Hoff-fotografen fortsetter

Hvordan/hvorfor tok du over etter Fotografmester Hoftun Knudsen?

- Jeg gikk som lærling hos ham og hadde min praksis der. Det var han som pisket meg fram mot svenneprøven. Han mente jeg fint kunne greie å overta etter at han ga seg. Så kanskje jeg var tøff nok. Uansett er det en tillitserklæring fra den gamle sjefen. Men jeg var livredd innimellom og tenkte: «Hva har jeg gjort?» Jeg er jo en ung jente som tar over etter en eldre mann. Det var veldig gøy å se da jeg fikk logoen «Hoff fotografen» på veggen, men jeg måtte tenke litt på navnet før jeg turte. Det var noen som reagerte litt, men det er jo det jeg heter.

Har du overtatt Hoftun Knudsens kunder også?

- Jeg tok over lokalene, innbo, utstyr og arkivet og telefonnummeret. Den første tida fikk kundene Knut, hvis de ønsket. Men de som har vært hans gamle kunder, er blitt mine nye.

Hva tar du mest bilder av?

- Jeg gikk i portrettfotolære, men det er også mye annet som er morsomt. Jeg fotograferer familier, barn og portretter og for bedrifter. Av og til dukker det opp en barnehage og en konfirmasjon, og i det siste har jeg hatt et par eiendomsfoto-jobber, interiør og eksteriør. Jeg er litt allsidig, dessuten kan det bli litt ensomt i studio.

Hva er den største utfordringen for en etablert fotograf i dag?

- Det er vel for min del å lykkes rett og slett, det er jo litt konkurranse, og å ha jobber jeg liker å gjøre. Dessuten - amatøren begynner jo å bli flink, med godt utstyr og god teknologi. Jeg er ikke redd for det, men hvem som helst kan kalle seg fotograf, det er ikke en beskyttet tittel. Så jeg bør vel bli mester, fotografmester-tittelen er beskyttet.

Hva liker du best med jobben din?

- Friheten, jeg var litt redd for å være min egen sjef for at jeg skulle være sløv. Men det går bra og det er fint å bestemme selv og gjøre ting i mitt eget tempo.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

- I lys av min fantastiske pianospillende farmor, må det bli «Lovestory» av Erich Segal, den var vakker og det var mye grining da farmor spilte. Og «Fra boller til burritos» fra barneskolen.

Hva gjør deg lykkelig?

- God mat og godt drikke, venner, familie, reiser og gode opplevelser.

Hvem er din barndomshelt?

- De gode, gamle «Batman & Robin», jeg klarer ikke velge - de var superheltene mine.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Jeg sliter fortsatt med at jeg aldri har lyst til å legge meg, og heller ikke lyst til å stå opp. Jeg skulle gjerne gjort noe med det.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da unner jeg meg selv noe ekstra. Kom nettopp hjem fra en ferietur helt alene til Kroatia, og da koser jeg meg!

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

- Har aldri gått i demonstrasjonstog, men det måtte være for barns rettigheter, det er viktig at det er et ordentlig system som funker rundt dem.

Er det noe du angrer på?

- Definitivt, og på ganske mye. Men, det er ikke noe å gjøre med. Angrer stadig på at jeg ikke har bodd i utlandet.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

- Kanskje noen kjekke skuespillere, men det kan fort bli litt kleint. Så det må være med min lillebror på 17. Han er hysterisk morsom, og da kunne jeg stått lenge.

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen.no