Disse to vil gi Ho-Ho-gutta kongelig feiring på 80-årsdagen

Stein Hoff, legen som selv har brutt flere barrierer til sjøs enn de fleste med årer og seil, har også tidligere forsøkt å skape blest om den fantastiske ferden som gjorde at de glade herrer Bryhn, Østmoen og Schyberg kunne selge 52.000 (!) eksemplarer av sin reiseberetning «Jorden rundt med Ho-Ho» da den ble gitt ut i første gang i 1938. Karakteristisk og sikkert i tråd med tidsånden omtales ingen av de tre hovedpersonene ved fornavn en eneste gang gjennom den medrivende klassikeren som ble trykket i nytt opplag sist i 2003.

20. desember er det 80 år siden Colin Archer-skøyta på 39 fot kom hjem til Drammen etter en fire år lang seilas, inkludert nesten ett års opphold på Norfolk Island utenfor New Zealand, etter en grunnstøting som krever omfattende reparasjoner, og Lier-bosatte Hoff står i spissen for ildsjelene som vil bruke anledningen til å gjøre bragden mer kjent for nåtidens nordmenn. Det var i forbindelse med at han skrev bok om Galapagos i 1985 at Hoff først hørte om Thorolf Østmoen, som alt før Ho-Ho hadde fulgt eventyrlysten. Hoff, som da jobbet som lege i Kristiansand, bestemte seg for å fortelle historien om drammensseilerne og det som skjedde i årene etterpå. Sammen med en filmfotograf gjorde han flere opptak og intervjuer både i Drammen og Oceania, som etter planen skulle bli sendt på NRK. Slik gikk det imidlertid ikke.

LES OGSÅ: Og på kaia ventet Unni (6)

Gråt over filmer

I intervjuene kom det blant annet tydelig fram hvordan de tre seilerne var høyt elsket av lokalbefolkningen på Norfolk Island, der de bodde hos tre ulike familier i elleve måneder.

– Jeg tok permisjon fra jobben og skulle lage fire programmer totalt fra New Zealand og Norfolk, de to første om norske hvalfangere. Men da de to første var klare, sa NRK nei til de neste, og materialet ble liggende. Da vi for noen år siden skulle digitalisere filmopptakene var de ødelagt og kunne ikke brukes. Da gråt jeg, altså!, sier Hoff.

Slik endte 50-årsfeiringen nokså amputert som en reportasje på Norge Rundt.

Store beundrere av Tambs

Hva var inspirasjonen de hadde, da de reiste ut i snøføyke i november 1933?
– De var for det første store beundrere av Erling Tambs (født 1888), som hadde forsøkte å gjøre noe av det samme i "Teddy", en nokså lik båt. Han var fra Larvik og la i vei med sin gravide kone Julie og en hund som het Nødprovianten, smiler Stein Hoff, som sammen med sin kone Diana har møtt Julie Tambs i det virkelige liv. Ekteparet Tambs fikk to barn underveis på sin ferd, som endte i havari, men også bestselgeren "På kryss med Teddy".  Stein og Diana Hoff og deres etterhvert tre barn var på sin egen jordomseiling på åttitallet - og selv da manglet det ikke på advarsler mot å legge ut på tokt med småbarn ombord, har Hoff tidligere fortalt Dagsavisen Fremtiden.

– En annen inspirasjon var belønningen som var utlovet til den som kunne finne spor etter skoleskipet "København", som forliste etter å ha gått fra Buenos Aires på slutten av 20-tallet, sier Hoff. I boka omtales hvordan vrakrestene aldri ble funnet, og etterlatte etter de danske guttene som forsvant satte opp en stor dusør.

Manglet motor

Underveis i sitt arbeid med å samle materiale om Ho-Ho-guttas skjebne over mange år har Hoff fått kontakt med flere av mennenes gjenlevende slektninger, inkludert Birger Bryhns sønn, som var ett år da faren reiste i 1933. Han var for øvrig den eneste av de tre som fikk egne barn. Til sammen har Hoff god oversikt over historien, noe som også er gjengitt i hans forord til 2003-utgaven av boka, gitt ut på Fri Flyt forlag.

–  De hadde lite seilerfaring, hva risikerte de da de la i vei i vintervær i 1933?
– Bare det at de startet i slutten av november var jo høl i huet. Men de var forsinket, og hadde sagt opp jobber og måtte bare dra. Bryhn hadde seilt en del, etter ham finnes pokaler fra små seilaser på tyvetallet. Morens familie var fra Tjøme, kanskje hadde det med saken å gjøre. Men den største risikoen var jo at noe skulle gå så galt at de havarerte, noe de også gjorde - først rullet de rundt på veien over til Tasmania med stor dramatikk, før det verste havariet altså kom utenfor Norfolk Island. Etter det ble de langt mer forsiktige og selvsagt mer erfarne, så resten av turen gikk fint.

At tre amatørseilere kunne lykkes med å bli de første til å gjennomføre en slik jorda rundt-seilas i lystbåt uten motor (tihesteren de hadde ble kaputt før de forlot det europeiske kontinent) eller annet kommunikasjonsutstyr enn ropert og flagg, og uten økonomi av betydning, oppsummerer Stein Hoff slik:

– De må ha vært tre likandes karer. Senest i morges leste jeg et brev fra Norfolk Island om skuffelsen da de ikke fikk til å komme innom senere. De var veldig populære hvor enn de kom, og traff også norske skip og folk som kjente til ferden i flere av havnene. Mange hjalp til, både økonomisk og med proviant, og klarte seg med minimalt av ressurser.

– Og for å gi det et annet perspektiv: På vår families verdensomseiling hadde vi stopp i 157 havner. Disse gutta hadde 30, sier Hoff.

Æresplakett

Når Stein Hoff i år prøver igjen å markere et Ho-Ho-jubileum, har han alliert seg med Fremtidens lokalhistoriespaltist Nils Johan Rønniksen og invitert flere lokale krefter. Målet er å gjenskape noe av stemningen som rådet i Drammen den vinterdagen de tre kom seilende inn fra sin siste havn: Holmsbu. Folk sto som sild i tønne på Bybrua og rundt Honnørbrygga. 80 år skal brygga igjen fylles, og en foreløpig privat bekostet minneplakett i aluminium skal forhåpentlig monteres, som byen første synlige ærestegn til seilerne.

Hoff og Rønniksen har også invitert seilerkongen selv, HM Kong Harald, men vet ikke ennå om han kommer.