Navn i nyhetene

– Rotete hager er bra!

Ligger det en stubbe her og en kvisthaug der i hagen din? Da trenger du ikke å ha dårlig samvittighet – tvert imot.

Hvem: Edel Merete Gervin (44)
Hva: Bieforkjemper og diakon.
Hvorfor: Holdt foredrag på Verdens biedag.

Du hadde digitalt lunsjmøte på Facebook for Den norske kirke på Verdens biedag, hva snakket du om?

– Det var nok noen i kirkerådet som visste at vi driver med birøkt, derfor kom forespørsel om en lunsj-sending. Verdens biedag ble vedtatt for tre år siden av FN, som ønsker å vise oss hvor viktig det er med bier og mangfold i naturen. FN ønsker å inspirere folk til å bidra til å ta vare på naturen og til hva vi kan gjøre, helt konkret. Jeg snakket litt rundt dette, og litt om småbruket som jeg og familien bor på, og litt om hva Bragernes menighet gjør i denne sammenhengen – vi har jo en kirkehage.

Hva kan folk gjøre for å ta vare på biene?

– Man kan for eksempel lage en del av hagen om til en blomstereng. Det er gjerne honningbiene man tenker på, men de utgjør bare en liten del av bestanden i verden, og de blir ivaretatt. Men det finnes over 200 villbiearter, og av dem er en tredel utrydningstrua. De største problemene er at de ikke har nok blomster rundt seg. Med mye monokultur, der det dyrkes ett produkt på store områder, og mye bystruktur, blir det for lite mat for biene. Ved å plante blomster i hagen og i balkongkasser, hjelper vi dem med å finne mat. Og vi kan legge til rette for bedre steder for biene å legge egg. Hagene våre skal være så pene og pyntelige, men vi kan kanskje tillate oss å ha det litt rotete her og der. Vi rydder når trær velter, både i skogen og i parker, og hogger ned og planter nytt. Men da finner ikke insektene noen steder å legge eggene sine. En råtten stubbe eller en kvisthaug er bra, så kan biene legge egg der. Vi kan også henge opp insekthotell, de er lette å bygge selv, eller man kan kjøpe dem på plantesentre. Det er dessuten en fin ting å gjøre sammen med ungene, og å følge med på biene som flytter inn. Og så kan man handle økologisk mat, så støtter man bønder som ikke sprøyter – sprøyting er ikke bra for biene. Og hvis du bor i blokk, kan du kanskje ta opp om det er noe borettslaget kan gjøre. Dessuten bør man generelt snakke hyggelig om insekter, snakke dem opp. Ofte tenker man at de er i veien for oss, spesielt vepsen har dårlig rykte, men det er veldig få av villbiene som stikker – de har ikke evnen.

Du bor på Konnerud og er birøkter, hvordan startet din interesse?

– Jeg har ikke har biolog-faglig bakgrunn, men jeg har stor interesse og engasjement for skaperverket – for naturen. Helt siden jeg var lita har jeg vært opptatt av å ta vare på naturen, og etter jeg ble voksen, begynte jeg å dyrke sammen med mannen min, som er gartner. Vi flytta til Kollerud gård, et småbruk på Konnerud for fem år siden. Der tar vi vare på et gammelt kulturlandskap med beiteområde og en stor slåtteeng, som vi passer på at ikke gror igjen. Her trives villbiene veldig godt, i en blomstereng med stort artsmangfold. Vi har også noen sauer av rasen gammelnorsk spælsau. Snart får vi høner også. Jeg er glad i spiselige vekster som man kan sanke og konservere.

Kan du fortelle litt om kirkeparken ved Bragernes kirke?
– Dyrkeprosjektet i Kirkeparken er åpent for alle. Vi har holdt på i fire år, og prøver å dyrke så vi tar vare på insektene. Vi har laget et insekthotell og tenker på hvilke blomster og planter vi dyrker. Vi har åpne dugnader gjennom sommeren, der alle kan bli med, og det er gratis. Vi holder kjøkkenhagekurs og kompostkurs, og barnegrupper blir med og sår. En del frivillige er med, og jeg trekker i trådene og legger til rette. Vi ønsker å vise hvor maten kommer fra, og oppfordrer små og store til å dyrke selv, på en sunn og bærekraftig måte.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Bibelen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Tid med familien og livet på småbruket, og musikk – klassisk.

Hvem er din barndomshelt?

– Martin Luther King – jeg skrev særoppgave om ham, og han var fascinerende å fordype seg i.

Hva savner du mest? 

– Som diakon savner jeg å invitere til fellesskap. Det er fremdeles et savn å holde dørene på vidt gap, med eldretreff og knøtte-klubb og ellers andre sosiale aktiviteter.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– For kloden vår – å ta vare på klima. Jeg sitter i styret for «Klimafestivalen § 112» i Drammen, og der har vi stadig aksjoner og demonstrasjoner.

Mer fra Dagsavisen