Viktig jobb bak «hen»

Thorbjørn Ottersen (38)

Ped. leder i Klokkergaarden Kultur- og naturbarnehage, kulturarrangør og musiker i bandet Kambodsja

Fikk fylkets likestillingspris for Lekeressursen, som gir ungdomsskolegutter barnehagejobb

Etter en fylkeskonferanse om likestilling onsdag blusset det opp en debatt om bruken av det nøytrale pronomenet «hen» i svenske barnehager. Hvordan bruker de det?

– En barnehage i Stockholm ønsket å undersøke hvordan personalet forholdt seg til gutter og jenter. De filmet samspill, og gikk grundig til verks i analysen av filmene. De trodde de var ganske lite farget av stereotypier og hadde en god praksis. Filmene viste noe helt annet, og de jobbet grundig med å endre praksis og tilby barna de samme tingene, uten å tenke hva gutter likte kontra jenter. Resultatet var et mer allsidig og stimulerende lekemønster, hvor barna opplevde frihet i mye større grad. Ordet «hen» kom til for å symbolisere og synliggjøre dette viktige arbeidet de hadde gjort. Jeg opplever at likestilling ikke er på dagsorden i barnehagefeltet i Norge i like stor grad som bemanning, testing og kartlegging, selv om dette i aller høyeste grad henger sammen.

På Facebook torsdag skrev du en kommentar om «treige journalister» som skrev om debatten uten å ha vært til stede. Hva provoserte deg?

– Mediehus som våkner når «like»-klikk eller deleknappen går varm på sosiale medier. En likestillingskonferanse i Drammen for hele Buskerud, med sentrale stemmer nasjonalt og lokalt til stede er det mystisk at INGEN fra pressen fikk med seg. Her har en samlet norsk presse en lang vei å gå.

Så: Gratulerer med pris! Fortell om Lekeressursen?

– Prosjektet er hentet fra gründere på Lillehammer, og poenget er å gi gutter i ung alder mulighet til å teste barnehage, for at det på sikt skal kunne gi mening å velge barnehagelærerutdanning, fagbrev eller rett og slett å ville jobbe i barnehage som unge voksne.

Hvordan har kjønnsfordelingen vært i barnehagene du har jobbet i?

– Jeg har alltid hatt som kriterium at muligheten for samarbeid med andre menn er til stede og prioritert. Men jeg setter også veldig pris på alle de svært kompetente damene jeg har møtt i yrket. Et personale med både han og hun og hen skaper sunne faglige diskusjoner.

Hva husker du om dem som jobbet i barnehagen du gikk i?

– Jeg gikk i barnehage bare i ett år, i et gammelt og koselig hus på Holm i Sande. Jeg husker Erland med sixpence og ei skikkelig matrone av ei dame godt oppi åra med et hav av omsorg og nærhet til oss barna.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg ble hekta på Johan Harstad for noen år siden og leste alle hans romaner. «Hässelby» er vel favoritten, den tar for seg Albert Åberg som er blitt voksen.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er veldig glad i samboeren min og sønnen min Oddmund. Når vi gjør ting sammen er jeg lykkelig. Etter det er musikk min viktigste lidenskap. Jeg trives dessuten veldig godt med jobben min. Sånn sett gjør hele livet mitt og alle folka i det meg lykkelig.

Hvem var din barndomshelt?

– Én er for lite. Mine barndomshelter var og er: Åge Aleksandersen, Bruce Springsteen, Limahl, a-ha, Titta han flygar, Fantomet, Erik Solheim, Gummi-Tarzan, Pelle og Proffen, Tony Hawk, Danny Way, Rodney Mullen og Ray Barbee.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg drikker altfor mange pils og danser meg gjennom natten.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg får tyn hvis jeg ikke sier sambo og barn, men skulle det være noen kule fremmede måtte det blitt enten Perry Farrell fra Jane’s Addiction eller Eddie Vedder fra Pearl Jam.