- Mest «allergi» i fellesferien

Sammen med Rita Klont startet du, for tre år siden, dyrevernsorganisasjonen Dyrenes Beskytter Drammen og omegn. Siden den gang har aldri sommeren blitt hva den en gang var. Hvorfor det?

- Det er rundt 1. juli de aller fleste finner ut at de har blitt «allergiske» mot kjæledyrene sine. Spesielt hardt rammet blir de visst om katten skal ha unger. Så ja, det er hektiske dager. De aller fleste henvendelser vi får på denne tida av året, dreier seg om hjemløse hunnkatter med unger, som er blitt observert her eller der. I noen tilfeller gjelder det også hele kolonier av mer eller mindre ville katter. Gadd vite hvor mange timer jeg har tilbrakt ute med kattefella, i påvente av at pus skal gå inn - og døra klappe igjen.

Hvordan holder du ut?

- Jeg må tilstå at jeg ofte får en ekkel følelse i magen når jeg ser et ukjent nummer i mobildisplayet. Selv om jeg ikke blir overrasket over noe lenger. Når det gjelder hva folk kan få seg til å gjøre mot dyr, så hender det at jeg blir oppgitt og lei. Vi hjelper alle de dyrene vi kan. Så sant de ikke er alvorlig syke og fullstendig ville og traumatiserte, blir samtlige kastrerte og ID-merket, før vi plasserer dem i fosterhjem hos noen av våre frivillige. Heldigvis klarer vi stort sett alltid å skaffe dem gode, permanente hjem etter hvert. Nylig kom et par helt fra en gård på Hønefoss, for å adoptere to godt voksne katter. Det veier opp for det triste. Totalt har vi nå klart å skaffe gode hjem til nesten 550 hjemløse katter. I forhold til hvor mange løskatter det finnes der ute føles det som å sette på plaster mot kolera, men 550 er nå likevel 550. Tross alt.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

-Vanligvis leser jeg bare krim, men nylig ble jeg anbefalt boken «En mann ved navn Ove» av Fredrik Backman, og sjelden har jeg kost meg så mye med en bok. Jeg anbefaler den gjerne videre, den er helt unik.

Hva gjør deg lykkelig?

- Å se at dyr har det godt - og blir tatt ordentlig vare på.

Hvem var din barndomshelt?

-Det må nesten bli mormoren min. Hun var en sterk dame, født i Hedemark på slutten av 1800-tallet. Hun spilte skillingsviser for meg og stilte alltid opp for oss ungene.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg er for ettergivende, og stadig tar på meg for mye. Jeg har blitt litt flinkere til ikke å si ja til alt, og til å deleger enkelte oppgaver til andre, men jeg har fortsatt mye å gå på her, altså.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da drar jeg til hytta på Nesodden, med bikkje og bok.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Mot pelsdyrnæringen - og for innføring av et eget dyrepoliti i Norge

Er det noe du angrer på?

- Nei, faktisk ikke.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Petter Stordalen. Eller en annen av disse velbeslåtte finanskarene. Da ville jeg ha fortalt om det skrikende behovet for et skikkelig mottak for hjemløse og vanskjøttede dyr. Han skulle ikke fått slippe ut før han ønsket å sponse et sånt senter. Forresten er det ikke sikkert det ville ha kostet ham så mye heller. Han kunne jo kombinert det med et dyrehotell - og fått folk på Nav-tiltak og straffedømte med åpen soning til å jobbe der. Det hadde i tillegg sikkert gjort både to- og firbeinte godt.

pernille.vestengen@dagsavisen.no