Lager internasjonale lærere

Klassen på 30 elever fra 13 land, inne på et rom ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) i Drammen, deles inn i grupper. Alle snakker engelsk, for de kommer fra så vidt forskjellige land som Somalia, Singapore, Finland og USA. 10 av dem er norske.

De er bare det andre kullet som er tatt opp ved det fireårige bachelorprogrammet for lærere ved internasjonale skoler. Noe tilsvarende finnes knapt i hele Europa.

Franske Pascale Mompoint-Gaillard og Charlot Cassar fra Malta har jobbet med lærerstudentene i tre dager. Dagsavisen Fremtiden får overvære noen fysiske oppgaver. Gruppene skal hele tida holde i hverandre – og til sammen rekke tvers over klasserommet, fra vegg til vegg. Én av oppgavene lyder: «Nå skal bare hendene være i gulvet!».

Én student er inne på løsningen. Han setter beina i veggen og hendene i gulvet. Prøver å få resten av gruppa til å følge opp, ved at nestemann på gruppa legger beina på skuldrene hans og hendene i gulvet – og så videre.

Men studentene har nettopp startet på ITEPS (International Teacher Education for Primary Schools), og føler ikke de kjenner hverandre så godt ennå. Noen av jentene har skjørt på seg, hvorav to muslimer, og de mener stillingen som foreslås ville ha blitt en smule for intim.

Løsningsorienterte Pascale påpeker at det bare er tre jenter med skjørt, og bare én på hver av gruppene, dermed kunne de med skjørt ha stått med beina mot veggen.

Praktisk tilnærming

Aktiviteten blir etterpå gjenstand for samtale og debrif.

– Det er helt klart internasjonale forskjeller – på hva som regnes for grei avstand – og hva som er for intimt. Likevel skal vi huske på at vi har lett for å forstørre forskjellene, og minimere likhetene, mellom «oss og dem». Denne oppgaven er fullt overkommelig – bare vi tør å stole på hverandre, forklarer Pascale.

Hun er til daglig bosatt i Strasbourg, der hun er pedagogisk konsulent for Europarådets Pestalozzi-program. De besøker lærerskoler i hele Europa med sitt intensivprogram i Pestalozzi-pedagogikk. Målet er å øke lærernes interkulturelle kompetanse og skape bedre kår for demokrati og fred, til tross for religiøse og kulturelle forskjeller.

Det var HSNs forsker og lærer Tony Burner, som fikk de to seminarholderne til lærerutdanningen i Drammen, etter at han selv deltok på et Pestalozzi-kurs på Malta i våres.

– Det handler om å lære ved å gjøre forskjellige aktiviteter – og alle lærerne ved programmet her er også med, slik at vi lærer samtidig. Sveitsiske Pestalozzi la vekt på at både hode, hånd og hjerte burde involveres i læringen, siden man skulle engasjere hele mennesker, forteller Burner, som mener denne tilnærmingen er helt i tråd med Ludvigsen-utvalgets vektlegging av fysisk handling og aktivitet i framtidens norske skole.

Forbi fordommene

– Jeg tror det vil bli mange flere internasjonale skoler framover, og ettersom verden «blir mindre» vokser behovet for lærere med interkulturell kompetanse, sier norske Anine Samsøe Asplund (24).

– Alt starter jo med barna – og hva vi lærer dem, skyter Leo Stott (22) inn.

Han har engelske foreldre, men vokste opp i Singapore – og gikk selv på internasjonal skole der.

Begge to har tidligere jobbet med teater og setter stor pris på seminaret med Europarådets utsendte. De synes de har lært mye om seg selv i løpet av de tre dagene.

– Kanskje spesielt en øvelse som handlet om merkelapper. Vi fikk alle en lapp på ryggen – der det sto hvilken egenskap som definerte oss – og så skulle alle de andre behandle oss deretter. Det var helt rart hvordan alle med negative egenskaper ganske fort gled inn i rollen, selv om de ikke selv visste hva som sto på lappen, bare på grunn av behandlingen de fikk, forteller Anine.

Hun har først og fremst søkt seg til denne spesielle utdanningen fordi hun kan søke jobb over hele verden.

Leo har allerede jobbet som vikar på internasjonal skole hjemme i Singapore, og så tydelig behovet for å overkomme kulturelle motsetninger.

– Når en kinesisk gutt ikke vil være nær inderen, fordi han har lært hjemme at indere er skitne – siden de spiser med hendene, er det fint å ha kompetanse på dette feltet. Det hadde vært lett å stemple kineseren som rasist, og bare unngå problemet ved å skille de to. Men da hadde vi ikke kommet noe videre. Verken ungene eller jeg.