– Tvil er sunt

– Jeg hørte en gang en konspirasjonsteori, som gikk ut på at Peter Pan egentlig var skurken i historien. Han og Tingeling bortførte barn til Aldriland, for at de aldri skulle bli voksne. Den som kjempet mot ham var Kaptein Krok, som var blant de få som hadde unnsluppet Pan som liten. En dag jeg satt på toget slo det meg hvordan konspirasjonsteorier kan snu opp ned på alt. For eksempel; hva om alle voksne egentlig er slemme. Tenk om alt de vil er å hjernevaske barn til å bli kjedelige og slemme voksne de også?

Mange synes nok det er veldig fint at Fredrik Høyer i hvert fall ikke har blitt helt voksen. Da hadde han sikkert ikke fabulert over slike spørsmål, og skrevet det ned i bokform.

Ikke barn, ikke voksen

Da han selv var liten elsket Høyer historiene til Roald Dahl, og ville alltid lese mer. Så da han ble oppsøkt av forlaget angående en barnebok, syntes han det var naturlig å bruke klassisk barnelitteratur som Dahls «Heksene» som referanse. Her inviterte Dahl leserne til å tvile på sin egen virkelighet, via en real konspirasjonsteori.

– Jeg har alltid vært glad i barnelitteratur og fascinert av de universene. Og så hadde jeg gått med denne konspirasjonsteori-ideen i tankene da, selv om det bare er en måte å fortelle en annen historie på. For boka handler mest om to bestevenner som starter på ungdomsskolen. De er midt i denne urolige tida, i ferd med å vokse opp, men verken helt barn eller helt voksne, forklarer Høyer.

Han syntes selv det var litt rart å begynne på ungdomsskolen.

– Det var en miks av kjente og ukjent fjes. Tiden går så sakte på barneskolen, at det kjennes som om du har vært der hele livet, også må man plutselig reorientere seg i forhold til alt man er vant med.

Alle blir voksne

I boka utsettes vennskapet mellom de to bestevennene for store utfordringer, for mens Edvin fortsatt er veldig barnslig, får Eilertsen – bokas jeg-person – det travelt med å vokse opp. Spørsmålet er om Edvin er en gave eller en byrde, med sine sprø konspirasjonsteorier.

– Jeg liker å skrive om tro og tvil. Det er rett og slett interessant, og jeg tror det er sunt å tvile på seg selv og sine omgivelser, for det henger egentlig sammen med å være åpen og nysgjerrig. Statistisk sett er også 30 prosent av alle fakta du tror du vet feil – det er med andre ord også lurt å tvile, mener Høyer.

Han innrømmer at boka har en litt åpenbar slutt ved at hovedpersonen maner til ikke å bli voksen.

– På den annen side er det likevel ikke det boka sier – for alle blir jo voksne. Det er bare sånn det er. Derimot er det opp til oss å finne vår egen historie.