Nyheter

Sprer kildekritikk

Påvirkning via internett er ett tema på helgas Sarbankonferanse i Drammen, den største Islamsk Råd har holdt. Men de er forsiktige med å slippe inn presse.

Bilde 1 av 4

Det er varaordfører Yousuf Gilani (V) som åpner Islamsk råds ungdomskonferanse på First hotel Ambassadeur i Drammen i dag . I to dager skal 130 unge norske muslimer lytte og diskutere, og både radikalisering, IS, sosiale medier og norske moskeers utfordringer står på programmet. Deltakerne kommer fra hele landet til konferansen, den første i sitt slag i Norge. Sarban betyr karavaneleder, forklarer Arshad Jamil, ungdomskoordinator i Islamsk Råd.

– Det er en lederkonferanse, der vi samler imamer og moskéledere, men primært ungdomsledere fra hele landet til nettverksbygging og kompetanseheving. Vi ser på «best practice» og hvordan noen organisasjoner får mye oppmerksomhet, mens andre som gjør mye bra ikke kommer i fokus på samme måte, sier Jamil.

Svart/hvitt på nett

PST, Minotenk og Norges Unge Muslimer blant dem som er representert med foredrag. En stor paneldiskusjon søndag ettermiddag ledes av TV 2-journalist Kadafi Zaman, etter workshops i kildekritikk og arbeid mot radikalisering med journalist Kjetil Stormark og samfunnsdebattantene Bushra Ishaq og Usman Rana.

Bakgrunnen er dagens situasjon, og hvordan ungdom påvirkes av internett og sosiale medier.

– Der er svarene ofte i svart/hvitt. Hvorfor går de ikke heller til sin lokale menighet eller andre som kan gi bedre svar på kompliserte spørsmål? Er man kildekritisk, spør man seg hvem som driver nettsider som sharia.no, der man finner mye rart. Vet man ikke hva man søker i, er man lettere å påvirke, sier Jamil.

Vil utfordre

Selv med et imponerende program har konferansen valgt å ligge lavt i forhold til presse – og arrangementet er ikke åpent. Pressekontakt Jamil forklarer at IRN har hatt dette oppe til diskusjon.

– Det er fordeler og ulemper. Er alt åpent frykter vi at man ikke klarer å være utfordrende nok overfor seg selv, sier Jamil. Han sier de er glade for mediedekning, men at frykten for misvisende overskrifter kan gjøre at energien brukes på feil sted.

– Mange ungdommers oppfatning er at det er utfordende å uttale seg på vegne av organisasjoner. Det kan gi tung bagasje å ha med videre i yrkeslivet, samme hvor velintegrert man er, sier Jamil. Han mener det krever tid og arbeid for muslimer i frivillige verv å møte i debatt mot tunge aktører med PR-byråer og medietrening i ryggen.

– Frykten er at man på halvdårlig norsk sier noe eller oppfattes feil, og at det siden blir verre og verre. Man lar ikke tvilen komme noen til gode. Jeg har selv sett imamer snakke engelsk eller urdu, og at det oversettes slik at nyanser forsvinner.

katrine.strom@dagsavisen.no