Nyheter

Setter pris på forslaget om en Mos Avenue utenfor Marienlyst

Presset og forventningene ligger på RBK. Vi skal kose oss og nyte kampen, sier Godsets goalgetter nummer én denne høsten før cupfinalen mot Rosenborg på Ullevaal søndag.

Mos Abdellaoue (30) har scoret avgjørende mål for Strømsgodset i høst, inkludert alle tre målene da SIF slo ut Lillestrøm i semifinalen.

Søndag møter Godset Rosenborg i cupfinalen på Ullevaal Stadion

Gratulerer med cupfinale – hva er status på formen til laget etter dagens trening?

– Den er bra! Humøret og selvtilliten er der den skal være før en cupfinale, og vi gleder oss utrolig til å spille kampen.

Hva er best og verst med å møte Rosenborg?

– Det beste er at vi møter dem som har vunnet serien, så presset og forventningene ligger på dem. Vi skal kose oss og nyte kampen, og har ikke press på samme måte at vi må – men vi skal gjøre alt vi kan for å vinne! Det verste må vel være at vi møter et utrolig bra lag, et topplag.

I et innlegg i DT foreslår Lars Hoel i Godsetunionen å døpe den nyopprustede hovedveien forbi Marienlyst etter deg: «Jeg kommer ikke utenom å be ordfører Tore Opdal Hansen om straks å reise ned og sette opp det flunkende nye skiltet, for nå må veien utvilsomt døpes om til Abdellaoue allé, Mos avenue eller kanskje Mosseveien», skriver han. Hva synes du selv?

– Jeg synes det er hyggelig å få positive tilbakemeldinger når man gjør det bra, men de siste kampene er en lagseier. Vi har ikke vært i nærheten av å prestere bra nok i år, men har hatt supporterne med oss hele veien. Å vite at de har backet oss likevel har holdt oss oppe.

Hattrick mot Lillestrøm i semifinalen, og det helt avgjørende målet på overtid sist: Du har scoret og scoret for Godset i høst etter en tyngre start i vår – hva var det som løsnet?
–  For min del er det at jeg har fått flere kamper på rad. Når du så scorer noen mål og kommer i flytsonen, så hjeleper det. Jeg har fantastiske lagkamerater som spiller på styrkene mine, de spiller meg bra, og da er det lett å score for en spiss: Gode opplegg, å bli brukt i bakrommet og få ballen inn i boksen. Kommer jeg til sjanser,  har jeg store muligheter for å sette ballen i mål.

Fra Godsetunionen trekkes det fram at du har fått tillit fra trener BP Ingebretsen etter lang tids tålmodighet: «Han har ikke fått spille mye, men har stått på, vært en gentleman, ikke sutret og klagd, og vips er han keiseren av Drammen».Hva betyr treneren for et lag som Strømsgodset?
– Det betyr mye, og vi har et fantastisk trenerteam. De har samme mål som oss: å utvikle oss til å bli bedre spillere hele tida. Vi kjemper for det samme, og de setter premissene. Det er lett å være trener når laget er i medgang, men når det er motgang ser man at treneren kan utgjøre en forskjell. Det gjør dagens trenerteam.

Marcus Pedersen forsvant ut på sidelinja på grunn av skade. Fortell hvordan det har det endret forventningene til deg/andre spillere?
– Marcus har prestert veldig bra og scora 14 mål, han var toppscorer i Eliteseiern ganske lenge, og det er tøff konkurranse om spilletid. Uheldigvis skadet han seg, og da fikk jeg mer spilletid, og det var moro for min del å få være med å bidra til laget. Om dynamikken i laget endres - ja, det gjør den jo, fordi vi er forskjellige spillertyper – men jeg føler vi backer hverandre uansett.

Amahl Pellegrino: Mange vet at jeg har ønsket å spille for Godset en god stund

Storebroren din Moa la opp etter fjorårssesongen – fortell om hvordan det har vært å vokse opp i familien deres?

– Det har blitt mye fotball selvfølgelig, jeg og bruttern la igjen en del timer i bingen på Torshov, ved der vi vokste opp på Sinsen. Når vi kom hjem fra skolen var det rett ut og spille, hele tida. Foreldrene våre ble nok mer og mer fotballinteressert etterhvert. Søstera mi spilte en stund, men er ikke blitt fotballspiller.

Kjenner Moa at han er «storebroren til Mos» snart nå, eller?

– Nei, det tror jeg ikke! Det han har prestert gjennom sin karriere er jeg utrolig stolt over. Det er alltid deilig å ha en bror man kan snakke om alt med, og få tips om hva man skal gjøre når man lurer. Han har spilt på veldig høyt nivå, og da tar man imot de råd kan få. Vi snakkes stort sett hver dag, om alt og ikke noe.

Og ja – han skal se oss på Ullevaal.

Hva er ditt største øyeblikk som fotballspiller?

– Det var kanskje i Tromsø da jeg ble toppscorer og vi tok sølvmedalje i 2011. Det var stort. Men kampen mot Stabæk i høst var også en opplevelse som er vanskelig å beskrive. Vi gikk fra nedrykksplass til kvalikplass og så eliteserieplass på noen minutter nesten. Helt sykt hvor fort det snur, og også hvor mye følelser det er fotball. Om den ikke er størst, er det den mest spesielle kampen jeg noen gang har spilt.

I fjor var det to mål fra deg som ga 4-3 seier til Aalesund over SIF, som snøt laget for medalje. Er du tilgitt nå, tror du?

– Det var også en spesiell opplevelse! Vi måtte jo score tre i håp om å holde oss i Eliteserien, men resultatet gjorde at Godset mistet Europaliga... Jeg har mer å vise supperterne, om de ikke har tilgitt meg.

Befester dette at du satser på tre nye år i Godset?

– Jeg har kontrakt i tre år til og trives veldig godt i Godset. Jeg gleder meg til å bidra mest mulig videre.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Boka til Åsne Seierstad om 22. juli er en sterk bok, som det var tøft å lese. Jeg følte som alle andre veldig på det som skjedde, og det er mange inntrykk og følelser knyttet til det.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være med familie og venner.

Hvem var din barndomshelt?

– Ronaldo. Gamle Ronaldo, altså. Han var i en klasse for seg selv.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg har noen dårlig vaner – som at jeg kan bli forbanna når jeg taper. Sterkt konkurranseinstinkt er ikke alltid like bra når man konkurrerer med kona eller noe... Jeg vil alltid vinne, og det blir ikke tatt like godt imot bestandig!

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må kanskje bli Ronaldo, forbildet mitt. Jeg så så vidt på «omkampen» Brasil-Norge, og han har blitt eldre, for å si det sånn! Men man ser at han har det i seg. Det ville blitt masse prat om fotball og karrieren hans, og jeg ville spurt ham hva han og de som spilte da, tenker om nivået på dagens fotball? Personlig har jeg en mistanke om at det er blitt høyere, det er en følelse jeg har. Teknologien er bedre, vi får mer ut av den og kan trene mer spesifikt på det man skal bli god til. Det er mer fokus på detaljer, kosthold og alt vi gjør måles.

Så hvis han stilte med sitt drømmelag fra da og du med ditt fra i dag, hvem ville vunnet?

– Haha. Det ville nok fortsatt vært han som hadde vunnet.

Mer fra Dagsavisen