- Ja, nå har jeg jammen tatt livet av et par mennesker i Lier jeg også, ler Marit Reiersgård.
I sin andre kriminalroman «Jenta uten hjerte», som kommer i salg 5. februar, har hun nok en gang lagt handlingen til sine egne hjemtrakter, faktisk så til de grader at hun har latt sin kvinnelige politietterforsker Bitte Røed flytte inn i sin egen bolig på Tranby.
Hatt ideen lenge
- Researchen blir jo betraktelig enklere da, ved å skrive om steder jeg kjenner så godt fra før. Men selv om huset ytre sett er det samme, så tror jeg tror nok Bitte har en litt annen innredningsstil enn meg altså. Vi får se, foreløpig holder hun på med å flytte inn her.
I den nye boken, som er en frittstående oppfølger av krimdebuten «Stolpesnø», blir en 14 år gammel jente funnet drept, rett ved den åtte meter høye obelisken i skogen på Tranby. Minnesmerket, som er omgitt av høye grantrær, ligger langs den gamle kongeveien - som går gjennom Tranby - på vei fra Kongsberg til Oslo, og ble reist til minne om kong Frederik Vs besøk her i 1749.
- Jeg har alltid tenkt at det er et litt skummelt sted. Faktisk begynte jeg en gang å skrive på en ungdomsbok - der det fant sted et mord ved obelisken, men senere skrinla jeg hele prosjektet. Nå viste det seg å komme til nytte likevel. Særlig når jeg kombinerte det med noe jeg forstilte meg en dag jeg satt på bussen på vei hjem fra jobben - på Villa Skaar i Sylling. Jeg så for meg en fyllik av det gammeldagse slaget. En eldre kar - som satt langt bak i bussen og smugdrakk litt i ny og ne. I boken har han blitt hetende Agnar. Det er disse kontrastene; mellom ungdomsmiljøet på den ene siden - og gamle Agnar på den andre, som ble innfallsvinkelen til den nye boka, forteller Reiersgård.
Alle kan drepe
Men egentlig er forfatteren mer opptatt av utviklingen til menneskene i historien - enn av plottet i seg selv. Hun vil si noe om hvordan ganske så normale mennesker brått kan befinne seg i voldsomme og håpløse situasjoner. Situasjoner som faktisk kan ende med drap.
- Målet er at leseren på et eller annet tidspunkt skal tenke: Gud! Det der kunne like gjerne vært meg. Selv tror jeg nemlig de aller fleste av oss er i stand til å drepe - bare vi blir drevet langt nok. Ellers møter vi jo igjen etterforskerne Verner Jacobsen og Bitte Røed, da. Og selv om boken ikke er noen direkte fortsettelse av «Stolpesnø», så kan det nok lønne seg dem i rekkefølge - om man vil følge med på disse to.
Høyst menneskelige helter
Og det er nok mange lesere som gjerne følger Reiersgårds utypiske kriminalhelter videre. Bitte, som bekymrer seg for vekta og er en smule for impulsiv til å stemme overens med krimsjangerens vanligvis så tøffe, geniale, slanke og sexy kvinneideal. Til gjengjeld er Verner av det langt mer reserverte slaget. Og selv om han er tynn og - ifølge Reiersgård - pinglete, prøver han å framstå som tøff og hard.
- Men på innsiden er han jo nærmest gelé. Denne gangen har han også nettopp mistet sønnen sin, og sorgen og sjokket preger ham naturligvis veldig. Bitte måtte jeg for øvrig tone litt ned underveis, for opprinnelig hadde jeg lyst til å la henne «vimse» enda mer. Heldigvis rådet forlaget meg til ikke å glemme at hun tross alt skal være en profesjonell etterforsker, forteller Marit Reiersgård lattermildt.
Flere mord i vente
Også Karin Fossum har lagt handlingen i sin neste bok til Lier. I slutten av mars kommer boken «Helvetesilden». Her finner Konrad Sejer de oppskårne likene av en voksen kvinne og et lite barn - i en gammel, råtten campingvogn, forlatt i et dalsøkk i Lier.
Bjørn Olav Nordahls «Nullpunkt», som slippes i midten av mai, er oppfølgeren til suksessen «Skyggeland» fra 2012. Her følger igjen journalistene Bjørnar Nergård og Magdalena Mellomstrand etter de virkelig store pengene - og de brutale bakmennene som kontrollerer dem. Denne gangen leder pengesporet dem, blant mange andre plasser, inn i Drammens dunkleste miljøer.
pernille.vestengen@dagsavisen.no
