Nyheter

Hattemakeren som ga navn til en «krig»

«Jeg er så Oslo at du kan kalle meg for Nilsen», heter det i en sang. Her i Drammen ville etternavnet å velge kanskje vært Knudsen. Start med Halsten, hattemakeren.

Bilde 1 av 4

Av Nils Johan Rønniksen

Det er nemlig ganske mange med navnet Knudsen som har tilhørt arbeiderbevegelsen med tilknytning til drammensdistriktet.

Av disse er det hattemaker Halsten Knudsen som har fått skrevet sitt navn i landets- og norsk arbeiderbevegelses historie. Han ble født i Drammen i 1805. Foreldrene var arbeider Knud Halstensen og Aase Maria Andersdatter. 25 år gammel kom Halsten til Hønefoss, der han bosatte seg på Nordsida, like ved bruenden og torvet, og ble svenn hos en hattemaker.

Halsten sluttet seg til Marcus Thranes arbeiderbevegelse fra første stund etter at Hønefossforeningen ble stiftet i april 1849. Han ble foreningens formann, og ved siden av Thrane selv bevegelsens mest virksomme agitator. Det oppsto et motsetningsforhold mellom de forholdsvis moderate (Thrane) og «rothoggerne» (Knudsen) som ville gå radikalt til verks og endre hele samfunnsordningen. Hønefossforeningen gjorde seg bemerket ved et innlegg i Arbeider-Foreningernes Blad 14. desember 1850. Her het det at arbeiderne ikke kunne ha respekt for lover som de selv ikke hadde vært med på å vedta. Og heller ikke kunne de være fornøyd med hva «herrene i Stortinget» kunne tilby dem. Innlegget er nok skrevet av Knudsen selv og gir et godt bilde av hans drastiske veltalenhet og revolusjonære vilje.

Da Knudsen møtte på «Lilletinget» i Christiania i juni 1851, var han blant dem som talte for en kraftig demonstrasjon, etter at Stortinget hadde nektet å ta imot en deputasjon fra arbeiderne.

Da myndighetene forsto at den revolusjonære stemning og vilje var ramme alvor, ble det i juli 1851 satt i verk arrestasjoner og forhør.

På Hønefoss ble Knudsen innbrakt til forhør 22. juli. Da sorenskriveren ville ha Knudsen i arrest, ble han to ganger befridd av folkemassen som hadde samlet seg. Det var nære på at lensmannen hadde blitt kastet i fossen. Det ble sendt en militær avdeling med artilleri over Krokskogen for å slå ned opprøret på Ringerike. Arbeiderne flyktet oppover i Ådalen, Knudsen lot seg arrestere og føre til Christiania og satt i arrest.

Her ble han sittende i 4 år til han døde på sykehus i Møllergata av kolera 4. september 1855. Han ble dømt til 15 års straffarbeid som av høyesterett ble nedsatt til 9 år.

Det het seg den gang at Knudsen ble «benaadet af Forsynet» da han døde. Han ble begravet på fattigvesenets regning.

Oppstanden på Ringerike fikk på folkemunne navnet «Hattemakerfeiden», etter Knudsen selv. Ingen annen drammenser kan vise til en slik spesiell og hendelsesrik livsbane.

Den neste Knudsen som dukker opp i vår bevegelses historie her i Drammen, er redaktør Konrad Knudsen, født i Drammen 1890 og lokalredaktør ved vårt Hønefosskontor fra 1923. Etter folkeskolen ble han malerlærling og senere malermester av yrke. Som en del andre i norsk arbeiderbevegelse, reiste han til Amerika i 1908 og jobbet der som maler, tømmerhogger og bygningsarbeider. Han meldte seg inn i Socialist Party 1910.

Fra 1917 var han redaktør i partiets dansk/norske organ «Socialdemokraten», utgitt i Chicago. Bladet ble flere ganger beslaglagt for å ta stilling mot Amerikas deltakelse i 1. verdenskrig. Ved partisplittelsen 1919 fulgte han kommunistene. I 1920 kom han tilbake til Norge, og tok opp igjen maleryrket i Drammen. Der ble han også formann i Drammens arbeiderpartis ungdomslag 1921 og i Drammen arbeiderparti fra 1922. I 1923 ble han ansatt som redaktør på Fremtidens Hønefosskontor. Han var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre 1923 – 1925, sekretær for Buskerud fylkes arbeiderparti fra 1924, og ble valgt inn på Stortinget ved valget høsten 1936. Dit ble han også gjenvalgt i 1945, 1949 og 1953. Under krigen rømte han til Sverige, kom seg videre til Canada og så til New York. Der arbeidet han for den norske informasjonstjenesten og så for Riksrevisjonen.

Det var Konrad Knudsen som i 1935 inviterte Leo Trotskij til Norge. Han og kona, Natalia Sedova, fikk leie hos Knudsen. I etterkrigstiden var Knudsen i de tre stortingsperiodene hele tida medlem av Utenriks- og konstitusjonskomiteen. Knudsen døde 16. juni 1959.

Som dagens representanter for arbeiderbevegelsen i Drammen med navnet Knudsen, velger vi de to brødrene Eivind og Håkon og deres foreldre Egil og Hilde. Er det noen familie i Drammen som kan kalles en AUF-familie, så er det denne. Egil har vært AUF-leder for hele landet, Håkon sitter i det nåværende sentralstyret for AUF på landsbasis, Eivind er varaordfører i Drammen og gruppeleder for Ap i bystyret. Familien kom midt opp i terroraksjonen 22. juli 2011 – Egil da bomben sprang i Regjeringskvartalet, Oslo, Eivind og Håkon på Utøya da massemorderen slo til der. Til alt hell overlevde de alle.

Egil var Fremtidens/Drammensavisas redaktør 1996 – 2000, og ble siden 2001–2013 kommunikasjonssjef i Kunnskapsdepartementet. Nå er han seniorrådgiver i samme departement.

Mer fra Dagsavisen