Miljøpartiet: I Drammen håndhilser vi på hverandre

Forrige uke skrev Dagsavisen om læreren «Josef» (han har ikke ønsket å få sitt virkelige navn på trykk), og om at han ikke fikk forlenget sitt lærervikariat på Ekeberg barneskole fordi han ikke håndhilser på kvinner.

– Tanken er å skape færre fristelser. Min forståelse av islam er at dette er et forbud fra Profeten – fred være med ham – og da følger jeg det, sa Josef blant annet i intervjuet med Dagsavisen.

Saken har ført til stor debatt. Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) har engasjert seg på vegne av mannen, som de mener er utsatt for diskriminering, og nå er saken til vurdering hos Diskrimineringsnemnda, som skal vurdere om de mener OMOD har rett.

Kompromissløse

Drammen MDG har sterke synspunkter i saken.

«Det offentlige kan eller skal ikke være en arena for diskriminering av kjønn, ei heller av religiøse årsaker. Kan du som mann ikke ta en kvinne i hånda, så kan du heller ikke jobbe i det offentlige. Ferdig snakka. Vi håper private arbeidsplasser, organisasjoner og andre arenaer i samfunnet også deler denne holdningen,» skriver lokallaget i en uttalelse.

Leder Ståle Sørensen utdyper:

– Jeg legger meg ikke opp i hva folk gjør privat, men når du jobber i det offentlige, representerer du det offentlige. Dersom jeg og min kone møter en lærer som håndhilser pent på meg, men nekter å ta min kone i hånda, vil det være veldig utfordrende å forholde seg til, sier han.

Han understreker at håndhilsing er svært utbredt i skolevesenet og i omsorgsyrker, og at det derfor er ekstra problematisk å ikke kunne håndhilse på kvinner i disse yrkene.

– Kan det ikke bare løses ved at man ikke håndhilser på noen av kjønnene?

– Da er man innenfor med tanke på regelverket, men det er jo mange som opplever det som problematisk om du rekker ut en hånd til en offentlig ansatt, og vedkommende ikke tar imot den hånda. Det finnes også dem som mener man ikke skal håndhilse på «vantro». Det kan oppleves som problematisk om man ikke håndhilser på noen med en annen tro, svarer Sørensen.

Oppfordrer til verdidebatt

– Det at man har forskjellig kulturer betyr ikke at verdier slutter å eksistere. I Norge har vi verdier knyttet til likeverd mellom kjønn som jeg ikke ønsker at skal utfordres – heller ikke av nye som kommer til landet, sier Ståle Sørensen.

Han understreker at han har en liberal holdning til innvandring, og mener denne typen problemstillinger bør diskuteres i større grad blant innvandringsliberale.

– Men jeg opplever at den liberale siden av det politiske spekteret i liten grad har turt å ta debattene om hva det er vi ønsker å ta vare på i egen kultur, og hva det er det som ikke er bra. Vi har noen verdier vi vil ta vare på, og så kommer det folk med nye verdier som kan utfordre oss positivt, og som kan vise oss at det er noe vi ikke har skjønt. Men det er også sånn at man har med seg noe fra andre kulturer som ikke er bra, og som vi bør utfordre og kritisere. Vi må ikke overlate den debatten til Frp og til dem som er isolasjonistiske, sier Sørensen.

– Det viktigste er respekt

Tony Burner, professor på lærerutdanningen ved USN/OsloMet og en aktiv samfunnsdebattant om innvandring og integrering, mener vi bør vente på Diskrimineringsnemndas konklusjon i saken.

– Arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringsloven og andre lovverk bestemmer slike ting. Derfor er det riktig å vente til Diskrimineringsnemnda er kommet fram til en konklusjon, sier han til Dagsavisen Fremtiden.

– Hva mener du selv om at en lærer velger å ikke hilse på kvinner?

– Det viktigste er å vise respekt. Det kan man gjøre på mange ulike måter uten å ta på hverandre. Hvis man viser respekt med andre måter å hilse på, kan jeg ikke se noe problem i det. Hvis kvinner på en arbeidsplass opplever at en mann ikke viser dem respekt, må selvsagt arbeidsgiver ta tak i det, svarer professoren.

Han understreker at religionsfrihet og likestilling er to prinsipper som må veies opp mot hverandre i saken.

– OMOD er uenig i det Ståle sier. De mener vedkommende er blitt diskriminert grunnet den saken fra skolen. De havner på den siden som handler om religionsfrihet, og mener at denne praksisen burde vært vernet, sier Burner.

LES OGSÅ: – Håndhilsing avgjør ikke om du er en god muslim

Kritisk rektor

Haydar Øzbal er rektor på Spikkestad ungdomsskole, og sitter i bystyret for Drammen Byliste. Han har lite til overs for at man som lærer velger å ikke håndhilse på kvinner.

– Jeg måtte riste litt på hodet da jeg leste den artikkelen. Jeg må ærlig si at denne læreren har en utrolig merkelig tilnærming til yrket. Hva gjør du når du kommer på møte med foreldre? Skal du ikke hilse på dem? Som rektor er dette en atferd jeg ville snakket med læreren om, og jeg ville spurt om dette yrket passer for ham, sier Øzbal til Dagsavisen Fremtiden.

Han understreker at håndhilsing er noe lærere vanligvis må forholde seg til svært ofte.

– Jeg synes det er et tankekors at man ikke klarer å håndhilse på kolleger, sier han.

– Han begrunner dette med sin muslimske tro...

– Jeg er selv muslim, men jeg er ikke lærd innen hva som er lov eller ikke lov. Men jeg forsto begrunnelsen som at du ikke skal la deg friste. Hvis du ikke kan håndhilse på kvinner, fordi du blir fristet, har du veldig høy seksualdrift, sier rektoren og ler godt.

Selv har han aldri trengt å forholde seg til dette som rektor.

– Jeg har aldri vært borti det. Jeg kjenner ganske mange lærere med tyrkisk bakgrunn som er muslimer. Dette dreier seg om ytterliggående personer, som ikke kan håndhilse, konstaterer han.