Herodes Falsk sitter med beina i sola og fjeset i skyggen, det er i hvert fall sånn han beskriver det selv. En drøy mil ned den bratte fjellskråningen ligger Atlanterhavet, og fra terrassen skimtes naboøyene Fuerteventura og Lanzarote. Den første sydenleiligheten kjøpte han etter en «jævlig kald vinter» i -83, men snart ble landsbyen Arguineguín så populær blant nordmenn at 66-åringen måtte vekk. Nå sitter han og samboeren på toppen av den ellers folketomme knausen med pilotutsikt og 25 grader pluss.
«Det er Norge som er bra
det er vårt klima som er best
En forfrysning det er det vi lengter til når sommeren er som best»
Kanskje var det akkurat disse strofene fra Brakara-albumet Herodes Falsk nynnet på her oppe på berget den marsdagen i fjor, da det ble klart at det ville bli slutt på den internasjonale pendlingen for all overskuelig fremtid. Det var det på tide å ta valget, Norge eller Gran Canaria.
Siden den gang har leiligheten i gamlelandet stått tom. Beslutningen var ikke spesielt vanskelig å ta.
– Her nede har vi 200 oliventrær så vi er selvforsynt på olje, forklarer han.
– Og så har vi høner og to ulver.
– Ulver?!
– Taxi og Kompis. De er ikke ordentlige ulver, men coyoter fra El Hierro-øya. De er lydige som en schæfer og skikkelige vaktbikkjer. Og så er de veldig glade i å gå på bar.
– Hva sa du nå?
– Vi hadde aldri i verden fått med dem med ut på byen hjemme i Drammen.
Akkurat denne byen har han selv har vært såpass mye ute i at telefondama på taxisentralen en gang utbrøt «skal du ut igjen? Nå må du holde deg hjemme!». Og det var her, i et lite og rødt skipperhus i Kirkebakken 8, at Kim Bård Roll Hansen – ja, han het faktisk det – vokste opp med far Knut, storebror Jon og mor Aslaug. Aller «Ashlævv», som faren kalte henne.
– Det var få ting som gjorde henne så dritforbanna som det!
For mens far prater som en ekte drammenser, er mor Aslaug oppvokst på Nordstrand, et av Oslos mest fasjonable strøk. Det er sommeren 1945 da blikkene deres møtes på Ingierstrand Bad og de to blir raskt et par. Innen få år er sønnene Jon og Kim født, og familien har etablert klokkebutikken Knut Roll Hansen. To nokså ulike brødre vokser til, det går i ikke mange årene før foreldrene kan se hvem som i hvert fall ikke skal overta driften av farens urmakerforretning.
– Jeg har alltid vært litt utenfor boksen, så da jeg så hva de holdt på med inne i den butikken så var det i seg selv en grunn til å bli komiker, humrer Falsk.
Da moren forsvant
Samtidig som faren sitter med krum rygg og lupe over armbåndsurene i Grand-gården ved Bragernes Torg, er mor Aslaug husmor med stor h. Hun baker, syr, rydder og vasker. Det liksom skinner av det koselige huset midt i den bratte svingen. Hun er både morsom og omsorgsfull, men tydeligst av alt er minnene om kostymene han sydde i skjul for så å overraske henne med full utkledning. Aller helst som tegneseriehelten Zorro.
Falsk har ikke et eneste dårlig minne fra barndommen. Ikke før han fyller 12 år og moren blir alvorlig syk. Til tross for at hun ikke røyker, finner legene kreft i lungene hennes. De voksne snakker med brødrene om hva som kommer til å skje: Moren ikke kommer til å overleve.
– Jeg fikk jo vite det, men likevel kom det som en stor overraskelse. Jeg forstod ikke at hun faktisk kom til å forsvinne. Det er jo det verste som kan skje når du er ung, å miste en av foreldrene dine.
Da Aslaug dør er hun bare 40 år gammel. Og selv om det aldri ble bekreftet, har Falsk alltid hatt en sterk formening om hvorfor hun ble så syk.
– Jeg tror hun vasket seg i hjel. Alt jeg husker av henne var at hun luktet av boning og hårspray, det var luksusprodukter det, på den tiden der.
– Jeg har ikke vasket så mye siden, for å si det sånn. Det er i hvert fall godt å ha en unnskyldning.
Da den fem år eldre broren får seg kjæreste og flytter ut, er det bare faren og Kim igjen i barndomshjemmet. Kim er morsom og musikalsk, han liker både å stå på scenen og å vise seg frem, men kanskje mest av alt er han god til å ha det gøy på en måte som de færreste tar med seg inn i voksenlivet. To år etter morens død er han med å danne Frosk, senere kjent som Jonas Fjeld Rock n`Rolf Band. I gruppa – som har blitt beskrevet som en «50-talls rock`n`roll-gjøglergjeng med særegenhet, variasjon og kvalitet» – påtar han seg rollene som både klovn, plastsaksofonist, tekstforfatter og manager.
Frykten for å miste, både kontroll og dem han er glad i, gjør at Falsk setter to strenge leveregler for seg selv.
– Jeg begynte å skrive. Når moren din dør, føles det som om du har blitt slått hånda av. Hvis du er i et band og har skrevet alle tekstene, da kan du i hvert fall ikke bli kastet ut.
En annen måte å opprettholde kontroll på, er gjennom rettigheter og kontrakter. Navnet hans skal alltid stå på avtalene bandet inngår, og han følger hele tiden med på at økonomien er ryddig. Tilhørigheten til de andre gutta blir etter hvert så sterk at det er som om han har skapt sin egen, helt nye familie, ja til og med navnet Kim blir skiftet ut. Før en spillejobb på jazzklubben Loftet tar bandmedlemmene hvert sitt pseudonym, frontfigur Terje Lillegård Jensen tar navnet Jonas Fjeld etter en populær spenningsserie fra 1911, mens Øyvind Kristensen blir Eple Skrott, broren Erik blir Hermann Normann, Tom Knutsen blir Tom Metall og Olaf Hjellum tar navnet Brynjulf Bølle.
– Hvordan ble det «Herodes Falsk»?
– Fordi jeg er en sleip og utilregnelig person! Eller, det hørtes egentlig bare veldig bra ut og så jeg tenkte at jeg måtte ha et navn som absolutt ingen andre har. Bølle var jo ikke helt bølle han heller, selv om han var jo kanskje ikke helt god.
– Kim, er det fortsatt i bruk?
– Nei, nei. Kanskje samboeren sier det, men de fleste sier bare Falsk.
Laveste sort
Drammen var ikke akkurat fylt opp med musikalske forbilder verken på 60- eller begynnelsen av 70-tallet og Jonas Fjeld Rock n`Rolf Band retter blikket mot Beatles og Rolling Stones. De venter tålmodig på at én og én singel skal bli tilgjengelig i den lokale platebutikken, men det er ikke bare ny inspirasjon som er tungt å få tak i. Falsk får heller ikke noen musikalsk oppmuntring hjemmefra.
– I dag vil alle bli artist eller komiker, men den gangen ble vi sett på som laveste sort. Jeg tror ikke familien fortalte om det til noen, at vi reiste rundt og spilte på samfunnshus i Lofoten. Å spille i band hadde omtrent samme status som å være omreisende sigøyner på den tiden der.
I løpet av det neste tiåret ser Falsk at noe er i ferd med å skje, også i Norge. En helsides avisreklame på midten av 80-tallet gjorde spesielt inntrykk. Bankreklamen viste et bilde av en fyr med mikrofon, med en tekst som lød noe sånt som «Vi kan hjelpe deg, uansett hva du velger»
– Det husker du fortsatt?
– Jeg forstod nok at det var i ferd med å skje en forandring.
Trodde aldri de skulle bli populære
Idet Jonas Fjeld Rock n`Rolf Band skifter navn igjen – denne gangen til Kim Kloakk and the bitter end – har drømmer gått i oppfyllelse og bandet er nesten som inventar å regne på Oslos heteste utested, Club 7. Det er lørdag kveld på midten av 70-tallet og i Oslo Konserthus` underetasje Klubben, er det fullt. Dokøene gjenspeiler kjønnsbalansen, og mens damene kan gå rett inn står det en flere meter lang kø av menn utenfor herretoalettene. Unge Falsk, som har stått på scenen i dameundertøy og sminke i flere år allerede, passerer pissetrengte mannfolk og smetter selvsikkert inn på damedoen. En liten fyr med halvlange, lyse lokker møter blikket hans. De hilser og prater litt. Men at møtet skal bli avgjørende for norsk musikkhistorie fremover, er det ingen av de to som vet.
– Jahn og jeg var veldig bra sammen. Vi begynte som kamerater og tenkte aldri at vi kom til å bli noe særlig populære, mimrer Falsk gjennom telefonrøret.
Etter møtet på Club 7 tar det ikke lang tid før Falsk melder seg ut av barndomsbandet for å starte Prima Vera sammen med Jahn Teigen og Tom Mathisen. Hobbybedriften oppnår etter hvert enorm suksess.
– Det er lett å si i ettertid at Prima Vera var fantastisk, men hvem vet hva vi ville vært om ikke Norge fant olje og alle plutselig skulle ha stereoanlegg? Det er ikke sikkert at det hadde blitt noe av oss i det hele tatt.
– Den selvtilliten du har nå, har den kommet senere?
– Nei, den har nok vært der hele tiden. Men vi tenkte aldri at det vi gjorde det for andre, vi tenkte aldri på hva NRK ville synes, vi holdt på for hverandre og hadde selvtillit innad. Jeg husker at vi var på Golsfjellet vi tre, Mathisen, Jahn og jeg, etter at andreplata var sluppet. Vi kjørte ned til Gol, på butikken der for å kjøpe VG og sjekke VG-lista. Vi fant ikke Prima Vera, så vi dro bare opp igjen til hytta. Men så leste vi jo omsider hele avisa og først da oppdaget vi at vi stod som nummer én og at plateselskapet hadde rykket inn en helsides annonse med gratulasjon til oss! Vi hadde jo bare lest gjennom de nederste plassene den første gangen.
Andrealbumet «Brakara» fra 1978 solgte over 100.000 eksemplarer, det var på den tiden en av Norges mest solgte plater med slagere som Det er Norge som er bra, Gight feber og Det er en fin dag. Selv anmelderne ga denne plata tommel opp. Prima Vera gjorde kjempesuksess,
Men møtet med Teigen skal få flere viktige konsekvenser. For da Teigen legger ut på turnéen «Én dags pause» i 1979, er det med Herodes Falsk som turnéleder. Denne gangen har Teigen har fått med seg en gitarist Falsk ikke har møtt før, en fyr som snart skal bli landskjent med slagere som Den du veit og Carmen.
– Marius og jeg ble bestevenner. Han var en glimrende humorist og spilte etter hvert nesten alle instrumentene på platene våre, sier Falsk.
Det tar ikke lang tid etter det første møtet at Falsk tenker at Prima Vera kunne vært minst like bra med Müller – og ikke Teigen – som bandets tredje medlem.
– Mens Tom og jeg følte oss som Zappa var Jahn folkekjær. Han ville tekkes lørdags-TV og ha eggeløp med Brundtland, mens Tom og jeg syns alt det der var skikkelig teit.
– Jeg har god samvittighet for Jahn
For Jahn elsket oppmerksomheten. Han stilte opp i hjemme hos-reportasje i Se og Hør og stoppet opp når folk ville prate med ham på gata. Etter hvert begynte ulikhetene mellom de tre å slå sprekker i vennskapet.
– Du vet når du har vært gift, og så skiller du deg. Og så tenker du «har jeg virkelig vært gift med henne?»
– Nja, ikke akkurat ...
– Sånn var det å gå fra Jahn Teigen.
Teigen går. Han ønsker uansett å bygge opp et mer seriøst image enn det som er mulig sammen med kameratene. Falsk gir også ut sin første soloplate, Born in Drammen, før han fortsetter å spille sammen med Mathisen, denne gangen som Falsk Mathisen, med Marius Müller som både musiker og produsent.
– De platene som kom fra oss var jo like etterpå, de mangler bare Jahn egentlig.
Det var sikkert litt vanskelig for ham, innrømmer Falsk, som særlig husker den gangen i Trondheim, da de to spilte for fullt hus i Olavshallen, mens Teigen holdt karaokekveld ved et lokalt vannhull.
– Han var jo ofte i økonomisk trøbbel og sånt, selv om han hadde mye suksess.
– Har du dårlig samvittighet overfor han?
– Jeg har god samvittighet for Jahn, Han skylder meg mer enn jeg skylder han.
– Snakker vi i kroner og øre nå?
– Det og! Jeg har vært raus, veldig. Egentlig kunne jeg eid alle sangene hans, jeg kjøpte alle rettighetene. Men så fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg ga det tilbake til han. Så solgte han de igjen, til Plateselskapet EMI. Og så kjøpte jeg dem opp igjen, men igjen syns jeg så synd på Jahn, at jeg ga han tilbake rettighetene til sine egne sanger. Når du vet hvor populære de tingene der er, og hva det er verd, da har du ikke dårlig samvittighet.
Det hører selvsagt med til historien at lykken snudde ganske raskt etter kvelden i karaokebaren.
– Så kom Jahn med kjempeslageren «Det vakreste som finnes» og han suste forbi oss igjen.
Jahn Teigen kan selvsagt ikke gi sin versjon av historien om rettighetsoverdragelsene, men Teigen Total, som ivaretar Teigens rettigheter og kunstneriske interesser, har forsøkt å grave i arkivet for å bekrefte eller avkrefte påstandene, så langt uten hell.
Motstander av alt som er politisk korrekt
I 1994 skaper Falsk Mathisen en av sine mest kjente karakterer, den samiske mesterkokken Ante Valente. Som en parodi på den italienske TV-kokken Gino Valente, lager Ante snøscootersandwich med to brødskiver og sprit blandet i en miksmaster mens han sier de kjente strofene «jatta-jatta-jadda» og «neitta-neitta neitta». Ante Valente er en del serien «Nådeløs kveldskos» som vises på TVNorge.
– Tror du Antes snøskutersandwich hadde funka like bra i dag?
– Ja, jeg tror egentlig det. Alle som har spilt mye i Finnmark på 70-tallet har opplevd fulle samer.
– Fullere enn nordmenn?
– Jeg er fullstendig motstander av alt som er politisk korrekt. Ante er uansett bare en fleip på dårlige kokkeprogrammer.
– Det har jo skjedd litt av hvert på de 16 årene siden du ga ut noe sist, tenker du noen gang «au, dette hadde jeg ikke gitt ut nå?»
– Hva er det man ikke kan tulle med, egentlig? Enkeltpersoner eller enkeltgrupper, med mindre folk stikker seg frem selv. Bjørn Eidsvåg eller statsministeren er ok. Grensen går ved pedofili eller tragedier. Men kreft kan man tulle med!
– Jaha?
– Det kan berøre alle. Leirraset i Gjerdrum er ikke morsomt, det berører enkeltpersoner.
Natt til 15. mars 1999 ringer hustelefonen til Herodes Falsk, men han gidder ikke ta den. Snart begynte det å ringe på døra. Falsk ser en kamerat på callingen, men han regner med at kompisen vil krasje på sofaen og orker ikke åpne døra. Senere på natta ringer det på igjen, denne gangen er det manageren som står på døra.
– «Jeg må snakke med deg», sa han gravalvorlig. Jeg trodde det var faren min som var død.
Noen timer tidligere hadde Marius Müller satt seg bilen. På morgenkvisten melder VG at «Fronten er ikke mer inntrykt enn at bilfører tilsynelatende skulle ha overlevd sammenstøtet med lysmasten». Müller har ikke blitt drept i sammenstøtet, han har fått et illebefinnende.
– Det var et kjempesjokk, det var det siste jeg hadde forventet. Det føltes helt uvirkelig, like uvirkelig som da Jahn døde, selv om jeg var mer forberedt på det. Etter bestekompisens plutselige dødsfall fortsatte Falsk å gi ut plater, blant annet med Alex Rosén.
– Det var veldig morsomt, men det ble aldri det samme. Kjemien ble borte med Marius, det var liksom ikke moro lenger.
Det ble stille fra Herodes Falsk, i hvert fall i mediene. I mange år han han livnært seg på å reise rundt og holde foredrag om livet sitt, riktignok bare i sommerhalvåret, før det virkelig ble stille. Det siste året har han brukt til å lage en Youtube-kanal og Facebook-gruppe med klipp fra de gode glansdagene.
Og så, 16 år etter den siste skiva skal de gjøre det igjen.
23. april slipper Tom Mathisen, Herodes Falsk og pianist Bjørn WW Jørgensen singelen «Positive living in negative times». Sangen handler om å «drite i hva folk sier og fortsette å feste», men den er ifølge Falsk selv, ikke en koronalåt. Etter det skal de slippe én singel hver eneste måned fremover.
– Hva tror du Teigen og Müller hadde ment om musikken?
Falsk tenker seg litt om.
– Det er få dager jeg ikke tenker på dem, særlig når vi lager ny musikk. Det er klart at jeg tenker på hva de hadde synes, men jeg tror de hadde likt den godt.
Fakta
- Herodes Falsk / Kim Bård Roll Hansen
- Født 9. juli i Drammen, bor på Gran Canaria.
- Blant annet kjent som en del av trioen Prima Vera (1976-1984), en humor- og popgruppe han spilte i sammen med Tom Mathisen og Jahn Teigen. Ofte sett i grønne strømpebukser eller stjernelue.
- Hans første stand up-album, Born in Drammen, kom ut i 1984 og solgte til gull.
- Gir nå ut sitt første album på 17 år, denne gangen med Tom Mathisen og Bjørn WW Jørgensen.
Fem favoritter
Musikk: Frank Zappa og Rolling Stones
Film: A night at the opera med The Marx Brothers
Bok: Wake me when it’s funny - Garry Marshall
Mat: Hjemmelaget Indisk og Thai
Sted: Spania