Navn i nyhetene

– Kanskje ikke så mange vil huske hva Martin Kolberg har gjort, men de vil huske dette

Selv med 48 år i politikken, tror Ap-kjempen Martin Kolberg flest vil huske ham for en latterkrampe i beste sendetid.

Hvem: Martin Kolberg (72) fra Lier.

Hva: Stortingspolitiker (Ap).

Hvorfor: Fredag holdt han sin siste tale på Stortinget, etter 48 år i politikken. Gir seg som stortingspolitiker fra høsten av.

– Jeg er i bilen nå, men det er klart jeg vil være med på et intervju, skal vi se her.

(Tuting i bakgrunnen)

– Skal vi se, nå skal jeg bare kjøre inn i en annen fil, så det blir litt roligere.

Jeg tenkte jeg skulle begynne med å spørre om hva du vil savne mest fra din tid på Tinget... Men vi kan snakkes etterpå isteden, hvis det passer bedre?

– Det går bra, vi tar det nå, ellers glipper det, ellers glipper det …

– Skal vi se, Stortinget gir en unik mulighet til innflytelse. Stortinget har et sterkt kreativt miljø, som jeg vil savne og så vil jeg savne uenigheten og debatten. Og selvfølgelig, som alle sier, kollegene mine. Jeg vil savne mye.

Du ble medlem av LO da du var 15 år, og en av dine mest kjente replikker har blitt stående, da du på Aps landsmøte sa at partiets sterkeste støttespiller er: «Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen», var det et innfall å si det akkurat sånn?

– Det var nøye planlagt og en bevisst politisk handling, for å markere min bærebjelke, min politiske filosofi er at fellesskapssamfunnet består at to ting, det ene er tilslutning ved valg, det andre er organisasjonsmakten. De to kreftene sammen er sterke nok til at fellesskapssamfunnet står sterkt, og er det som bærer samfunnet fremover. Det er den viktigste arven etter Gerhardsen, at folk er likeverdige.

Mange av oss husker spesielt godt da du og Dagsavisens daværende politiske redaktør, Arne Strand, fikk latterkrampe på «Nytt på nytt» da dere fortalte om en episode med Gro Harlem Brundtland. Hun ble syk før hun skulle på talerstolen. «Skaff lege», lød beskjeden, men der og da var kun en dyrlege å få tak i.

– Vi bestemte oss i forveien for å fortelle historien, men lo likevel godt da vi fortalte den. Mine medarbeiderne mente det var litt for utleverende om Gro, men hun er så raus.

– At du nå nevner dette, etter så mange år, og jeg får stadig høre det, viser hvilken samfunnskraft det er i humor. Jeg tenker at det kanskje ikke er så mange som vil huske hva Martin Kolberg har gjort, men de vil huske dette.

Hvem vinner valget til høsten, og hvorfor?

– Vi vinner nå. Høyreregjeringen er utslitt og har ingen perspektiver lenger. Det eneste de tenker på er å lette på skatten for de rikeste. Men jeg tror at den norske befolkningen gjennomskuer det. Og jeg mener sterkt at SV må med, i tillegg til Senterpartiet, som jo er en selvfølge.

Og hva skal du selv gjøre fremover?

– Jeg er fremdeles med i noen verv. Dessuten er jeg engasjert i valgkampen. Og så skal jeg vel glane i veggen, det er en fin øvelse. Det er nemlig en krevende aktivitet hvis du gjør det ordentlig, så kan nye tanker om liv og aktivitet komme sigende.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg ser dere driver og spør om det, men jeg klarer ikke å svare på det. Jo, jeg tror jeg sier Seierherrene av Roy Jacobsen.

Hvem er din barndomshelt?

– Da jeg vokste opp hoppa vi på ski, det er det jo slutt på nå, det har blitt eliteidrett. Men vi hadde helter, og da sier jeg Toralf Engan.

– Og tegneseriefiguren Kaptein Miki. Kjenner du ikke ham, sier du?! Ja ja, men det var ikke noe småtteri, det var western med revolver og klaffer på skuldrene.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier ikke så mye ut, men jeg får si konjakk og sigar, da.

Er det lenge siden sist?

– Nei. Det var på fredag.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg er nok for pedantisk, altså, av og til i overkant nøye.

Er det noe du angrer på?

– Det er fristende å si: Jeg angrer intet, hehe, men det går det ikke an å si. At jeg var for mye borte da ungene var små.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Skal vi se, vent litt nå...

(Lang pause, synger litt mens han tenker)

– Jeg tenker altså, jeg er her… Jo, enten så er det folk du vil koseprate med eller folk du vil konfrontere.

– Jeg ville stått fast med den nye LO-lederen, for å få uttrykt min takknemlighet.

– Da rakk vi det akkurat, da, nå kjører jeg ned i stortingsgarasjen!