– Prisen er litt vår også

– Jeg er så glad for at vi turte å stille som vertsfamilie for en enslig, mindreårig flyktning. For at vi fikk Farhad, og for måten kommunen har stilt opp på – både for ham og oss. Jeg er stolt over at byen gjør en god jobb med å ta imot mennesker som trenger hjelp, og for at vi får være en del av det. Så ja, jeg føler at prisen er bitte litt vår også, sier Hege Tegler.

Familieliv

For akkurat et år siden møtte Dagsavisen Fremtiden Farhad Safi for første gang. Da hadde afghaneren bodd hos sin norske vertsfamilie på Konnerud i fire måneder. I huset til Hege og Geir Tegler og deres tre barn fikk han egen hybel i underetasjen, og norsk familieliv, TV-kvelder, og fellesmåltider i overetasjen. Tegler-barna, da 8 år, 10 år og 7 måneder, så allerede på Farhad som en slags bonus-storebror.

– Han er jo sånn en herlig gutt. Flink og pen og arbeidsom og godhjertet. Han er bare helt fantastisk. Jeg drømmer allerede om barnebarn jeg, sa Tegler den gangen, mens Farhad bare smilte sjenert.

Les også: Drammen best på bosetting

Tøff «søster»

Hege og Farhad har hele tida hatt en helt spesiell kontakt, og pleide blant annet å se på Paradise Hotel sammen hver kveld, for at Farhad ikke skulle følge reality-deltakernes eksempel. – Men nå har han vokst fra Paradise Hotel, mens jeg dessverre er helt hekta, ler Hege.

Farhad ler han også. Norskkunnskapene er blitt mye bedre. Nå skjønner han også lett hva «lillesøster» Sarah sier, og hun snakker fort.

– Men det er fortsatt hun som bestemmer reglene når vi spiller spill, da. Man kan ikke bestemme over Sarah, forteller Farhad.

Han er tydelig stolt av familiens kvikke 9-åring, som ikke lar seg stoppe av verken cerebral parese eller rullestolbruk.

Glad hun bryr seg

Bare 16 år gammel kom Farhad alene til Norge, etter nærmere ett år på flukt. I Drammen bodde han i bokollektiv for enslige, mindreårige flyktninger i nærmere halvannet år. Han lærte seg norsk, men ønsket seg et nettverk. Et trygt holdepunkt.

Det var da Hege og Geir dukket opp. I dag går han på skole på introduksjonssenteret, spiller fotball, jobber deltid på Kiwi og har et stort nettverk av venner.

Men han er bekymret for 20-årsdagen, for da opphører kommunens ansvar for ham.

– Jeg ser jo andre som meg – som bare henger rundt i byen hele dagen. Jeg skjønner at jeg er heldig som har Hege til å kjefte meg opp av senga om morgenen, så jeg kommer meg på skolen selv når jeg ikke har lyst, sier Farhad.

Ingen aldersgrense

Hege medgir at det kan bli litt kjefting innimellom, for Farhad er blitt litt mer som norske tenåringer flest.

– Jeg er egentlig litt overrasket over hvor viktig det er for meg at han lykkes og får en utdannelse, så jeg stiller krav til ham. Det blir det samme med de tre andre barna. Men så vet han også at vi ikke praktiserer noen 20-årsgrense, da. Farhad har alltid et hjem hos oss, så lenge han selv vil, konstaterer Hege Tegler.