Lundteigen vil ha fylket i førersetet

At mye feiler pasienten var de skjønt enige om, den lille gruppen som møttes over en kaffe på Baker Hansen på Strømsø torg torsdag. Og kanskje var det for å få stilt diagnosen så tydelig som mulig at fylkesvaraordfører og samferdselspolitiker Olav Skinnes' tre partifeller hadde alliert seg med Gro Nyhus, leder for aksjonsnettverket Pakk om pakka! som står bak innbyggerinitiativet til en alternativ bypakke, Bypakke Drammen.

LES OGSÅ: - Viktig at det ikke stanser opp nå

LES OGSÅ: - Vanskelig å kommunisere pakka

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, lokallagsleder og vara til bystyret Trine Borge Johansen og styremedlem i Drammen Sp Tore Roar Tollefsen lyttet ihvertfall interessert til den engasjerte aksjonslederen, som tidligere denne uka listet opp utfordringer til samtlige partier før fredagens lenge planlagte ordførermøte for buskerudbykommunene og fylket - det første etter at de blåblås og støttepartienes omforente forslag til ny Nasjonal Transportplan (NTP), der Buskerudbyen ble snytt for det aller meste.

Ordfører i Drammen og tidligere leder for ATM-utvalget, Tore O. Hansen (H), hadde allerede før NTP-forslaget kom valgt å kaste kortene, noe Per Olaf Lundteigen ser som symptomatisk.

- Vi mener at Styringsgruppa må gå i seg selv. De har åpenbart ikke lyktes med sin modell - og spørsmålet man må stille er hvorfor har det gått så dårlig?, spør Lundteigen.

- Vil måtte sette seg bedre inn i sakene

Han mener første skritt på veien videre er helt enkelt: Fylkesutvalget for samferdsel må settes i førersetet, og ansvaret tydelig flyttes fra det kollektive til én part.

- Dermed vi det også bli et større behov for å sette seg inn i sakene. I den videre prosessen må fylkestinget og samferdselsutvalget spille hovedrollen - det vil jeg gi som råd, sier Lundteigen til Dagsavisen Fremtiden.

Så du mener strukturen i Buskerudbysamarbeidet har vært den største svakheten?

- Den har helt fra starten vært en merkelig bastard, en byråkratisk, komplisert innretning med manglende ansvar. Det har ikke minst Drammens ordfører demonstrert når han har hoppet vekk fra det han selv gikk inn i.

Hvorfor tror du utvalget ble formet på denne måten?
- Trolig ville ingen ville ta ansvar, og alle skulle ta sin del. Men ved å legge det slik, kollektivt, har det i stedet endt med at ingen har arbeidet skikkelig med det, slår Lundteigen fast.

LES OGSÅ: Mener Buskerudbypakka bommer

Ville ha lagt det opp annerledes

Ordfører i Drammen Tore O. Hansen (H) gikk fra å være høyprofilert bompengemotstander til i 2011 å lede den politiske delen av utvalget som har styrt arbeidet med Buskerudbyen. Der sitter ordførerne i fylket og de involverte kommunene, sammen med  fylkesmannen i Buskerud, regionvegsjefen i Statens vegvesen, regiondirektøren i Kystverket og regional Plan og utviklingsdirektør i Jernbaneverket.

Han ser fram til at strukturen for det videre arbeidet tas opp til diskusjon på møtet fredag.

- Oppspillet til diskusjonen gir et godt utgangspunkt. Det er noe på gang, men ikke i den løypa Lundteigen skisserer, sier Hansen til Dagsavisen Fremtiden torsdag ettermiddag.

- Det kan gå mot at Staten kommer på banen og tar mer ansvar. En likere organisering av bypakkene ser jeg som en fordel, sier han.

Har Lundteigen rett i at et "kollektivt ansvar" endte med at ingen egentlig tok ansvar?

- Akkurat nå er det fylkesordføreren som leder arbeidet i utvalget, og vi er likeverdige parter, noe jeg ikke ser noen umiddelbar grunn til å endre på. Men det er naturlig å ta en diskusjon om ledelsen. I dagens saksforslag legges det opp til en behandling mer sammenliknbar med store plansaker vi har i kommunene, sier drammensordføreren.

Så hvorfor gjorde dere ikke dette fra starten av?

- Den sikreste klokskapen er etterpåklokskapen, og det hadde vært bra om vi hadde gjort det annerledes fra første stund. Men det verken så eller foreslo noen, sier Hansen nå.

Han trekker også fram forslagets vekt på bredere involvering og forankring.

- Gjør vi noe i nærheten av det som foreslås vil innbyggerne i kommunene bli fornøyd, tror Tore O. Hansen.

Fylkesordfører Roger Ryberg (Ap) leser også inn en tydeligere forpliktelse fra de statlige etatene i forslaget som er lagt fram.

- Det ligger i framlegget om bymiljøavtalene at Statens vegvesen vil ha en mye mer forpliktende og tydelig rolle. Ingenting er bedre enn det, samtidig som vi også må få en diskusjon om de folkevalgtes rolle. Den kommer også naturlig i en tid da regjeringen foreslår å flytte på flere store oppgaver gjennom såkalt "sams veiadministrering", sier Ryberg.

Han synes også Lundteigens forslag har en dimensjon verdt å diskutere.

- Det er nok at statlige etater som går i veien for hverandre, sier Ryberg.

Slik skal Buskerudbypakka tilbake på sporet:

I saksframlegget til fredagens møte mellom ordførere og rådmenn i buskerudbykommunene og fylket og statlige etater skal flere grep tas for å sikre eksistensgrunnlaget for bypakka.

* FLERE PAKKER UTREDES. Det utarbeides ulike tiltakspakker som kostnadsberegnes og virknings/effektberegnes. Forslaget fra aksjonsgruppa "Nei til bommer innenfor Drammens
kommunegrenser" og Drammen FrP's alternative "Veipakke Drammen og omegn" skal også vurderes. Det legges til grunn at alle aktuelle tiltakspakker ligger innenfor de gitte og vedtatte
rammebetingelser.

*KVALITETSSIKRES FØR NY HØRING
Det skal ifølge forslaget gjennomføres en prosess hvor finansieringsrammer og tiltakspakker balanseres mot hverandre, og minst to balanserte pakker skal legges ut
for høring. Statens vegvesen Region Sør skal stå for en faglig, foreløpig kvalitetssikring av finansieringsløsningene/bomsystemene før høringsprosessen, og en
fullstendig faglig kvalitetssikring etterpå.

* MER PEDAGOGISK. Det tas sikte på å legge fram et dokument som er  enklere, kortere, mer tilgjengelig og kommuniserbart sammenliknet med BBP2. Det skal brukes grafiske illustrasjoner som gir
tilgjengelige bilder av enkelttiltak og helheten i den reviderte pakken.

* FOKUS PÅ NULLVEKST. Flere parallelle prosesser vil ha innvirkning på arbeidet. En bytredning skal danne det faglige grunnlaget for forhandlinger med Staten om en framtidig bymiljøavtale/byvekstavtale (fase 1), og være en del av
grunnlaget for neste Nasjonal transportplan (fase 2). Det er forutsatt at en justert BBP2 får ligge til grunn for dette arbeidet. Det må forhandles om fornyet belønningsavtale i løpet av 2017, og resultatene av inneværende avtale må foreligge og være analysert mot  mål og kriterier før ny avtale vil bli inngått.  Resultater i forhold til nullvekstmålet for biltrafikk vil være et sentralt kriterium.

*BEDRE FORANKRING. Det legges opp til en bred medvirknings- og forankringsprosess både internt mot politisk ledelse i samarbeidet, i kommuner, fylkeskommunen og de statlige partene, samt mot publikum. I den foreslåtte prosessplanen er denne prosessen lagt inn når det foreligger alternative, justerte pakker, trolig i perioden november 2017-januar 2018.

Målet er å ha klar en ny pakke innen ny Stortingsproposisjon våren 2019.

SAKEN OPPDATERES!