På topp i næringskjeden

– Ikke undervurder hvor mye som er i endring. Vi får en ny kommune, og Drammen vil ikke lenger være fylkeshovedstad. Snart kan de som skal drive næringspolitikk komme til å sitte i Sandvika, eller Fredrikstad – derfor må vi være på banen og vise at vi har de flinke folka, og de fine arealene.

Rune Kjølstad er på hjemmebane. Bak et ryddig skrivebord tar han imot Dagsavisen Fremtiden på kontoret sitt, som også fungerer som porten inn til det aller helligste i Næringsforeningens lokaler i Børsen, et museualt møterom fylt fra gulv til tak med borgerskapets fremste menn og ... Ja, stort sett menn, om man ser bort fra de siste årenes styreleder Ragnhild Larsen-Nyhus Haaning og en til. Han bedyrer at det ikke er vanlig at han har arbeidsantrekk mørk dress; det skal være styremøte, dét møtet i året der også «rådet» samles, det vil si hans gjenlevende forgjengerne i daglig leder-stolen, som får en gjennomgang av årets aktivitet.

Nye partilinjer

Ett år kan nesten føles som for langt perspektiv, i en uke der det har poppet opp to tilsynelatende ferdigfinansierte og «gryteklare» byutviklingsprosjekter med utropspris på en milliard kroner til sammen. Det er vanskelig å komme utenom at timingen til de rike onklene er lagt til et unikt vindu, med et halvt år igjen for politikere av alle farger å markere seg på. Kjølstad er enig.

– Ja, ting kan ta mye lenger tid allerede neste år. Da skal nye politikere i alle grupper, en del fra andre kommunestyrer, bestemme byutviklingen i Drammen. Ingen aner hvordan konstellasjonene blir, og om de vil følge partilinjene slik de har vært; Høyre i Lier og Høyre i Røyken er for eksempel ganske forskjellige, sier Kjølstad.Selv en erfaren politiker, i sin ungdom varaordfører for Frp, vet også hvor viktig fylkeskommunen er som premissleverandør for næringslivet, nå med enda flere virkemidler enn før.

Så skal man hoppe på blendende tilbud og utnytte farten i «vinduet» – eller ha is i magen?

– Jeg har fått presentert gondolprosjektet, og må si jeg synes det er fascinerende. For det første er det en attraksjon i seg selv, som et supplement til Spiralen. Jeg ser også at investorene gjør det for å realisere boligutbygging, og det vil ikke jeg mene noe om, bystyret får vurdere om det egner seg. Får de næringsgrunnlaget til å bygge, synes jeg det er kjempebra. Så pragmatisk er jeg.

Også håndballarenaen hadde Kjølstad sett før den ble vist i formannskapet.

– Buckhardt har gjort lignende ting tidligere, han står jo for eksempel bak hotellet med kulturhus i Tønsberg. I min tid i Røyken kom han med forslag om å få bygge skyskraper på en tomt i Slemmestad, med offentlig virksomhet som bibliotek og geologisk museum i de nederste etasjene.

Planene ligger fremdeles bare i startgropa.

– Styrken hans er som han selv sier at han finner løsninger ingen andre har tenkt på. Tomta var en gammel fylling som ingen så som noen ressurs, men da han fikk sine folk til å se på det, ble den til en park rundt et høyhus, sier Kjølstad.

– Så er det viktig at ingen forfordeles? Skal man si nei til en god idé, fordi andre ikke har en?

Frykten for sentrumsdød

I en debatt på Drammensbiblioteket sist uke hevdet arkitekter og utbyggere at tydeligere rammer og krav til kvalitet må komme inn for å unngå at flere gater lukkes inne av massive blokkvartaler, og flere i publikum uttrykte uro for at særlig Bragernes strupes, allerede før bybrua skal stenges.
– Jeg er enig i at det fra kommunens side bør stilles strengere krav til liv i sentrumsbygg – kanskje handler det om å bli strengere på håndhevelse? I både Spikkestad og Slemmestad krevde vi i min tid høye førsteetasjer. Og om de etter et par år kom og slet med å leie ut, så kunne de heller få dispensasjon til å leie ut som leilighet i et par år.
Formannskapets byggesakshåndtering kan også irritere næringslivstoppen.

– Når de stopper Terje Stykket og Vestaksen Eiendoms spennende prosjekt som Upstream, bygget i tre og med et utrolig spennende innhold, utifra formalia, bidrar de ikke til sentrumsutvikling.

I saken som ble behandlet i formannskapet i november, hadde administrasjonen innstilt på et ja, men politikerne sa nei. Kjølstad minner om at FMC i sin tid så på lokaler i Drammen, og ønsket 12.000 kvadratmeter – de endte i Asker.

– Her sa politikerne nei til 11.500 godt løste kvadratmeter. Ønsker vi vekst, må vi også tillate lokaler som kan ta imot veksten.

Vestaksen Eiendom var selv overrasket over å få tommelen ned, da formannskapet behandlet Upstream-prosjektet i november i fjor.
– Det er politikerne som setter rammen for hvordan en by skal utvikle seg. Avgjørelsen i dette prosjektet var overraskende og skuffet oss. Samtidig må vi ha forståelse for at det ikke er ønsket denne type utvikling på dette stedet nå. Vi håper å kunne realisere prosjektet når forholdene ligger til rette for det, sier Morten Hotvedt i Vestaksen Eiendom.

– Skyter ned for fote

«Her følger en kronikk som jeg håper avisen kan ta inn (...) Vi tar gjerne et møte for å diskutere hvordan vi sammen kan spille hverandre gode – slik at Drammen vinner «kampen om Østlandet». Slik innledet Kjølstad følgebrevet da han i januar sendte inn en kronikk til Drammens Tidende. Avisa har i en serie artikler satt søkelys på det som framstår som svake resultater, trass i store og mannsterke satsinger på å selge inn Drammen som attraktiv adresse for bedrifter og organisasjoner med arbeidsplasser i.

DT-redaktør Kristin Monstad svarte i en leder at du har utvist elendig rolleforståelse. Tar du kritikken?

– Jeg forstår veldig godt hva pressens rolle er, og det var ikke et forsøk på å kneble eller ikke ønske negative saker belyst. Men vi fikk henvendelser fra store virksomheter som hadde blitt oppring av med kritiske spørsmål rundt Næringsvekst 2020 – og selv om flere sa de ikke kjente seg igjen i framstillingen, og svarte med å invitere til å vise sine positive resultater, opplevde de at interessen for det ikke var der.

Han minner om at prosjektet, som kanskje har vært mest synlig gjennom reklamekampanjen #DrammenWorks, er satt i gang før hans tid. Inspirert av suksessen forløperen, Omdømmeprosjektet, hadde med formidling av stolthet og informasjon om «andungen» Drammen.

– Den store misforståelsen er at Drammen kommune på fire år pløyer 8 millioner inn hos oss, for at vi skal skape arbeidsplassene – det er overhodet ikke riktig.

Onde tunger sier kommunen har overlatt næringspolitikken til dere?

– Å si at Drammen kommune har utsourcet denne politikken til oss blir feil, det er en styringsgruppe som avgjør hvordan midlene i prosjektet skal brukes. Næringsvekst 2020 startet med et vedtak i bystyret, og Næringsforeningen ble i 2016 invitert inn i et spleiselag. 52 bedrifter ble hentet inn som var villige til å sammen legge to millioner på bordet årlig, det samme som kommunen. Drammen kommunes kontaktutvalg er prosejkteier, og i styringsgruppa sitter både representanter for kommunen, administrasjonen og fra noen av partnerne som har lagt kroner i potten. En prosjektleder og flere underprosjektledere er ansatt, og for vår del av driften er det avtalt et honorar på 500.000 kroner, sier Kjølstad.

Så – er det vel anvendt penger? spør han, og svarer selv at det er for tidlig å si.

– Å flytte store bedrifter fra en by til en annen betyr lange prosesser. Men kritikken som er kommet, rammer først og fremst bedriftene som ikke bare har puttet cash i selve prosjektet, men som også bruker utrolig mye tid på det. Ledere i Multiconsult, Svensson Nøkleby og COWI sitter i disse gruppene. Går man ut og skyter vilt på 30 stykker som går i møter, skyter man i realiteten næringslivet i Drammen ned for fote.

Men kan det ikke være bra å få luftet ut litt om ting gror for sakte?

– Det er ingenting i dette som ikke tåler dagens lys. En diskusjon om tiltakene som velges er de rette, ønsker vi hjertelig velkommen. Men å slenge ut at prosjektet er tull og at pengene skulle vært brukt annerledes, uten å peke på alternativer, er bare dumt. Da vil vi se at regionene rundt oss stikker av med de gjeveste virksomhetene.

– Bompenger ikke for evig

Byen rustes for en vekst man ikke lenger er like overbevist om, kan det virke som, og sentrumsnæringen roper om faren ved stengt bybru i tre år og på toppen av det bommene det er stor folkelig motstand mot. Hvilke farer ser du, og hva gjør dere?
– Ta handelen først, det er veldig reelt. Endringene i handlemønster er ikke typisk for Drammen, men gjelder alle norske byer. Men fordi vi ikke ønsker at det skal gå mer enn nødvendig den veien, er ett av tiltakene i Næringsvekst 2020 å stimulere sentrumshandel. Dette er konkrete prosjekter som Byen vår Drammen-lder Tom Søgård prosjektleder. Dette er tiltak vi støtter opp under - ta torgforskriften som er oppe til revidering, med mulighet for mer uteservereing: Alle gode tiltak som får flere til å bli og skape liv i sentrum er bra,

En politisk kraft vi ihvertfall ikke kjenner fra før, er det nye bompartiet. Hvordan kan det påvirke framover, tror du?

– Det kan få store konsekvenser om de blir store. Jeg må understreke at det er mange meninger om bomring også blant våre medlemmer. Men ta veipakkediskusjonen som gikk for noen tiår siden, motorveibrua, det har vært diskusjoner og masse bråk om alle store endringer. Men byen har stått i det og sett at det blir bra. Jeg tenker at det er litt sånn også med Buskerudbypakke 2 – det er et forsøk på å få til en positiv byutvikling. Bompenger som vi kjenner det i dag, blir ikke der for evig – men skal man vente på den neste løsningen går kanskje toget og man mister muligheter, sier Rune Kjølstad.

Tror H snur om bru

Styremøtet nærmer seg, og han retter på slipset. Han har behov for litt balanse i bildet.

– Menn er i mindretall her, bare tre av 14 ansatte – og vi har kvinnelig styreleder. Vi har ansatte fra Øst-Europa og Asia. Så helt uten mangfold er vi ikke.

Hva tenkte du da du sa ja til jobben?

– Da jeg leste om denne muligheten, pirret den meg. Det er ikke mange jobber som denne der du så til de grader får være med å utvikle regionen du er en del av. Og selv om jeg er en mann i femtiårene, at jeg har vært politiker og jobbet som konsulent, hadde jeg altså aldri møtt Ragnhild Haaning eller noen av de andre i styret før, og jeg har ingen tidligere relasjoner til Næringsforeningen, utover at jeg en gang jobbet i et firma som var medlem. Så da har jeg konkurrert om den og de må ha ment at jeg passet best, sier han.

Det morsomt å se hvordan byutviklingsspørsmålene fenger drammenserne for tida, synes Kjølstad.

– Ta gangbrudiskusjonen – det var da vi ble så tydelige, at det begynte å skje ting.

LES BEKYMRINGSMELDINGEN FRA NÆRINGSLIVET HER.

Kjente du på makta i det du leder?

– Jeg tror jeg fikk det til å gå opp for noen at man ikke hadde sett helt hva som lå i premissene for sentrum da de sa nei til å utrede gangbru videre. Det vil overraske meg mye om de ikke vurderer å likevel innlemme en i alternativet når det de faktisk skal behandle kommer på bordet. Når jeg går over bybrua møter jeg hundre stykker i slengen på vei fra toget. Jeg tror ikke noe på at alle de skal sendes omveien om Ypsilon.