Drammen for vanlige folk

– Her på Gulskogen er det ganske bra med gang- og sykkelveier, i hvert fall sammenlignet med mange andre steder i byen. Når jeg skal på møter i byen kan jeg velge om jeg vil ta den mest effektive ruten – eller den langs elva, som er mye finere. Det blir stort sett til at jeg må fort fram på vei til møtet, men har tid til fem minutter ekstra på sykkelen på vei tilbake, sier Jørgen Wilhelmsen.

Ble i barnehagen

Han er født og oppvokst i Asker, men har bodd i Drammen i ti år. Sin politiske bakgrunn har han for en stor del fått via fagforeningsarbeid. På CV-en står blant annet lærerutdannelse og leder for ungdomsklubber.

– Da vi flyttet hit jobbet jeg fortsatt i Asker i et par år. Så manglet de brått styrer i Kjerraten barnehage, der ungene gikk, og jeg tenkte at det var noe jeg kunne ta på meg til de fant en ny. I første omgang gjaldt engasjementet i tre måneder, så jeg trodde ikke jeg ville rekke å gjøre så altfor mye galt, forteller Wilhelmsen.

Åtte år senere jobber han fortsatt i Kjerraten barnehage – som daglig leder. Han stortrives med administrative oppgaver, tett innpå barn og fag. Og så liker han arbeidsplassens demokratiske modell, ved at barnehagen er foreldreeid.

Et folkekrav

Aktiv i politikken, på ytterste venstre fløy, ble han etter å ha deltatt i en studiesirkel tidlig på 90-tallet. Det dreide seg om grunnleggende marxistisk tenkning.

– Jeg var nok mottakelig for dette tankegodset også. En av grunnene til at jeg fortsatt føler meg hjemme på denne siden er at jeg har en følelse av at dette systemet vi lever med i dag er så grunnleggende feil. Vi står helt på randen av en miljøkatastrofe av dimensjoner. Da sier det seg selv at et system basert på å produsere for profittens skyld, og ikke for menneskers behov, ikke vil kunne redde oss. Det kreves så store omveltninger i samfunnet vårt at det ikke kan overlates til Stortinget og regjeringen alene. Dette må og vil komme fra folket selv.

Klassedelt

Wilhelmsen tror på at folk gjerne vil velge det beste og riktigste alternativet for miljøet – om de får et reelt valg. Det er opp til politikerne å tilrettelegge for dette. For eksempel via en langt mer bevisst by- og boligutvikling.

– Jeg synes det er trist at denne gettofiseringen av Drammen får pågå. Når folk bare forholder seg til andre med samme bakgrunn og kultur blir virkelighetsoppfatningen snever. Bare se på denne rikinggettoen på Bragernes Strand. Når alle kun bygger for den gruppen de kan tjene mest penger på – det vil si de som har godt med penger fra før – stiger prisene så mye at vanlige folk ikke har råd til å bo i sentrum. Her må det offentlige ta langt mer ansvar. For det er viktig at mest mulig av byutviklingen skjer her nede på flata, om vi skal få ned privatbilbruken. For å sette miljøet først må bilen prioriteres sist, sier ordførerkandidaten, som også hilser en ny bybane velkommen.

Han påpeker at Drammen må bli langt bedre til å tiltrekke seg nye arbeidsplasser. Det som en gang var en typisk industriby er etter hans mening på god vei til å bli en soveby, for hordene som jobber i Oslo.

– Jeg sier ikke at vi skal få tilbake tungindustrien, men mer fokus på å skaffe vanlige jobber, til vanlige folk, i vanlige boliger, i en vanlig by, vil ikke skade. Og det må skje i ordnede former, med ryddige betingelser, så vel for norske ansatte som for arbeidsinnvandrerne.

Ikke uten demokrati

Wilhelmsen nekter ikke for at hans politiske overbevisning lett kan bli gjenstand for debatt. Verdens sosialistiske og kommunistiske regimer kan tross alt ikke vise til rare suksessen. Det er lett å tro at noen få alltid vil hige etter makt og penger, uansett styresett.

– Men i disse tilfellene har det ikke vært noe demokrati i bunnen. Styresettet var tredd ned over hodet på folk av en liten elite. Jeg tilhører den delen av venstresiden som mener at et samfunn uten demokrati heller ikke kan kalles sosialistisk.

Jørgen Wilhelmsen lover friske takter om han kan få med en hånd på bystyre-rattet etter høstens valg.

Fem kjappe

Hvilken kommune bør Drammen slå seg sammen med?

– Ingen.

Bør Drammen bosette flere flyktninger?

– Ja.

Hva vil du gjøre for å forebygge fattigdom?

– Jobbe for å skaffe flere arbeidsplasser. En jobb, med ordna forhold og en lønn man kan leve av, er det aller viktigste.

Hvor mange elever synes du det bør være i hver klasse?

– Vi har programfestet at det ikke bør være flere enn 20 elever per klasse.

Bør Drammen kommune privatisere flere helse- og omsorgstjenester?

– Nei, de bør tvert imot ta tilbake det som er privatisert i dag.