Sneglejakten i gang

Du inviteres land og strand for å holde foredrag om brunsnegler. Hvorfor?

– Jeg har i ti år vært leder av Nedre Høn vel i Asker. Siden 2006 har vi drevet kollektiv bekjempelse av brunsnegler med noe vi kaller kannibal-metoden, adoptert fra sivilagronom Torstein Mo som bor her i drammensområdet. Ved å bruke en naturlig parasitt kalt en «nematode», kan sneglene bekjempes. Vi dreper sneglene, samler dem inn, og marinerer dem ved hjelp av et dørslag i en bøtte vann med nematode. Etterpå klippes de i to og legges ut som åte til andre brunsnegler.

Ellers tåler de alt?

– Nei, ikke tørke og streng kulde. Har vi barfrost før snøen kommer, dør mange. Men én snegle kan alene legge 4.000 egg. Kommunene bør derfor støtte de som har lyst til å engasjere seg. Jeg vet at Røyken har avsatt penger på kommunebudsjettet til hagelag og foreninger som driver aktiv bekjempelse. Nemaslug er veldig kostbart, så selv dugnad kan komme på mange tusen. Vårt vel fikk i sin tid 10.000 kroner av Asker kommune, fordi jeg nærmest gråt meg til ordførerens støtte. Brunsneglene er helt uønsket i vår fauna.

Hva gjør sneglene nå?

– Nå sover de, i en sprekk i en plankebit eller bak muren i hagen. Så snart snøen går og det blir varmt i lufta, kan du jakte. De kan være vanskelig å se, de er fortsatt bitte små, som en fingernegl. Finner du én, finner du gjerne flere. Løft en stein ved kompostbingen for eksempel, og se etter halvcentimeter store brune eggklyser. Når sneglene blir mer synlige, er det lettere å få med folk på dugnad. Får vi en tørr og varm forsommer, er det nesten ingen å oppdrive under vårdugnaden. Om det så regner i ukene etterpå kommer alle tilbake.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Dagenes skum» av Boris Vian, verdens beste bok. Det kan du sitere meg på!

Hva gjør deg lykkelig?

– Familie, god middag, godt drikke, å være på hytta. Klassisk og tradisjonelt!

Hvem var din barndomshelt?

– Da jeg var fem-seks lå jeg på sykehus et år, og da kom den store skøyteløperen Kees Verkerk på besøk på avdelingen, der vi var flere som lå lenge. Han var en norgesvenn, og min far hadde nok noen forbindelser. En annen var Åge Storhaug, turneren.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det er vel kroppens forfall. Jeg har rundet 50, begynt å få mage, vondt i knærne ... må være det.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Er veldig glad i å lage mat, så det er å lage voldsomme middager til så mange som mulig. Jeg har et monster på lur til en av påskedagene, det blir porcetta, italiensk svin, noe jeg aldri har lagd før. Jeg har smakt det i Roma og sett det på kokkeprogram, problemet er bare å få tak i en diger ribbe uten bein. Så heldig har jeg vært nå.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Skulle gjerne hatt en alvorsprat med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Som mangeårig pendler til Oslo har jeg jo E-18-problematikken tett på livet, og i dag har jeg to alternativer til å reise kollektivt, like på trynet begge to. Myndighetene oppfordrer oss til å kjøre kollektivt, men NSB og Ruter er to vernede bedrifter, unnskyld meg.