planinnretningen, men trakk i likhet med Ulf Erik Knudsen inn bekymringen for at biltrafikken skal øke, spesielt nederst i Konnerudgata. Horvli understreket at det er nærheten til knutepunkt som tillater utbyggingen, og at det også er planlagt tiltak som skal stimulere til økt bruk av kollektivtransport.

–  Jeg er litt usikker ennå på om vi gjør det riktig – men intensjonene er riktige, sa Ståle Sørensen (MDG) og understreket at det er en forutsetning at denne sentrumsutbyggingen kommer i stedet for, og ikke i tillegg til, annen foreslått utbygging lenger unna knutepunkt, som på Skallstadskogen.