Lærerne i Drammen er klare for streik

- Ikke nok med at de ikke har skamvett, de har ikke engang gangvett, tordner Marianne Johansen.

Læreren ved Åssiden videregående skole i Drammen underviser i norsk og samfunnsfag, og har sju års høyere utdanning.

- Vi lærere kan både lese og regne, og skjønner at dette er rent frasemakeri. Kravene fra KS om fast kontortid vil frata oss tid til å forberede undervisning, rette prøver og gi individuell oppfølging. Regnestykket går bare ikke opp om de fortsatt ønsker at lærerne skal gjøre en god jobb. Hvis dette skyldes en mistanke om at lærere generelt sluntrer unna og jobber for lite, tar de veldig feil, fastslår Johansen.

Enhetsskolen i fare

Både hun og kollegaen Bjørn Alsaker Nøstdal, som er lektor i realfag og inspektør ved Drammen videregående skole, frykter at ved å gi den enkelte kommune og den enkelte skole muligheten til selv å fastsette individuelle rammer for lærernes undervisningstimer også vil skape større kvalitetsforskjeller i det offentlige skolesystemet.

- Alle skjønner jo at det vil bli store forskjeller mellom rike og fattige kommuner, og det vil gå ut over enhetsskolen som er så viktig for å sikre alle lik rett til utdanning, påpeker Nøstdal, som har undervist i 32 år.

Selv om han har tatt et par opphold fra lærergjerningen underveis, har han alltid valgt å gå tilbake til klasserommet. Det er denne jobben han trives best med og som han nå er redd for vil ødelegges.

Bekymret

Ingrid Lund er i ferd med å fullføre sitt første år som lærer. Lektoren som underviser i drama og norsk ved Drammen videregående, har den siste tida undret på om ikke dette året også blir hennes eneste.

- I løpet av dette året har jeg oppdaget at som lærer har vi for lite tid til hver enkelt elev, lærere jobber veldig mye og vi er avhengig av en stor dose idealisme for å klare denne jobben. Men uansett hvor slitsomt ting blir får jeg alltid overskudd av å se elevene mestre noe nytt. Det er en av verdens beste jobber, men ikke om KS setter en stopper for den fleksibiliteten vi er helt avhengige av ved å innføre fast kontortid. I perioder med mange heldagsprøver kan vi jobbe 12 timer daglig og i stillere perioder er vi kanskje nede i åtte, men uansett er det aldri lite å gjøre. Nå har KS moderert seg litt i forhold til det første forslaget de sendte ut, men deres manglende forståelse for vår hverdag gjør meg likevel veldig bekymret, sier Lund.

Mye gratisjobbing

Til tross for at hun er veldig glad i jobben sin vet hun ikke om hun vil forbli lærer om nye bestemmelser gjør det praktisk talt umulig å være en virkelig god lærer. Lund frykter det vil ende med et valg mellom å være en dårlig lærer eller å jobbe mye gratis for å kunne gjøre en god jobb.

- Og slik jobber langt de fleste lærere allerede, sier Nøstdal.

Han forteller at det er vanlig for lærere å være på skolen fra 08.00 til 15.00, for så å jobbe en time eller to hjemme på kveldstid med forberedelser til neste dags undervisning eller retting av oppgaver, ofte blir det noen timers jobbing i helgene også

- I teorien skal en lærer jobbe 43 timer i uka og dermed kunne avspasere noen uker om sommeren når det uansett ikke er elever til stede, men de fleste arbeider nok mye mer enn dette, sier han.

Nok nå

De tre mistenker at det er dette KS spekulerer i, siden de vet at lærerne ikke ønsker å møte opp til sine timer uforberedt eller å gi elevene tilbakemeldinger på innleverte arbeider månedsvis etter at de fikk oppgaven. Men de mener det er denne veien det bærer hvis antallet undervisningstimer går opp og timene lærerne selv disponerer over går ned.

- Men et sted må grensen gå. Jeg synes vi utviser i overkant mye idealisme. Det må være slutt på å være så fryktelig flinke piker nå - uansett kjønn og alder. Kravene fra KS viser at de ikke har noen tillit til lærerne, og de vil verken gi oss rammene eller tiltroen vi trenger for å gjøre en god jobb. Så nå må vi sette ned foten og ikke gå med på noen kompromisser. Disse bestemmelsene vil kunne ødelegge uendelig mye for alle landets skoleelever, mener Johansen.

De tre lærerne håper i det lengste at en streik kan avverges, men forteller at streikeviljen generelt er stor om ikke KS firer på kravene.

Utsatt stilling

- De siste årene har vi lærere opplevd å få stadig mer skyld, ikke minst når norske elever gjør det dårlig i internasjonale tester. Selv om disse resultatene på ingen måte er noen fasit. Lav score kan skyldes flere faktorer; som for eksempel at norsk læreplanmål ikke er de samme som testene er basert på eller at de i enkelte andre land bare lar de flinkeste elevene delta. Uansett er det lærerne som får skylden, og det tærer på, sier Nøstdal.

Han forteller om en stadig mer byråkratisert skolehverdag med flere rapporter, tester og målinger, uten at de får tilbakemelding på hvorvidt papirarbeidet brukes til noe.

- Mer penger er det i hvert fall ikke blitt. Vi har like store klasser og like lite tid til hver elev, mens kravene til individuell opplæring og tilpasning bare øker, fastslår Nøstdal.

Men ingen av de tre drammenslærerne er klare til å kaste inn håndkleet riktig ennå.

- Nei, til slutt blir vi i jobben bare på pur F. En får liksom gjøre sitt til at verden varer i hvert fall én generasjon til, avslutter Marianne Johansen.

pernille.vestengen@dagsavisen.no