Vil gjøre ungdom forberedt på utnyttelser og dilemmaer i russetida

---

Hvem: Nancy Lystad Herz (28)

Hva: Sosiolog og seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund

Hvorfor: På mandag åpner påmeldingen til neste års konfirmasjon i regi Human-Etisk Forbund. Kursene vil for første gang rette fokus på utfordringer knyttet til russetida.

---

Hva ønsker dere at konfirmanter skal lære om russetida neste år?

– At de blir bevisste på hvor mange som ønsker seg en bit av dem i russetida, men også lenge før. Da jeg leste Ivar Brandvols bok «Fitte og diesel» innså jeg hvor tidlig russetida starter. Hvert år leser vi saker i media om hvordan russen har blitt utnytta, opplevd en konflikt med en bedrift eller på et eller annet vis fått en russetid som ikke var slik de så for seg. Det fortelles også om sosialt press og utenforskap. Det er lett for russebedrifter å tegne et bilde av en perfekt russetid, men unge hører sjelden om skyggesiden. Det kan for eksempel være dårlige kontrakter eller brutte avtaler, i tillegg til kjøpepress. Derfor er det viktig for unge å tenke kritisk, slik at de kan ta et informert valg. Det ønsker vi å hjelpe dem med. Vi har hatt fokus på kritisk tenkning lenge i kursene våre og fått tilbakemeldinger om at dette er noe som treffer unge.

Les også: Russetidas hemmelige skyggeside

Hvorfor er det viktig for konfirmanter å lære om dette?

– Når man har nok informasjon, klarer man i større grad å ta gode valg, både for seg selv og folk rundt seg. Vi er opptatt av at ungdommen skal ta tilbake russetida og ha den på egne premisser, ikke på premissene til voksne som ønsker å tjene penger på dem.

Er det ikke for tidlig å forberede 9.-klassinger på dette?

– Jeg ble veldig overrasket da jeg leste at russetida allerede starter når de unge begynner med sosiale medier. For flere er det før de har fylt 13 år. Da blir de mottakere av reklame og innhold som på ulike måter er med på påvirke dem. Unge blir oppfordret til å kontakte aktører tidlig, for eksempel for å skaffe seg russebuss eller såkalte sponsoravtaler. Det gjøres ofte flere år før russetida. Jeg mener det er bra å begynne tidlig og gjøre unge bevisste på hva det er som møter dem der ute. Jo mer man har styrket deres evne til kritisk tenkning, jo bedre rustet er de når de kommer på videregående skole og russetida begynner for fullt.

Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)

Er ikke dette noe som skolen allerede lærer dem? Er ikke det godt nok?

– Vi er ikke en erstatter for skolen. Tilbakemeldingen jeg har fått fra konfirmanter er at materialet de får på kursene våre er veldig relevant og læres på en praktisk og gøy måte. Det er ikke det samme som å gå på skolen, sier de. Selv om de lærer om kritisk tenkning på skolebenken også, er det noe annet å ha det på konfirmasjonskurs.

Hva bekymrer dagens konfirmanter seg mest for?

– Vi vet at dagens unge er opptatt av ytringsfrihet, mental helse og miljøvern og klima. De er samfunnsengasjerte og opptatt av verden vi lever i. De er også opptatt av å ikke bli lurt. Det er ikke så kult å være en voksen i rommet som sier «pass på, russetida kan være vanskelig», når de unge har sett alle de gøye videoene og hørt alle de kule historiene fra russetida. Vi skal ikke moralisere, men gi dem verktøyene de trenger for å ta gode valg selv.

Tidligere denne måneden hadde Dagsavisen en sak om at konfirmasjonstida bidrar til å skape et klasseskille, på grunn av forventninger og press knyttet til gaver. Russetida handler også mye om sosial status og pengebruk. Ser du paralleller med konfirmasjon og russetid?

– Ja, absolutt. Det er dessverre veldig lett at det bærer galt av sted. At fokuset heller blir rettet mot hvem som har de dyreste klærne og festen, eller får de største gavene. Samtidig ble jeg rørt da jeg snakket med noen av årets konfirmanter tidligere i år, og flere fortalte at det de gledet seg mest til var å ha tid til å være med familien og utvidet slekt. Ungdommer er bra folk, og de fleste finner som regel ut av det hvis de blir lyttet til og tatt på alvor.

Hvordan kan dere som arrangører av humanistiske konfirmasjoner fjerne disse sosiale ulikhetene som kan oppstå?

– Vår rolle kan være å vise at det er mange måter å feire konfirmasjon på, og at det viktigste er å samles rundt de store overgangene i livet. Gjennom dialog og diskusjon viser vi konfirmantene at det finnes andre viktigere verdier enn hvor mye penger du får i gave, eller kan bruke på russebuss. Vi kan ikke rette en pekefinger, men i stedet gi dem informasjon om for eksempel sosialt utenforskap og konsekvensene av det. En viktig del av vår rolle er å bidra til økt kunnskap og økt bevissthet.

Les også: «Klassesamfunnet er knapt tydeligere enn på flyturen. Også for barn»

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Vanskelig å velge en. Agnes Ravatn sin «Verda er ein skandale: ei lita bok om livet på landet» er den siste boken jeg leste som gjorde skikkelig inntrykk på meg.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være på landstedet i Tjølling sammen med mannen, bonusbarna og valpen min – og alle plantene mine …

Hvem var din barndomshelt?

– Harry Potter og Hermine Grang.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Den siste tida har jeg egentlig blitt ganske fornøyd med meg selv – kanskje en konsekvens av å være nærmere 30 enn 20.

Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?

Hva gjør du når du skeier ut?

– Kjøper dyr paté til valpen og enda flere blomsterfrø.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– For fred i Gaza – våpenhvile nå!

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Her burde jeg nok svart noe kult, men jeg så det var en som svarte kona. Jeg vil ikke stå fast i heisen med noen andre enn mannen min. Tenk om jeg faktisk hadde stått fast med ett av forbildene mine, og så viser det seg at de er usympatiske eller funker dårlig under press …

Les også: «Mennene i skyggen av russebussene har mye makt og innflytelse»

Les også: Kunnskapsministeren vil flytte eksamen på videregående til før 17. mai

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen