– Savner sminken!

Hvem: Geir Helljesen (78)

Hva: Journalist og mangeårig NRK-programleder

Hvorfor: Besøker Drammens Museum onsdag 10. januar med foredrag.

– Om mennesker jeg har møtt gjennom mine 40 år i NRK, fra det politiske Norge og andre nordiske politikere, kulturpersoner og litt om mitt samarbeid med slottet og litt om Nobels fredspris. Så ser jeg litt på aktuelle spørsmål etter fjorårets valg, sier Helljesen.

Kan du røpe noen av dem?

– Ja, blant andre Urho Kekkonen, Finlands president fra 1956-1981, en sterk person som hadde stor betydning for Finland og for forholdet til naboene i øst. Og Olof Palme som jeg møtte flere ganger, en dristig og modig politiker som talte USA midt imot angående Vietnamkrigen. Danmarks Anker Jørgensen, den siste arbeideren som var statsminister, som vokste opp på barnehjem. Han var redelig og rett fram. Jeg husker jeg satt på kontoret hans da han måtte overlate roret til Poul Schlüter i 1982. Det var tomt overalt og jeg spurte om han ikke skulle overlate noe til sin etterkommer. Anker tok fram en spilledåse fra en skuff, som spilte Internasjonalen, og sa: «Schlüter skal merke hvem som har vært her og hvem som kommer tilbake!» Jeg skal også snakke om kunstneren Jakob Weidemann, et fantastisk menneske.

Alle forbinder deg med valg, ekspertkommentarer og analyser, klør det litt når det er valg etter du sluttet i NRK?

– Det ble over 20 valgkamper i Norge og flere i de andre nordiske landene, veldig gøy og fantastisk teamjobbing, men man skal aldri bli noen sjuende far i huset. Men i høst var vi på Teatercaféen Erik Wold og jeg, og ledet en festlig valgvake for næringslivet. Det er dessuten morsomt med kåseriene jeg drar rundt med. Gøy å få dele mine erfaringer med andre, og at folk fremdeles vil høre på meg.

Hva savner du mest fra årene i NRK?

– Miljøet, selvfølgelig. Så savner jeg sminken, der ble en litt tatt vare på av dyktige folk så en skulle se noenlunde akseptabel ut, en avslappende stund å sitte der før sending.

Hva vil du si om det som nå skjer i Arbeiderpartiet?

– Jeg vil ikke kommentere Giske-saken. Det jeg kan si, er at Arbeiderpartiet jo gjorde et dårlig valg, og jeg undres litt over evalueringen etterpå, når lederen sier at ikke LO støttet dem nok under valgkampen.

Når startet din interesse for politikk?

– Jeg har alltid vært interessert i journalistikk, min far hadde en fremtredende stilling i et stort rederi i Bergen, så stort verre kunne det vel ikke bli! Men mine to brødre gikk andre veien.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Mange, men forfatter Johan Falkberget betyr noe helt spesielt. Jeg skulle holde foredrag om ham da jeg var ung, og skrev et brev til ham. Han skrev tilbake og kom med oppmuntring og en hel del tips til hvordan jeg skulle forholde meg under foredraget. Det forteller så mye om mennesket Falkberget, som brydde seg så mye om en guttunge på 14 år.

Hva gjør deg lykkelig?

– Samvær med familien, vi har en sønn og tre døtre som står oss bi. Min kone Astrid og jeg har gullbryllup neste år, så jeg har det godt.

Hvem er din barndomshelt?

– Har ikke én spesiell, men det var mange innenfor idrett. Møtene med kong Olav gjorde gode og sterke inntrykk, og også møter med det nåværende kongeparet, og den betydningen de har for folk i landet.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg blir fort rørt, og kunne kanskje vært flinkere til å takle det, men det er jo en ærlig måte å vise følelser på, og ikke så lett å fortrenge.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med konen min Astrid, det hadde både vært en trøst og en fornøyelse.