Kongelig fortjent

av Pernille Vestengen og Katrine Strøm

– Jeg oppdaget Unni første gangen da jeg jobbet som lærer på Hyggen skole. Vi jobbet med en pedagogikk som gikk ut på at vi skulle leke fordelingen av godene i verden – og hun kom på besøk med klassen sin. Det er sikkert 30 år siden, men Unni Helland glemmer man jo ikke, sier Ivar Flaten.

Som kjent gikk han etter hvert hen og ble prest i Fjell kirke, der han fikk et nært samarbeid med Unni Helland og Fjell skole.

Det var også Flaten, sammen med tidligere Fjell-rektor Egil Fladmark og lektor Per Roar Ekeland, som søkte Slottet om tildelingen av medaljen til Helland.

Unni ledet an

– Hun får den for sine 44 år som lærer på Fjell, og sitt utrettelige arbeid for å vise alle ressursene i et flerkulturelt samfunn. Hun har en tydelig stemme og har aldri vært redd for å bruke den.

Flaten forteller hvordan Unni Helland fort viste vei – og reiste rundt med elevene sine og holdt foredrag og kulturelle innslag – da de færreste skjønte hvordan de skulle forholde seg til de første arbeidsinnvandrerne ennå. Det var på den tida blokkene på Fjell kom opp – og ingen av nyinnflytterne snakket ett ord norsk.

– Unni Helland gjorde Fjell skole til et foregangseksempel, fastslår prest Flaten.

Fargerikt felleskap

Utallige politikere, fra lokale til internasjonale, kjente artister, motdebattanter, avislesere og – framfor alt – barn har stiftet bekjentskap med Hellands klippetro på et fargerikt fellesskap i løpet av hennes lærergjerning.

Ikke rart det vanket hilsener fra både Kristin Halvorsen (SV), Gudmund Hernes (Ap) og Torbjørn Røe Isaksen (H) under gårsdagens arrangement i Fjell kirke. Det gjeveste for hovedpersonen selv var likevel gjensynet med den siste klassen hun hadde, før hun gikk av med pensjon i fjor vår.

– Du er en uredd stemme, sa ordfører i Hellands hjemkommune Nedre Eiker, Bent Inge Bye (Ap), da han overrakte medalje og blomster og en gedigen klem. Han trakk fram Hellands vekt på å gi elevene en plattform og et springbrett for det videre livet.

– Vi bestemmer oss ikke for foreldre, oppvekst eller hudfarge. Derfor viktig å ha lærere og skole som forteller deg det du gjør, Unni, at alle er unike, sa Bye og beskrev selvtilliten hennes elever har fått med seg.

– I en tid da mennesker bygger murer, er dette kanskje viktigere enn noen gang. De farligste er kanskje de usynlige murene som kommer opp mellom oss. Og enda verre, rundt enkeltmennesker. Mer enn noen gang trenger vi stemmer som din, sa ordføreren.

– Kjempestolt

– Vi skal til slottet, men dette er større. Her får jeg en medalje, og jeg kan ikke tenke meg et nydeligere sted å få den enn i Fjell kirke – men selv er jeg humanetiker og meldte meg ut av kirken for over 30 år siden. Og jeg er kjempestolt over å få en utmerkelse fra kongen, for selv om jeg prinsipielt er republikaner synes jeg jo at Harald er helt konge, innledet Unni Helland sin takketale i en fullsatt kirke.

Hun tok forsamlingen med tilbake til 70-tallet og sitt første tiår på Fjell skole.

– En fredag i 1979 skrev Drammens Tidende over en hel side 3: " Hvorfor har Fjell landets svakeste elever?" Jeg husker datoen, for jeg sølte kaffe over hele avisa, fortalte Helland. I 1980 ble skolen truet med stenging, elevmassen hadde høyt innslag av fagvansker og andre utfordringer. Miljøet var betent, ifølge ansatte. Som en forklaring i avisa ble stor inn- og utflytting til bydelen nevnt, og spesielt ble det trukket fram at et økende antall innvandrerbarn ved skolen bidro til belastningen.

–  Fjell skole har i dag 45 slike elever –  det er mange, sto det. Tenk på det! Skolen hadde 700 elever, sa Helland.

Til sammenligning har skolen i dag 600 elever, og rundt 90 prosent har innvandrerbakgrunn.

I årene etter oppslagene jobbet Fjell skole iherdig med en snuoperasjon som Helland mener fikk full tyngde i 1985.

I Dagbladet i 1986, ble samme Fjell skole presentert som intet mindre enn "idealskolen".

– Hva skjedde på de seks årene? spurte Helland forsamlingen og ga noen stikkord til hjelp: Tilpasset skolegang og lekser, positiv identitetsbygging, og stor vekt på samarbeid skole/hjem. Hun har skrevet og snakket mye om å tørre og snakke om forskjeller og samtidig stille krav.

Alle jenter skal med

– Min siste kampsak har vært: Alle jenter skal være med på leirskole. Og i min siste sjuendeklasse fikk jeg det til. En far jobbet jeg med i over ett år! På slutten kalte jeg han inn til samtaler hver måned, til han ble så lei at han ga etter, sa Helland fra talerstolen.

Hedersgjesten benyttet også sjansen til å oppfordre alle de frammøtte til å donere en slant til kirkens kollekt – til «Redde små», et nettverk for voldsutsatt barn. Det er også de som står bak vandreutstillingen som nå vises i Fjell kirke.
– Det føles riktig at akkurat denne utstillingen tilfeldigvis står her nå. Det er liksom ganske helhetlig dette her, sa Unni Helland.
pernille.vestengen@dagsavisen.no